Etiketter

butikktips (50) Elgseter (291) Ferie (110) hund (754) Hverdag (401) interiør (107) jakt (199) Jul (247) Krokskogen (215) mat (409) Matauk (60) new York (145) oppskrift (171) Reise (198) restauranttips (121) Salat (12) Saus (9) suppe (7) Tilbehør til vilt (6) Tips (46) Viltoppskrift (12) vinterpalasset (244)

onsdag 31. august 2022

Strømtiltak

 

Det rigges for montering av solcellepaneler på taket. Selvsagt er det både to ødelagte paneler og forsinkelser på montering, men det er nå i gang, om ikke annet

Tirsdagsyoga

 

Pernille og jeg har begynt å gå på yoga på Vest Helse sammen (samme sted hvor jeg bruker fysioterapeutene) på tirsdager. Gøy, hyggelig og då tvinges jeg tidlig fra jobb! 

Godt selskap

 

Hvor søte er vel ikke disse reinene som jeg har fått av en medarbeider? 

Godt selskap i vinduskarmen foran pulten min

Lunsjdilla

 

Jeg har lett for å bli fort lei av retter som gjentas for ofte (i motsetning til Gunnar som kunne spist det samme hver dag i ukevis). Heldigvis har jeg en lunsjrett som kan gjentas over tid. Og etter sommeren har det vært det samme hver dag til brunsj (jeg prioriterer søvn foran frokost). 

1/2 boks mager cottage cheese, 1 boks 0% yoghurt, en liten neve frokostblanding, toppes med bær (vanligvis blåbær) og/eller frukt. 

Det blir ikke enklere og metthetsfølelsen varer til middag. 

tirsdag 30. august 2022

Siste jaktdag

 

Søndag, et år etter siste bukkefall, ble det jammen rein igjen. 
Dagen startet til normal tid: uke 06.00. Rett nord for Veslesølen har det samlet seg mye rein, og vi går inn fra flere hold. Dette er ikke så langt fra vei, så det tar ikke lang tid før det er flere i området. Det blir nærkontakt, og jeg observerer at det er en ok bukk inne i flokken, den stikker seg ikke ut (og med flere jegere i området, er det ekstra mye å passe på). Etter hvert blir den bukken jeg hadde sett historie også (og det viste seg at den var mindre enn hva jeg først hadde trodd), og bukken slår utover mot skogen. Siden vinden nå har stått fra nord i et døgn, så flere småflokker (også med bukker) kommer trekkende og slår seg med den store flokken, de blir mange hundre dyr der de gjemmer seg unna i skogen mot Sølensjøen. Ved Mefurua blir de observert av mange, før de raser videre mot Fiskevollen. Jeg er innpå dem ved et tidspunkt inne i skogen, og observerer en bukk jeg liker godt. Da øker selvsagt motivasjonen for å følge opp saken... De drar videre og å lete etter rin i skog kan oppleves litt nyttesløst innimellom. Etter å ha ruslet rundt med ørene på stilk, kjenner jeg meg tom og bestemmer meg for å fylle opp lagrene med mat og drikke, men i det jeg finner en plass jeg skal til å sette meg ned på, skimter jeg en bevegelse langt borte i skogen. Da må jeg bare løpe opp på en fururabb, lage anlegg av sekken og håpe på det beste (at det kommer noen mot meg...) Og det gjør det! Flokken beiter, og beveger seg effektivt fremover, men ikke tett som en ost (som er et lokalt begrep for å beskrive en godt samlet flokk). Og så ser jeg bukken, og bestemmer meg raskt for at det er den jeg skal følge med siktet, om den får et sekund uten dyr på sidene, skal det skje. Og det skjer, i det flokken svinger opp til høyre, tar bukken det ene skrittet for mye frem før den følger de andre opp, og det blir bukkefall. Så begynner jobben: vomming, trilling (unormalt kort å frakte ut i år da), lemping på bil (I underkant av hundre kilo er tungt nok å få oppå planet, selv med hjelp). Så går turen til Åkrestrømmen for å veie (91,3 kilo med hode, føtter og skinn blir ca 72 kilo slaktevekt, det er en fin bukk i dette området) og ta CWD-prøver. Så går turen opp til Øvre igjen, for å levere til slakt (og får flådd der, så slipper jeg unødig forurensning av kjøttet, det er jeg veldig takknemlig for), og så over Hanestadkjølen og til Atna for å levere hodet til mamma som tar det med videre til Jan for montering. Til uka må det bli en kveldstur til Øvre igjen, for å hente hjem maten. 
Å være dame og jakte stor bukk kan nok virke litt korttenkt, men jeg vet at jeg klarer meg selv om jeg må, for det er mye vilje inne i denne kroppen. Samtidig er jeg utrolig heldig, og har fått så mange fine, snille og hjelpsomme mennesker i livet mitt her oppe, og jeg er evig takknemlig for alle som hjelper til og bidrar med ulikt. Det gjør at jeg rekker jobb på mandag, selv om jeg skyter på søndag, for å si det sånn. Det gir også utrolig stor glede å kunne dele sin egen glede med andre, og selv om reinsjakt er individuell, er det fantastisk å være en del av et fellesskap med medjegere også som bare vil en vel og jubler sammen med deg når du lykkes, og som jeg vet at også hadde stilt opp om noe ble vanskelig. 
Reinsjakta gikk fort i år, 28.8. er rekordtidlig felling for meg. Men heldigvis får jeg være med som jegerfølge om to uker igjen, det gleder jeg meg til!

