12.9.25: Jutulhogget og Møregga

 

Plutselig var jakten over og vi hadde litt tid til overs for å kunne gjøre noe sammen fra Vinterpalasset! Vi trengte å handle inn litt  litt mat, så en tur på butikken måtte vi. Undertegnede hadde fått så lyst på middag da hun passerte Hanestad vertshus dagen før, så ble middag på vertshuset også en del av dagens plan. Og når vi først var i Rendalen, ville vi gi hundene muligheten til å løpe litt fritt, då Moregga hundepark ble en del av planene. Og da jeg spurte Gunnar: «har du egentlig vært ved Jutulhoddet?» og svaret var nei, måtte vi jo dra dit også. 

Undertegnede var fortsatt tidsskadet etter reinsjakta og våknet før klokka var seks, så vi rakk frokost og kom oss av gårde gryende tidlig til oss å være

Svipp var storfornøyd med å kunne få fotkos fra to kanter på morgenen

Så var vi i gang på Møregga, det er så bra det! 

Svipp og Laika var veldig nysgjerrige på hundegårdene som er på utsiden av gjerdet der

Det går unna!

Så var vi ved Jutulhogget. Vi gikk ut både på utstikkere som er midt i revna og det offisielle stoppet i enden.  Her ved det øverste stoppet. Her valgte vi nemlig å vente med hundene «på land» og så gikk vi en og en ut på utstikkeren, for der er det stedvis smalt og bratt nok (og der er det ingen gjerder  for å si det sånn)

Sett fra enden

Jutulhogget erforøvrig et veldig fint sted å stoppe for en venstrekjøring om en kjører bil på Rv3! Dette utkikksposten ligger bare et par minutter fra riksvegen. Det er 50-100 meter å gå til kanten fra parkeringsplassen her

Mot Rendalen 

Det var faktisk Rendalsjutulen som gravde ut Jutulhogget. Han var nemlig så misunnelig på Glomma, som rant i nabodalføret, og ville ha elva over til seg. Da Glomdalsjutulen oppdaget hva som var i ferd med å skje, kastet han øksa si på Rendalsjutulen, som da falt død om og dermed aldri fikk fullført prosjektet sitt. 

Andre mener at Canyonlands oppsto under istiden og nedsmeltingen av innlandsisen for 10000 år siden og at det da ble dannet ei elv som grov seg frem. 

Folk må få tro hva de vil for meg, men jeg tror nok helst at det var noen mektige jubiler som holdt til oppi her

Jutulhogget er faktisk Nord Europas nest største canyon 

Blåbæra var virkelig fine nå! Vi angret på at vi ikke hadde tatt med nærheter og spann, men løste det med å spise oss hele veien tilbake til bilen! 

På Hanestad vertshus koste vi oss med lasagne, slik vi pleier å gjøre. Den er så god der! 

Gunnar måtte kjøre tilbake til hytta for å rekke et møte, men vi tre andre gikk stubben fra Hira og tilbake i regnet som kom. Fine høstfarger i fjellet nå! 

Søndagstur til Kongens- og dronningens utsikt

 

På søndag tok vi turen til Kongens utsikt, og når vi først var i gang, sveipet vi bortom Dronningsns utsikt og hoppebasen for hangglidere og paraglidere også. 

Været var vått, men hva gjør vel det, så lenge man har noe varmt og tørt å komme inn i. 

Kongens utsikt kan høres litt langt og krevende ut, men det inntrykket kan raskt avkreftes. Det ligger halvannen kilometer fra Kleivstua, og det går fin sti dit. Den kan være våt i forbindelse med regnværsdager, og da er det greit å ha sko som tåler fukt og sørpe. 

Utsikten har overblikk over Tyrifjorden og Steinsfjorden og store deler av Hole/Ringerike. Navnet har det fått etter at selveste Karl Johan var her i 1832. Det ble bygd en plattform her bare tre år etter besøket, men slik den ser ut nå, har den stått siden 1880. Utsikten er sågar beskrevet av selveste P.C.Asbjørnsen i Norge fremstillet i tegninger i 1848, hvor utsikten står omtalt som europaberømt. 

Det var faktisk Karl Johan sin kone, Desiree, som fikk sin utkikkspost her oppe først, da hun var her i 1825. Dette ble Dronningens utsikt. Denne har grodd ganske mye igjen, og ble etter hvert utkonkurrert av mannens utkikkspunkt, men har i de senere år blitt ryddet opp, så det er et sted å gå til, like nedenfor Kleivstua. 

