...eller, på toppen av Elgseter i alle fall.
Telenor har gitt beskjed om at i juni mister vi kablet nett. Det er jo et stort problem for oss, siden det ikke er mobildekning her... Telenor har vært hos oss i dag (tirsdag) og kablet og montert mottaker. Dessverre fikk han ikke inn signaler. Han kommer tilbake med flere duppedingser, men inntil videre må vi prøve litt selv også. Heldigvis er det en stund til juni, vi får håpe det løser seg.
Vi jobber ikke sene kvelder i disse dager. Gunnar disket opp med te og påskehare på verandaen da jeg kom hjem, og her ble vi sittende i et-par timer. Herlig!
En liten tur opp til Storkletten rakk vi på søndag innimellom jobb. Og de to timene, de var gull verdt. En kan virkelig ikke be om så mye mer når sola varmer og snøen bærer (over alt!)
Se, så fint! Helt nydelig! Kjenn så godt! Moro! var omkvedet. Skikkelig påskestemning i fjellet bare noen hundre meter fra hytta. Vi gikk rett opp slalombakken og fulgte traseen i bjørkeskogen innover, opp til østsiden av Storkletten og så gul sti tilbake til slalombakken igjen.
Påskemattradisjon fra Langset. Tradisjonsbæreren er borte i år, da ble det ekstra naturlig å minnes Torstein med et klassisk påskemåltid for oss.
Råtten snø, mangelfulle spor, så det ble med en runde bortom fella.
Det blir ikke mer moro enn en lager selv... Siste skoledag før ferien tok påskeharen og påskekyllingen en tur innom skolen. Diverse ROS-runder hadde krevd litt justeringer på planene, men vi gjennomførte!Med en avdelingsleder i karantene og en i undervisning, ble det rektor og en avdelingsleder som tok runden. Det er utrolig hva outfits fra Nille kan gjøre, dagens barn er ikke så storforlangende som mange vil ha det til. Litt tull og fjas og en skum-påskehare (individuelt innpakket må det jo være i disse tider), og store og små hadde en super dag.
Det var forøvrig en elev som var litt usikker på om det kunne være den ekte påskeharen, for hen hadde nemlig sett litt hud... (neste år blir det vanter)
For de som lurer på hvordan det går med Bajsepus: her er beviset! Etter at han gjorde fra seg inne, har det ikke vært et alternativ med husvisitt igjen. Han ble selvsagt, slik katter blir, fornærmet over det. Men maten vår spiser han da, rikelig! Og han er stor og god, så han har på ingen måte lidd noen nød. Nå er fôringsplassen hangaren, og i forrige uke fik jeg til og med lov å se på at han spiste. Alt vel med andre ord!
Noen dager er skapt for latskap, dette var en sånn en...
Da holdt det med en tur til krysset. Viktig å gi seg lov til litt ro innimellom også.
Trugetur er alltid en god ide! Med strengere coronarestriksjoner igjen, har også tanken om en lightversjon av Camp Corona krøpet frem i løpet av måneden... Fjorårets camp skal få ligge i fred, fylt av vakre minner, pr. nå er det alt for sårt for meg å dra opp dit igjen med en mindre i alle fall. Så, hvor skulle vi dra? -Gunnar hadde aldri vært oppe på åsen bak Svarttjern før (jeg har vært der mange ganger, når en trener på elg, har det nemlig lett for å ta seg en tur oppom der...), så da dro vi dit da, Barlindåsen heter det der. Og når en kommer opp på toppen og ut på kanten der det bikker utover mot Lomma, Guribysaga og Greinehytta. Dette er definitivt et sted å kunne campe utover våren, passe langt hjemmefra. Det ble middag på bålet, speiding og litt lesing før vi kunne vandre hjemover igjen.
Vi krysset Svarttjern, men gjorde det med god avstand, i tilfelle isen var lunefull
Elgen hadde gått foran oss langs kanten