Flokken vil jo egentlig videre nord, men kvier seg for å krysse Fiskevollveien, derfor løper de hvileløst omkring. Det gjør det lett å se rein denne dagen, men vanskelig å skyte, siden å gå tett i tett er en veldig effektiv forsvarsmekanisme

Har nettopp sett flokken i skogen. Sitter her og lytter til at de forsvinner mens jeg nyter solen. Men, jeg har sett en bukk jeg vil ha, og da nytter det ikke å vente på at den skal komme tilbake, da er det kun å ta i bruk apostlenes hester som duger...

Ei spurvugle viste vei inne i skogen, følte meg litt som Askepott i Tre nøtter for Askepott... For...

Der datt den! Det er alltid en god følelse når alt går bra. 

Kjempefornøyd med denne bukken!

Det obligatoriske bildet med geværet

Fornøyd jeger! Gliset går nesten rundt.

Jeg er veldig fornøyd med geviret! Heldigvis har jeg Jan å levere det til, så det får in fin montasje. Dette er et av de beste jeg har, så det blir nok en aldri så liten omrokkering i stua på Vinterpalasset

Lørdagsjakt

 

Andre jakthelg. Etter laaang tid med sønnavind, skulle vinden snu på morgenkvisten, og når reinen her får muligheten til å stikke nordover går det fort. Visste at det harr vært mye sørøst de siste dagene, og dermed var det mye rein sør for Sølenmassivet. Når vinden snudde fra nordøst lørdag morgen, ville det komme rein rundt Sølenmassivet, og en del ville garantert komme mellom Sølen og Sølensjøen. Derfor lot vi vekkerklokka ringe litt senere enn normalt denne morgenen, og dro ut åtte, mellom Rendalssølen og Sølensjøen. Litt forbi Nordre Sølen, ble det post, og vi satt i timevis med kikkerten. Ventet, kikret, ventet. En liten flokk passerte helt opp mot steinrøysa, ellers var det stille. Vi fikk inn et tips om en liten flokk i Veslesølen, og da termosen var tom, beveget vi oss i den retningen. Mange kunne se flokken, men ingen gikk på, så vi bestemte oss for å gjøre et forsøk. Vi hadde for øvrig også sett noen dyr helt på toppen av Sølen, så de sjekket vi ut etterpå. På vei ned igjen, møtte vi på nok en flokk, og der var det også med en type som kunne defineres som storbukk, da fikk beina fart! Jeg mistet dem først, men fant tilbake til dem, bukken var i minste laget så tidlig i jakta så den fikk gå. Men jeg fikk en veldig fin jaktopplevelse, da jeg kom i perfekt posisjon med tanke på vind og de kom veldig nær uten å ense at jeg var like ved. 
Dagen ble avsluttet med vakker soloppgang og tilbake ved bilen litt over ni. 



Gikk ut fra Revehiet. Fulgte stien som går på østsiden av Sølenmassivet sørover 

Selv om temperaturen, etter forholdene, var god, ble det etter hvert friskt å sitte stille. Da er det kjekt å finne flere lag i sekken

Vandrende jeger, Hilde og jeg holder oss høyt i terrenget på vei mot Veslesølen

Speidende jeger

Jeger og bytte. Vi kom tett på flokken, for å si det sånn. De hadde nemlig begynt å bevege seg så smått sørover da vi nærmet oss, og plutselig hørtes lyder og vi måtte bare kaste oss ned. De hadde ikke været av oss, men skjønte at de to steinene var litt unaturlige, så de dro på utover... Det var simler og kalver som stakk ut, men ingen småbukk, som Hilde skal ha

...ikke så langt unna geværpipa mi heller...

