Ringerike 19.8.21

På post

Posterte nedenfor siste stopp på Lommedalsbanen. Vakker solnedgang, tre nøtter for askepott og intet rådyr å se. etter å ha kommet på veien igjen på vei tilbake til bilen hører jeg noen spesielle skritt på asfalten nedenfor meg. frem i lyset kommer en fin elgokse og spaserer rolig inn i og rundt i en hage. I det jeg ser bakfoten hans forsvinne rundt hjørnet til baksiden av huset, kommer husets folk kjørende opp og parkerer foran huset og går inn. En bekreftelse på at naturen ofte er nærmere oss enn vi vet.

Første skoledag

alltid spennende og fint med første skoledag! En ære å ta imot skolestarterne!

Søndagskveld

Søndagskveld på post, ingen forstyrrelser, men en god oppdagelse av fin posteringsflate.

Søndagsjakt

Fortsatt utfordringer med bildene her, men her noen bilder fra en søndagsmorgen på bukkejakt. Svipp vil veldig gjerne være med, og etter at vi opplevde nor vi tolket som usikkerhet da geværet kom frem i vår, prioriterer jeg at ha skal få noen fine stunder med gevær i skogen. 04.00 stod vi opp, tok på fillene og kjørte til Tobonn. Det var fortsatt mørkt da vi satte oss på en post vi hadde rekognosert oss frem til helgen før, og lokket mens det lysnet av dag. Etter 3 timer på samme flekk uten å se noe gikk vi mot bilen igjen. Tok en litt annen rute enn der vi kom, for å bli litt kjent. Vi fant en fin posteringsflate og noen jorder med skog i midten, her blir det flere muligheter fremover! Vi gikk opp i skogen som var omgitt av jorder og fant bukkespor fra den siste tiden. Vi fant også et ferskt liggespor etter elg, til Svipp sin store glede. Han fikk følge litt etter, for kosens skyld. Ved en åpen plass med estor veltet furu, fant jeg ut at det kunne være moro å prøve lokken litt igjen. Etter å ha stått og blåst i en halvtimes tid brølte det til rett bak oss. Den ene delen av sektoren jeg ikke hadde sett da. Både svipp og jeg skvatt veldig. Og jeg kunne se rådyrrumpa forsvinne videre inn i skogen. Da avsluttet vi og gikk tilbake til bilen. Ved bilen stod det en gjeng turgåere fra Bærum turlag for å gå fells søndagstur, mens vi dro hjem for å sove ut.

 

Lørdagskveld i skogen

Det er en eller annen form for teknisk trøbbel eller endringer i oppsettet på bloggen nå, så og omorganisere bilder etc. fungerer rett og slett ikke. Det blir derfor bilder hulter i bulter i dette innlegget, så får heller teksten sørge for kronologien. Siste helg før reinsjakta, og rådyrlokken har kommet i posten. Svipp og jeg tok turen ut for å se etter dyr og se om denne lokken fungerte i det hele tatt (følte meg ikke sikker på at det skulle lokke frem noe som helst...) Vi parkerte et stykke unna området vi skulle postere i, og fulgte veien et stykke til fots. Veien til post tok myyyye lenger tid enn planlagt, for på jordet vi passerte, kunne vi observere hele 6 rådyr. Ei geit med tre kje, ei enslig geit og en bukk. Herlig! Da visste vi at det "fantes av sorten" i området! Utfordringen med at vi allerede hadde sett hverandre, var at da var dyrene mer obs, her var det viktig med en god strategi. Da vi passerte dyrene på jordet, valgte jeg å gå i maks fart forbi og late som om de ikke var observert. Det er ofte effektivt i forhold til mye vilt. De stod stive som salstøtter, og ventet på passeringen, hadde vi stoppet opp for å se og ta bilder, hadde de garantert blitt lette på beina og forblitt mer vare resten av kvelden. Så gikk vi en god sløyfe inne i skogen for å komme til den planlagte postmyra. Her blir Svipp veldig ivrig, og det er ikke så rart, da vi kommer til myrkanten står ei stor enslig elgku på andre siden av myra. Vi brukte sikker 45 minutter på å vente ut henne, uten å skape stress og uro i området. Svipp var kjempeflink og holdt helt munn. Til slutt fant elgkua ut at hun ikke gadd å stå ved myra allikevel,klødde seg bak øret og ruslet videre. Så var det å finne seg ei tue å sitte på og et tre å knyte Svipp i og dra frem lokken. Vinden var perfekt, og tydeligvis var lokkingen god nok også, for etter en halvtimes tid stod den plutselig der. En fin liten bukk. Jeg ble både forfjamset og overrasket og innen børsa var oppe, hadde den fått fart på seg, et rådyr i bevegelse er ikke noe å skyte etter, for her gås det ikke, det sprettes. Det stoppet opp litt, men selvsagt med bogen bak ei liten furu. Og så stakk den. Den brølte etter hvert, det er tross alt et godt tegn, da skjønner den at den har blitt lurt, men jeger er ikke avslørt. Så da var det bare å trekke seg stille tilbake for å ikke avsløre oss mer enn nødvendig og liste oss hjem. Her kan jeg komme tilbake, etter å ha latt myra få ligge litt i fred først. Neste gang blir det nok stående post med anlegg mot et tre, rådyrene er så små, så de kan komme ganske nær før de oppdages.

