11.9.26

 

Soloppgang og jeg er klar for reinen fra Spekedalen! 

God posisjon med god kikkert. Ser store områder nordover

Og det dukket opp flokker i kikkerten. Og de kom der jeg satt. Men så tidlig på morgenen går de gjerne veldig spredt og beiter, og det gjorde denne flokken da den nådde meg. Jeg var i god posisjon til å skyte tre ok storbukker, men lot dem alle gå. Jeg ville vente på noe større. Da sjansene var spilt, fikk jeg det plutselig over meg: hva om jeg ikke kom i bedre posisjon de siste dagene? Men gjort er gjort, nå var det bare å lage seg gode situasjoner. 

PS. Om det hører passivt ut å vente på at reinen kommer, så handler det i disse tilfellene om at reinen er på trekk mot vinden. Reinen er veldig var på menneskelukt (det er derfor det innføres store restriksjoner rundt om i landet for tiden. Reinen er var på lukt, og endrer atferdsmønster når den blir stresset av menneskers nærvær). Så når de trekker, er det veldig viktig å ta det med ro og spre minst mulig av mine dufter. Finne en god posisjon og satse på den. Jeg sitter som regel inntil en stein, så fanges minst mulig av lukten fra meg opp av trekken 

Flokk nummer to kom også. Men de været menneskelig aktivitet og klumpet seg sammen før de trakk vestover. Denne simla brøt ut og løp bakover. Hun lette nok etter kalven sin. 

Jeg fulgte på flokken et godt stykke. Var i noen nesten-situasjoner. Men tok ingen sjanser. Det blåste voldsom også, så skudd på lengre hold var uaktuelt. Uansett fint når flokken plutselig befant seg under enden av regnbuen. 

Utover morgenen kom det flere jegere til, og flokken ble lei og skar nordover igjen, medvinds. Det er jo ikke noe det gjør lenge, uten trekken i nesa har de ingen kontroll på omverdenen. Men når de gjorde det nå i en presset situasjon, var det bare å la dem i fred i denne omgang.

Det kom trekkende to flokker til.., 

Som for de fleste ville dyr: på dagtid hviles det… Så da er det bare å legge seg ned og vente… 

De kom en flokk til og dro med seg den hvilende gjengen. De kom forbi der jeg ventet, men jeg fikk ikke noe klart skudd på noen av storbukkene. Jeg fulgte dem ganske langt etterpå også. De var da ikke veldig stresset, så de gikk ganske spredt og beiter, og siden jeg snek meg etter bsk, hadde de ikke vær av meg. Så med litt flaks, kunne det blitt, men nei.  De hadde tenkt å krysse veien og dra videre sørover etter hvert, men der var det godt med jegere, så de trakk nord og ventet på mørket før de skulle dra videre på vinden. Jeg syntes dette bildet ble så fint. 

12.9.25: Jutulhogget og Møregga

 

Plutselig var jakten over og vi hadde litt tid til overs for å kunne gjøre noe sammen fra Vinterpalasset! Vi trengte å handle inn litt  litt mat, så en tur på butikken måtte vi. Undertegnede hadde fått så lyst på middag da hun passerte Hanestad vertshus dagen før, så ble middag på vertshuset også en del av dagens plan. Og når vi først var i Rendalen, ville vi gi hundene muligheten til å løpe litt fritt, då Moregga hundepark ble en del av planene. Og da jeg spurte Gunnar: «har du egentlig vært ved Jutulhoddet?» og svaret var nei, måtte vi jo dra dit også. 

Undertegnede var fortsatt tidsskadet etter reinsjakta og våknet før klokka var seks, så vi rakk frokost og kom oss av gårde gryende tidlig til oss å være

Svipp var storfornøyd med å kunne få fotkos fra to kanter på morgenen

Så var vi i gang på Møregga, det er så bra det! 

Svipp og Laika var veldig nysgjerrige på hundegårdene som er på utsiden av gjerdet der

Det går unna!

Så var vi ved Jutulhogget. Vi gikk ut både på utstikkere som er midt i revna og det offisielle stoppet i enden.  Her ved det øverste stoppet. Her valgte vi nemlig å vente med hundene «på land» og så gikk vi en og en ut på utstikkeren, for der er det stedvis smalt og bratt nok (og der er det ingen gjerder  for å si det sånn)

Sett fra enden

Jutulhogget erforøvrig et veldig fint sted å stoppe for en venstrekjøring om en kjører bil på Rv3! Dette utkikksposten ligger bare et par minutter fra riksvegen. Det er 50-100 meter å gå til kanten fra parkeringsplassen her

Mot Rendalen 

Det var faktisk Rendalsjutulen som gravde ut Jutulhogget. Han var nemlig så misunnelig på Glomma, som rant i nabodalføret, og ville ha elva over til seg. Da Glomdalsjutulen oppdaget hva som var i ferd med å skje, kastet han øksa si på Rendalsjutulen, som da falt død om og dermed aldri fikk fullført prosjektet sitt. 

Andre mener at Canyonlands oppsto under istiden og nedsmeltingen av innlandsisen for 10000 år siden og at det da ble dannet ei elv som grov seg frem. 

Folk må få tro hva de vil for meg, men jeg tror nok helst at det var noen mektige jubiler som holdt til oppi her

Jutulhogget er faktisk Nord Europas nest største canyon 

Blåbæra var virkelig fine nå! Vi angret på at vi ikke hadde tatt med nærheter og spann, men løste det med å spise oss hele veien tilbake til bilen! 

På Hanestad vertshus koste vi oss med lasagne, slik vi pleier å gjøre. Den er så god der! 