Vi tok en sveip opp på Veslesølen for å se etter dyrene vi hadde sett mot himmelsynet. Vi bråmøtte dem over en kant også, men det var bare simler og kalver, så de fikk løpe lykkelig videre

Nederst i skyggen stikker dagens siste flokk av og klokken har passert åtte, så da er det bare å tusle til bilen igjen

Det er fint i Rendalsfjella. 

fredag 26. august 2022

Paifyll

 

Nå må du kjøpe moreller for å gjøre klart paifyllet til vinteren! Vi anbefaler oppskriften vår til alle som liker kirsebær! Lag en Damn fine Cherry Pie av sommerens siste moreller

Plommer

 

Merker at det blir høst til uka nå

torsdag 25. august 2022

Mandagstur

 

Alltid godt med kveldstur, sånn vi alltid har på hverdagene

Første skoledag

 


Heseblesende men utrolig hyggelig dag! Og i år kunne vi igjen starte dagen med fellessamling, for første gang på tre år!  Tradisjonen tro kunne jeg like gjerne gått hjem og lagt meg når runde to var gjennomført, da er ballongen lufttom, alltid. 
Blide mennesker og gode tilbakemeldinger gjorde dagen! 

Det dukket opp en løveklipt katt på runde en, den kom også gjennom den magiske skoleporten og ble skoleelev 


Senga er hjemme!

 

Hentet med siste rest dem hadde stått på Elverum siden sommerferien. Oppi senga lå også noen godbitrester, gjett om Svipp ble glad!?

21.8.

 

Godværsdag i fjellet! Først noen timer i Øversjøkvølvet igjen, så seks flokker som var på vei sørover og forbi (hvorav den ene hadde med seg en liten småbukk). Etter at aktiviteten hadde roet seg, gikk ferden videre til Fuggdalsveien. Sønnavinden hadde dratt det meste av rein ditover. Vi gikk til Stormyra for å «ta imot» noen av flokkene vi hadde sett lenger nord, men ingen ville komme til oss. Så gikk vi utover Kjesaråsen, stille der også. 20.15, på vei hjemover, så vi en liten flokk, men, klokka åtte er jaktdagen slutt, så det ble bare å studere dem (ingen storbukk der heller) og fortsette reisen hjemover. Nok en fantastisk dag i fjellet var over. 

En av seks flokker som passerte Øversjølkvølvet

Rein i kikkerten! 

Fornøyd simlejeger

Forflytning i bil, fra midtre til søndre vei

Svart hav 

Far og datter

Da det regnet, oppdaget jeg plutselig at grusen på Jotveien er rosa! 


onsdag 24. august 2022

Lørdagstur

 


Sopp til alle måltider

 


20.8.20


Første jaktdag, og stor flokk ble observert øst på Tannvoltangen på vei ut. De var på full fart nordover og jeg møtte dem derfor raskt. Ingen dyr for meg der. Men, så flere småflokker da jeg brukte noen timer med kikkert. Etter en tur i Akshaugen bar det sørover til Mistdalen og Øversjøkvølvet. Observerte og var etter rein flere ganger, men ingen ting som var aktuelt for meg enda (helt normalt at storbukkene holder på med sitt i starten av jakta), men naturopplevelsene var fantastiske! En nydelig første jaktdag, høsten 2022! 




Himmelsk lys

Det gode liv, øst for Tannvola

Øversjøkvølvet

Fint å treffe flere reinsjegere! Vi fire skal alle ha ulike dyr. Det er derfor helt supert å henge litt sammen, ingen konkurerer med hverandre. Kalv, simle, liten bukk og stor bukk

Reinsflokk ovenfor oss… What to do? 


Reinsjakt kan også være et samarbeidsprosjekt. Det vi så var en ren fostringsflokk og dermed ingen ting for meg. Derfor satt jeg igjen med kikkert og radio, mens to postet mens en gikk opp på baksiden (via det dype bekkefaret, da kaster trekken bedre slik situasjonen var) for å få bevegelse på dyra. det ble ikke resultat denne gangen, men uansett spennende! 

Optikk må det være på reinsjakt. Fra venstre: avstandsmåler (Leica), håndkikkert (Swarowski) og speiderkikkert (Zeiss)

Hadde hørt om dyr på Sandnupen, så tok en tur dit…

Og jammen fint jeg ikke en flokk! Gryntingen kunne høres på god avstand. Jeg var heldig og hadde perfekt vind.  
Det var en fin liten fostringsflokk, som jeg kunne ligge i ro og studere mens de passerte. (Bildet er tatt gjennom håndkikkerten)