 

Nykokte ferskvannskreps

Om du tilfeldigvis er på tur over Sollihøgda, anbefales en stopp på rasteplassen på vei nordover mellom Sollihøgda og Sundvolden. Der selges nykokte ferskvannskreps, og de er himmelsk gode! Skikkelig snaddermat. Du kan kjøpe en halv eller hel kilo, en kilo er passe mengde for to når en har loff og majones (og litt sitron, for smakens skyld) ved siden av. Litt eksklusivt og veldig godt for 690,- pr. kilo

Blomstring

Heldige oss som har fått så fine blomster av folk på jobbene våre da! 

Sopptid

Det er sopptid i skogen og 2021 er et skikkelig soppår. Det har kommet litt nedbør i det siste og det er fremdeles vamt så soppen vokser bra. 

Har forsøkt oss på steinsopp også i år, laget risotto med steinsopp, godt. Her var noen sopper som var ganske små og dermed ikke mark i :)

Mest blir det av kantareller, det er sikkert og alltid godt.

En pose her...

...og en pose der.

Og en soppkurv med kantareller også

Bra med kantareller...

Her ligge de og venter på at det skal lages en rett med kantareller :)

Rød solhatt

 

På post, igjen

 

Om det ble sent på tirsdag, ble det enda senere fredag. Men rådyrbukkene er ute hele døgnet, så da har all utetid verdi. Og da var det moro å øve litt med de nye lokkefløytene. Det ble skumring, regn, mørke og en liten redningsaksjon med NAF innen jeg kom hjem igjen. Men intet rådyr. 

Lang jobbdag

 

For første gang siden juni 2020 kunne vi samle hele personalet, og det kunne vi gjøre på Sundvolden hotell (fikk dispensasjon til seminar pga. utsettelse med et arbeid i et år). Vi fikk en bra økt med Læringsmiljøsenteret, viktig felles info og deilig lunsj. 

Da arbeidsdagen var over dro kohortene ut hver for seg med deilige matbokser fra Foodoccasion. Administrasjonen dro hjem til avdelingsleder Isabella som har har kommet godt på plass i sitt nye hus, denne gangen, det ble en kjempekoselig kveld! 

Bukkejakt

 

Det er lange dager på jobb for tiden, men bare fordi det var premiere, måtte jeg jo få med meg to timer på post i skumringen. Det er jo også helt overkommelig når en jakter nært hjemme og i mer sentrale strøk enn ellers. 

Løpetur med noggo attåt

På løpetur på mandag, fikk Svipp skikkelig overvær, måtte følges opp. På veien avslørte vi noe som minnet om en jerpefarm og da vi kom dit disse bildene ble tatt, stakk rådyret avgårde 10 meter foran oss. 

 

Rekognosering, del II

 

Ny runde for å se på terreng og sette kryss på kartet. Noe av det første som møtte oss var ei rågeit, moro! Da finnes det av sorten i området. Men jakt på innmark er kun lov med grunneiers tillatelse, i tillegg er det bare lov med bukk på starten av jakta, så denne går fri ei stund til, men det er godt å ha en backupplan. 

Utsikt ned til Burudvann

Rekognosering

 

Jeg har vært så heldig å vinne trekningen om småvilt/rådyrkort som ansatt i Bærum kommune i år, og jeg fikk også området jeg hadde som 1. prioritet, i Lommedalen i området Burudvann-Rognlivann. Selv om det er i Lommedalen, er det på «feil side» av dalen, så vi er ikke kjent i det hele tatt. Så det rekognoseres.da har jeg godt selskap også. 

Terrenget grenser til Oslo, her ser vi dit

Moden bringebær nå

Markerer aktuelle poster

Det kryr av stier og turfolk i området, er det ekstra viktig å ha oversikt