Gunnar måtte kjøre tilbake til hytta for å rekke et møte, men vi tre andre gikk stubben fra Hira og tilbake i regnet som kom. Fine høstfarger i fjellet nå! 

10.9.25

 

Dette ble en skikkelig morsom dag på reinsjakt! Så mye rein , flokk på flokk kom ned i den sørligste delen av terrenget! Fra morgengry til solnedgang var det rein å se. Siden det er ei dyp revne i terrenget her og fylkesveien krysser på den andre siden av revna, er dette et sted hvor reinen stopper opp, de kommer seg ikke videre sørover. Så da blir det større sjanse for å få sett dem. Inne i skogen her er det mange små hauger og kuler, som en kan krype opp på for å komme innpå flokkene. De små flokkene slo seg sammen i løpet av dagen, da fellesskap er det smarteste rein kan gjøre for å føle seg trygge. Da klokka slo åtte, var det en flokk på 600 dyr som krysset veien, helt uangripelige, der de gikk tett i tett. 

Det ble som sagt én veldig morsom dag, det er alltid moro å se mye rein, og det ble kryping og åling og nesten 30000 skritt i terrenget. Det skjedde så mye at jeg rakk ikke mer en tre munfuller baguette og en kvart liter brus i løpet av dagen. På sånne dager får en testet hvor mye en egentlig orker også. Etter å ha «mistet» en flokk du har fulgt på, føler du deg sliten og tenker at nå trengs en pause, men så skjer det noe nytt og det er bare å kjøre på igjen. Det var ingen bukk i siktet som passet mine kriterier og stod fritt fra andre dyr, men «drømmebukken» fra mandag dukket plutselig opp midt i den store flokken på 600 som krysset veien klokken åtte. 

Så da var det bare å krype bak i bilen og håpe på nye muligheter dagen etter. 

Jeg kom fra Vinterpalasset denne morgenen, og på veien stod det elg og hilste på og minnet om at snart, er det elgjakt! 

Det viste seg å være to, ser du kameraten lenger bak? 

Her plukkes det kvitkrull for dekor både nasjonalt og internasjonalt. Det er jo lav, men refereres jo oftest til som mose. Ser du noen fine mosebilder på en eller annen vegg, er det veldig sannsynlig at råvarene er fra disse trakter. Norske Moseprodukter holder til på nærmeste tettsted: Åkrestrømmen 

Hvis du ser godt etter, ser du noen hvite rumper borti skogen. Jeg satte meg til på en elgpost på morgenen, og jammen dukket det ikke opp en flokk! Jeg hadde vinden i nakken, så måtte huke meg ned bak tyristojkene og vente. Reinen la seg til og slappet godt av en god stund, før de ble støkt av gårde av noen andre og dro videre

Posisjonen når en har rein foran seg. Være fokusert, høggandes stille og være klar når det du skal ha stikker seg ut av flokken med sikker bakgrunn

Elgposten

Reinen er så fin! 

Flokkene det er bilder av her, er små flokker uten skikkelig storbukk i. Derfor kunne jeg knipse litt fremfor å ligge klar med børsa 

En ny flokk på ei myr. Jeg krøp innpå, men konkluderte med at dyrene var i minste laget. Da ble det et bilde før jeg trakk meg tilbake igjen krypende. Det er viktig å prøve å unngå å skremme dyrene unødig, selv om du ikke lenger jakter på dem selv. Dette både av hensyn til reinen så klart, man vil jo at de ikke skal oppleve mer stress en nødvendig på grunn av jakt. Men også av hensyn til andre jegere, så kanskje de kan få sjanse på rein de skal ha. 

På tide å få seg litt hvile, det drar seg til nå, da blir det mindre rom for kos og mer aktiv jakting 

Reinsjakt 2024, del 3

Det ble en fin helg i Rendalen igjen. Første dagen tok jeg i sør, med tur til Kraggen fra Nydammen. Søndag satset jeg lenger nord, med utgangspunkt i Stonga, før dagen ble avsluttet i Misterdalen. 

Observasjoner av rein begge dagene. Lørdag var helt spesiell, da så vi en reinsflokk som ble jaget fra skanse til skanse av to ørner i Nupen i flere timer. 

Søndag kom jeg innpå en flokk, men det er for tidlig for «pinnebukk» enda, så de fikk gå. På slutten av dagen ble det «geriljakrig» rundt flymyrene og en tur opp Kjelåsen (hvor jeg skjøt i fjor), men uten å se noe mer. 

Klær og sko stod igjen på vaskerommet etter sist jakthelg, så da ble det reserveutstyret som måtte tas i bruk, derfor: røde sko!

Setervoll i soloppgang

Kraggen er et kjent utgangspunkt for en jaktdag i reinsjakta i Rendalen. Det er altså ei gammel tørr furu som på dialekt kalles kragg. Her er det god utsikt til flere fjell, store myrer og et sted hvor de har lett for å trekke opp til kvelds for eksempel. Hele lørdagen ble tilbragt ved siden av Kraggen. 

Hilde og jeg speidet til Nupen. Midt på er et område hvor det er veldig vanskelig å komme seg bort fra, på grunn av skrenter på begge sider og nedover. Innenfor det området var det reinsflokken ble drevet fra skanse til skanse va to ørn på jakt denne dagen. 

Solen er på vei ned, skyggene blir lenger og det er jakt i bare en time til. Det er på tide å ta fatt på turen tilbake til bilen. 

Søndag og en liten rein fortalte meg hvor jeg skulle sette meg (helt øverst på Stonga)

Vakre høstfarger

Te må til

Hadde flokken på under 100 meter, men bare "pinnebukker" som jeg kaller dem. Små storbukker og ikke aktuelle enda

Rendalssølen