Kulturkomitetreff

 Den siste sosiale aktiviteten jeg deltok på før nedstengning for to år siden, var kulturkomitetreff, da vi så Reform 97 på Nationaltheatret. På mandag kunne vi endelig treffes igjen! Det ble mat på Hasle Linie Gastropub og Mens vi venter på no’ godt på Nationaltheatret sin avdeling i Kanonhallen på Løren. 

Veldig kjekt å treffes igjen! 

God mat på Hasle Linie Gastropub! Vi bestilte fra bordene og menyen hadde noe for enhver smak. Enkel og god pubmat! 

For å kunne misunne han som satt hjemme, gikk jeg for fire oster, Gunnar sitt standardvalg på pizzarestauranter. Og denne var skikkelig god altså! 

 Et godt stykke, til ettertenksomhet over livet som raser avsted. En god dose morsomme replikker var det også. Linn Skåber og Ine Jansen leverte! 

Dinner and a show

En hyggelig kveld med Kulturkomiteen: middag på Theatercafeen og forestilling på Nationaltheateret.
Theatercafeen leverte, nydelig mat, god stemning og mange kjente fjes i farten.
Forestillingen var Reform 97, og ut fra reaksjonene i salen, er jeg rimelig sikker på at 99% av alle som var der, den siste prosenten var kanskje en mann eller to som var tatt med hjemmefra. Definitivt verdt å se. Sårt, morsomt, pinlig (selvsagt møter man seg selv i døra, MANGE ganger) og gjenkjennelig. Helt personlig så mener jeg de kunne funnet en bedre avslutning, men altså, om du er interessert i skole og får mulighet til å se den: gjør det!

Altså, sjøkreps med kantarellsmør... Kunne spist bare det hele kvelden...

Bysøndag

Ikke ofte det skjer, si. Men denne søndagen hadde jeg fått bursdagsgave, så Hege og jeg spiste god mat på Glör (anbefales på det varmeste, håper virkelig de overlever langvarig nedetid), som ligger rett ovenfor Folketeateret som vi besøkte etterpå, for å se The Sound of Music. Som forøvrig var en helt nydelig oppsetning! Anbefaler å skaffe seg billetter til forestillingene som er satt opp i august om du ikke allerede har fått den med deg.
Så en regnvåt og slapsete Oslosøndag ble fylt med varme og gode opplevelser, sammen. Godt å ta med seg inn i en ny uke!

Glör hadde en enkel men veldig god lunsjmeny. Vi bestilte det meste, og så tok vi det på deling. Anbefales på det varmeste!

Svanesjøen

Til bursdagen var jeg så heldig å få billett til Svanesjøen med Saint Petersburg State ballett på Folketeateret. Og det er jo så vakkert! Jeg har aldri vært på en oppsetning med Svanesjøen før, men er veldig glad for å ha fått det med meg. Også Gunnar mente at dette var vel anvendt tid (!).
Musikken er vakker (og toner alle har et forhold til), kostymene og scenen er vakker og ikke minst bevegelsene. Hva et menneske kan gjøre med sin kropp for å skape illusjon av en fugl/svane, er helt utrolig!

Krenket

På onsdag møttes Hilde og jeg i Oslo for en matbit etter jobb og å se Krenket på Nationaltheatret. Vi endte opp med velsmakende mat i kjelleren på Paleet (mat for de fleste, der du kan bestille fra alle tre restaurantene (italiensk, japansk og gastropub) uavhengig av hos hvem du sitter.
Krenket var annerledes enn hva jeg hadde forestilt meg (uten at jeg kan definere hva jeg egentlig så for meg) men et interessant stykke. Stedet er Manhattan og temaer som religion, identitet, kjærlighet, fordommer, historie, skam og terror berøres. Stykket varer i bare 1,5 time og skaper refleksjon hos publikum (definitivt verdt å sette seg ned en time i etterkant med den har sett det sammen med). 

Fuglane på Riksteateret 2019

Takket være en driftig kollega kom en gjeng fra skolen seg på førpremiere på Fuglane av Tarjei Vesaas på Riksteateret på onsdag. Historien er jo en klassiker som ikke trenger nærmere beskrivelse, men jeg synes det er vel verdt å bruke noen ord på oppsetningen, for den er verdt å få med seg.
Scenen er så enkel som du kan få den. Lyder og kostymer likeså. Allikevel er det så utrolig effektfullt det som er der. Skuespillerne klarer å presentere historien på en god måte og det i kombinasjon med de enkle rammene som gir grunnlag for å skape resten "inne i seg", gjør det sterkt inntrykk.
Klikk deg inn her for å lese Riksteaterets presentasjon av stykket og for å finne datoer og steder hvor Fuglane settes opp i ukene fremover.



