Etiketter

butikktips (49) Elgseter (247) Ferie (107) hund (736) Hverdag (362) interiør (97) jakt (142) Jul (209) Krokskogen (189) mat (332) Matauk (54) new York (126) oppskrift (150) Reise (174) restauranttips (107) Salat (10) Saus (9) suppe (7) Tilbehør til vilt (6) Tips (46) Viltoppskrift (9) vinterpalasset (214)

mandag 19. september 2016

Tanker ved Ånestadkrysset

Et av de fineste diktene jeg vet, og som alltid kommer frem fra arkivet når jeg kommer til krysset ved Myklegard, er Rolf Jacobseb sitt dikt, Tanker ved Ånestadkrysset. Det store i det små, nære og hverdagslige. Måtte bare dele det her:


Skogguden Pan, han med fløytespillet i trærne,
finner vi ham på Hedemarken? Tror ikke det.
Prøv lenger øst.
Bortafor Ånestadkrysset, der langskogene tar til.
Gjennom Elverum og Trysil helt til Botniska viken
kan du høre sangen i trekronene, lyden
med eventyr i.
For ved Ånestadkrysset i Løten begynner taigaen.
(Visste du det?) Det euro-asiatiske barskog-beltet,
jordklodens grønne skjerf rundt halsen.
Som ikke ender før i Stillehavets bølger,
ved Vladivostok.
Tenk over det, neste gang du ser elgskiltene,
at nå er det treskygge, skogsfugl og maur halve
jordkloden rundt. Pans rike. Vårsøget i trekronene.
Lengselsfullt, ofte hissende. Det drar i deg.
Men her ved Mjøsa, i lyset fra innlandsfjorden
har vi en annen trollmann. Fargenes Maestro.
Han med paletten og tubene. Og nå ved påsketider, når
dette skrives, står han klar til å klemme dem ut.
For vår og sommer. For det store fargeskiftet
over bygd og bakker.
Etter snehvitt bruker han grått og svart. Så lysegrønt
og slag i slag: Mørkegrønt og gult og gyllen silke.
Ingensteder i landet ses det så mektig som her, rundt
innlandshavet med det store lyset.
Så vi trives her. Selv uten Pan. Men det er ikke langt
til Ånestadkrysset heller. Fra farger til musikk.
Fra penselsstrøk til fløytespill i baret.
Men pass deg for elg.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar