Endelig helg, og vi tar turen ut! Lite å klage på, her oppe i høyden
tirsdag 31. mars 2020
Middag ute
mandag 30. mars 2020
Hjemmekontor
Det første som må på plass for å få gjort en jobb... Er omgivelsene. Så kan man konsentrere seg om det som skal gjøres. Fint å jobbe hjemmefra også, og heldige er vi som kan sitte i hver vår etasje uten å forstyrre hverandre i hverdagen!
søndag 29. mars 2020
Camp Corona
Da samfunnet begynte å stenge ned, og vi innså at det blir nok Krokskogen resten av våren, og det skulle ikke overraske oss om det blir sånn til over sommeren også. I tillegg har min rolle i perioder vært slik at jeg har vært nødt til å vokte mailen for å ta imot og distribuere informasjon døgnet rundt, og det har ikke vært mulig å være hjemmefra i mange timer. Da bestemte vi oss for at vi måtte gjøre noe positivt ut av dette, skape oss et lite prosjekt. Og ideen om Camp Corona ble født. Vi fant ut at vi må finne oss et sted i gangavstand hjemmefra, så man kunne ta seg små avbrekk fra jobben, samtidig måtte det være såpass langt unna at det ble en tur av det. Vi pakket med oss "grunnutstyr" i sekkene våre og gikk ut hjemmefra. I retning høyden, for det var et ønske om å få utsikt.
Vi fant noen elgspor og fulgte dem. Vurderte det som en god start, siden elgen gjerne trekker opp for å få oversikten. Vi fant først en fin plass, med god utsikt. Ikke noe flatt nok område for lavvo, men nydelig utsikt og trær for hengekøyer om ikke annet. Men, vi hadde god tid og tuslet litt videre, og 200 meter lenger bort fant vi det perfekte stedet. Åpent, "på kanten", flatt nok til lavvo, tær til hengekøyer og mye tørr gran. Vi hadde funnet vår Camp Corona!
Vi lagde godt underlag å sitte på av granbar, fyrte bål, spiste pølser, drakk te, hengte opp feste til hengekøye og koste oss. Begynte å planlegge så smått hva vi skulle gjøre og hva vi skulle ha opp etter hvert.
Så pakket vi sammen og tuslet hjemover igjen. Fant tilbake til stien gjorde vi også.
Dette blir et fint turmål fremover!
Oppover
Elgspor, vi stoler på at de viser oss veien til et fint utkikspunkt
Mye elglort i området. Her tror jeg det blir gode muligheter for nærkontakt med elg etter hvert
Første stedet vi fant... Men, vi gikk videre
Fin utsikt
HER! skal vi fyre mange bål fremover!
Pølser til middag!
Lakka ligger utpå pynten, akkurat som elgen, for å nye trekken som kommer opp
Te
Rydder oss sammen
Lakka er på vei hjem
Gunnar nyter solnedgangen på vei hjemover
Lakka løper som ei kule!
Og solen går sin gang
Koronatur i lavlandet
Lufte seg litt, måtte handle inn litt (vi satser på en butikktur i uka nå). Hjemme var det skøyteis over alt, så vi trakk ned i lavlandet. Mange som valgte å få tiden til å gå ved å gå tur, ja. Sola varmet og vi fikk handlet inn det vi trengte til kjølerommet.
Lakka sjekket ut bærkonseptet til veiene på Rykkinn (ref. Harald Eias innslag om stedet han kommer fra)
Endringer
Verden ble med ett veldig annerledes... Skolen ble stengt, vi gikk all in og fikk opp et alternativt tilbud allerede dagen etter, både med digital hjemmeundervisning og dagtilbud for barn til foreldre i samfunnskritiske nøkkelroller, det er vi stolte av å få til!
Hjemmekontor for oss begge. Lakka er glad for det, og gir litt kos i en kaotisk hverdag.
lørdag 28. mars 2020
Hjemreise
Søndagstur i ruskevær
Blå himmel og sol lørdag, ikke så mye på søndag. Vi tok fjellskiene fatt og satte kurset mot Storfjellsetra. Fin tur, men den ble effektiv. Det var ikke såååå viktig å dra frem termosen og sette seg ned denne dagen.
I etterpåklokskapens lys, er det vel bare å innse at dette ble denne sesongens siste skitur.
Bursdag!
I fjor var det surpriseparty på Elgseter, i år koste vi oss med mat og kaker i Mostua. Alle ble mette!
71 år 7.3.20
Lakka fikk med seg doggybag hjem til Vinterpalasset
fredag 27. mars 2020
torsdag 26. mars 2020
Dinner and a show
En hyggelig kveld med Kulturkomiteen: middag på Theatercafeen og forestilling på Nationaltheateret.
Theatercafeen leverte, nydelig mat, god stemning og mange kjente fjes i farten.
Forestillingen var Reform 97, og ut fra reaksjonene i salen, er jeg rimelig sikker på at 99% av alle som var der, den siste prosenten var kanskje en mann eller to som var tatt med hjemmefra. Definitivt verdt å se. Sårt, morsomt, pinlig (selvsagt møter man seg selv i døra, MANGE ganger) og gjenkjennelig. Helt personlig så mener jeg de kunne funnet en bedre avslutning, men altså, om du er interessert i skole og får mulighet til å se den: gjør det!
Altså, sjøkreps med kantarellsmør... Kunne spist bare det hele kvelden...
Og brått var det vinter igjen
Abonner på:
Innlegg (Atom)