Peer Gynt på Det Norske Teateret

Hilde og jeg bestemte oss raskt for at vi måtte se Toralv Maurstad i rollen som Peer Gynt i høst da det ble satt opp, og vi angret ikke!
Denne oppsetningen starter med møtet med Knappestøperen, og gjennom forestillingen ser Den gamle Peer Gynt tilbake på livet som har gått. Alle de kjente scenene kommer litt om hverandre, og den enkelte har ikke så stor plass som vi ofte opplever. Nettopp fordi, det er minner. Gamle Peer tar en og annen av replikkene, plutselig står han midt i det, men som oftest står eller sitter han og observerer. Peer i ulike aldre og situasjoner spilles av ulike skuespillere.
Jeg funderte en del på hvordan denne forestillingen hadde vært å se om jeg ikke kjente Peer Gynt fra før, ville disse hoppene skapt forvirring? Ville jeg skjønt hvorfor enkelte av scenene i det hele tatt var med? Uvisst. Det kan hende at det ikke hadde hatt noen betydning. Men, slik både Hilde og jeg opplevde forestillingen, så ble i alle fall slutten virkelig sterk. Så sårt og vemodig. Livet som gikk. Det gjør noe med deg som tilskuer, jeg tror ikke noen gikk ut av teateret den kvelden uten å være berørt.

Resten av forestillingene i 2018 er utsolgt, men det er lagt ut nye billetter for våren 2019. Om du skal se noe i 2019, vil du ikke angre på at det var Peer Gynt på Det Norske Teateret!

Peer Gynt på Gålå

 

Peer Gynt på Gålå er jo en kjent oppsetning, men vi har aldri vært der, før i år. En tidligere studiekamerat av Gunnar er lokal, og tok initiativ til en samling ved Gålåvatnet denne lørdagen i august.

Heldige var vi som kunne se denne oppsetningen, neste år er det ny regissør og nye skuespillere. Far og sønn Oftebro delte på rollen som Peer, og det syntes i alle fall jeg var med på å skape mer liv i oppsetningen. Ibsen er klassisk, og stadig like aktuell. Derfor var det jo gøy at denne oppsetningen foregikk fra 1950-tallet og frem til i dag. Oppsetningen gjør Peer Gynt lett tilgjengelig for et bredt publikum, og 3 timer teater gikk unna som dugg for solen!

Allerede senere i høst skal jeg se Peer Gynt på nytt, denne gang med Toralv Maurstad i hovedrollen, en virkelig klassiker altså!

 

Kulissene i første scene: "Peer du lyver!"



Poff! så datt finérveggen ned og en skikkelig bygdafest åpenbarte seg foran vakker kveldssol over Gålåvatnet!

Mor Aases død, like sterkt hver gang.

Den grønnkledde og Dovregubben

 Knappestøperen

Siste forestilling ble feiret med fyrverkeri



Singing in the rain

Kulturkomiteen på nye eventyr, denne gangen på Singing in the rain på Folketeateret. Skal innrømme at jeg ikke hadde sett filmen før, men den er selvsagt ikke ukjent. Historien utspiller seg fra da man gikk fra stumfilm til film med tale. Og romantikk da så klart. Oppsetningen var bra, flinke skuespillere og dansere. Kult når Stian Blipp beatboxet!
Litt tung start, flotte kulisser(ekte vann) og bra fremførelse av de kjente sangene. Godt humør og positiv energi! En sterk terningkast 4!

Vildanden + En folkefiende – Enemy of the Duck



Som en del av Ibsenfestivalen (8.-25.9.16) tok Kulturkomiteen (venninnegjeng som har jobbet sammen på Bærums Verk) turen til Nationaltheateret på onsdag for å se Vildanden + En folkefiende – Enemy of the Duck. Ja, jeg kjenner Vildanden og En folkefiende fra før, men nå lurte jeg fælt på hva jeg skulle se. Rett før forestillingen startet konkluderte jeg med, at nå skal jeg ikke tenke/forberede hodet, jeg skal se hva som kommer og bare ta til meg den opplevelsen det er.


Da stykket var over, var konklusjonen "Wow! -er glad jeg tok turen!". Jeg anbefaler alle å få med seg dette stykket!


Begge de opprinnelige stykkene er lett gjenkjennelige, samtidig som det er noe helt nytt. Stykket tar opp et vell av temaer, mer og mindre åpenbart. I løpet av de tre timene har du vært i kontakt med det meste av følelsesregisteret ditt. Skuespillerne på scenen gjør gode tolkninger, og det som gjorde det hele ekstra spennende, var at de innimellom tok "rollen" som seg selv også. Sitatene flyr, både fra Ibsen men også fra andre, også moderne referanser: "den sterkeste mann, det er han, som står mest alene", "livet er som en boks sjokolade..." og så videre...
Det er fortsatt billetter å få, stykket spilles ut november. Løp og kjøp sier jeg bare!

Sånt vi tedrikkere liker...

Ingen tilfeldigheter under Ibsenfestivalen!