Plattformen for de som skal ut med hangglidere og paraglidere, kalles også Kronprinsens utsikt. Vi skulle ikke hoppe, men det er nå en fin utsikt herfra. 

På tur til Kongens utsikt

På Kongens utsikt

Dronningens utsikt

Kronprinsens utsikt

Brimi sæter

Mandag la vi ut på langtur for middag. Vi dro helt til Lom, for å spise noe av det beste vi vet: smeltet ost! Brimi sæter har vært mye omtalt de siste årene, med god grunn! Skråpåtå-menyen som serveres på loftet i fjøset er velsmakende, lokal og i en hyggelig ramme (lokalene, stev, felespill og historiefortelling). Så, to år etter forrige gang vi var der (da svingte vi innom på vei hjem fra vestlandstur), kjørte vi frem og tilbake samme dag. 

Vi rakk en liten tur langs Tesse med de små grei vi d og regn før maten, det gjorde godt og skjerpet sulten. 

Det koster 850,- for en fireretters Skråpåtå-meny, verdt hver ei krone både med smak og metthet.

Observasjoner fra besøket ser du under: 

Baksælabqkken, er ikke det i Rendalen østfjell da? Morsomt å se et kjent navn på nytt sted

Gulsildre

Luftetur 

Kuene venter på å bli melket

Og røsslyngen blomstrer

Butikken på Brimi sæter. Ikke hva som helst slipper inn i hyllene her. Mye godt og fint. I tillegg er det seterkafe her på dagtid med både vafler, påsmurt og pizza

Menyen

Sulten og spent

Som en liten appetittvekker: hjemmebakt flatbrød, pultost blandet med rømme og speket reinshjerte

Hjemmekinnet smør, naturelle og med urter (fra det lokale Aukrust urteri)

Fiskesuppe med fisk fra Tesse

Så kom osten! Vi synes den er kjempegod, midt i blinken til raclette. Smeltestativene er laget av den lokale smeden 

Første rett med ost, er salat. Kjempe frisk og god. Omkranset av forskjellig lokal spekemat

Så er det kjøtt! 

Kalv og ølmarinert svin, lokalt så klart. Serveres med poteter, kokte grønnsaker og soppsaus. Og ost for oss som liker det. 

Desserten avrunder måltidet. Denne gangen var det karamellpudding og jordbær, pannacotta med rabarbrasaus og sjokoladefondant med bringebærsorbet

Da takker vi for oss for denne gang, vi kommer nok tilbake og anbefaler videre på det varmeste! 

Besøk Brimi sæter sin hjemmeside her for informasjon om de ulike tilbudene og mulighetene for overnatting og bespisning. Og om det ser fullt ut til middag en dag, er det verdt å ta en telefon for å høre om de kan skvise inn en eller to til langs langbordet, det har vi god erfaring med. 

Det er også verdt å nevne at her får du spist deg mett, du får så mye påfyll du vil av både ost og kjøtt (og tilbehør til kjøttet), så er maten mektig, så det er begrenset hvor mye mer du orker, men tilbudet er der. 

Geiranger

 

Vi fikk et glimt av Geirangerfjorden også, det måtte selvsagt foreviges

Rørosmartnan 2019

 Alle burde besøke Norges koseligste by: Røros! Aller koseligst er det der på vinteren og når det er martna er det ekstra koselig i gatene der! Med god stemning, musikk, bål, mye håndverk (ikke bare det tradisjonelle martasrasket som du finner «over alt»), god mat og andre kvalitetsprodukter i tillegg til de koselige spisestedene, butikkene, verkstedene og omgivelsene du alltid finner der.
Fra 1854 har det blitt avholdt martna på Røros (etter en kongelig resolusjon), den åpnes nest siste tirsdagen i februar og holder på frem til og med lørdag. Det er verdt å få med seg åpningen, da kommer ca 80 forbønder, med hest og slede, inn på Malmplassen.

Bergstadens Ziir

Åhhh, så fine! Hvem kunne vel ikke tenke seg et par røde labber eller andre lobber?! 

Hos Lysgaard finner du keramikk både ute og inne. 

Det ble med en elgkopp på oss

 

Kjerkgata fra oven 

Koser oss med middag på kaffistugKaffestuggu, spellemenn i hver etasje og lokal mat på tallerkenene 

Desserten tok vi på 

Napoleonskake 

Fastelavnsbolle

Et godt tips på Røros er Soloppgangen, mye fint og godt. Både vi og mamma kjøper alltid med te derfra, de har flere egne teblandinger, og flere gode teer! Anbefales! 

De har mye kaffe også, for den som liker slikt, men har kan ikke vi gå god for noen kvalitetsgaranti.