19.7.26: Dolly’s Tennessean Travel Stop

 

I dag var det bare kjøring! Vi hadde bestemt oss for hvordan vi ville avslutte ferien, så vi sikter oss inn på Blue ridge Mountains i Georgia og banket på. Men, tro ikke annet enn at vi hadde lagt inn noe å glede seg til denne dagen også. Et av målene vi hadde satt oss for turen. Var at vi skulle få med oss Dolly Parton sin nyåpnede Travel stop (=utvidet bensinstasjon med drivstoff, mat/drikke, varer og do). Den åpnet 26.juni, og forventningene våre var høye! Hun har selv sagt at dette var noe hun var interessert i, fordi hun har tilbrakt så mye tid på veien gjennom turnélivet, og hun vet hvor viktig det er at stedene man kommer til er trivelige. Det har hun fått til her. 

Stasjonen var litt mindre enn hva vi hadde sett for oss (vi tok utgangspunkt i Bucc-ee’s), men den hadde alt, og var veldig koselig og gjennomført. Maten var verdt en tur alene! Så, om du er i bil i nærheten av Nashville, sving innom og kos deg med tidenes veikro-buffet! 

Som vanlig, når Dolly er involvert, er sommerfugler og gitarer en del av det

Foran turnebussen som står  parkert utenfor 

Lysekrone av gitarer

Kaffebaren heter selvsagt «cup of ambition», hentet fra 9 to 5

Vi hørte om Cinnamonbread da vi var i Dollywood, men prioriterte da ikke å stå i kø for det. Det gjør vi neste gang, for å si det sånn. Beste baksten vi har spist her borte! Så lett og fluffy inni, sukker og kanel på utsiden. Glasur til å ha på, for den som vi ha det. Og så var det varmt ja… Vi bare bestemte at dette er ikke noe å spare på, det er nå når det er lunkent at det smaker aller best. Så da ble det kveldsmat/dessert på oss, og formen var tom da vi kom frem til hotellet… 

De har en disk med ferdig bbq, men også en kafé der man kan bestille fra meny eller spise buffet. Vi valgte buffet, og angret ikke! 

Inne i kafeen er det også en scene, hvor det spilles musikk til stadighet

Buffeten bestod av tradisjonell southern style mat, og du så godt! Det blir sagt at flere av rettene er hentet fra kokeboken hennes…

…så nå har vi kjøpt kokeboken..  

Kjøttpudding, kylling og skinke. Alt var så godt! Kyllingen er den beste vi har spist. Det sprøstekte skinnet var 10/10. Det er imponerende at de får det så bra når de masseproduserer mat til buffet! 

Dette var godt ja

Det er også en egen hundepark der, Laika sosialiserte  seg med noen nysgjerrige amerikanere

Svipp hilse også gjennom gjerdet, og på pynten. Det hadde nok gått fint å være med inn også, men siden vi vet at han er så beskyttende en storebror for Laika (og det var hanhunder der), tok vi ingen sjanser. Han koser seg uansett han 

Tennessee River

Så var vi fremme i Blue Ridge, Georgia. Her skal vi slappe av med turer i noen dager før vi reiser hjem til Homestead

18.7.26: Hot springs

 

Nok en dag med mange timer i bil. Vi synes det er eksotisk å bare se på alt som rører seg langs veien vi, så det går fint. Varmt, så det ble med rusling i og rundt byen. Vi utfordret ikke motbakkene. 

Hot springs national park, er en nasjonalpark som er etablert på et område med naturlige varme kilder og det har derfor vært et kurbadsted der. Den er en av de eldste nasjonalparkene og ble opprettet for å beskytte de 47 geotermiske kildene som ligger her. Den er kjent for sin bathhouse row fra starten av 1900-tqllet og at den har 40 kilometer med stier å gå tur på (en interessant erfaring vi har gjort oss i USA, er at de legger stier i sikk sakk og frem og tilbake. Slik berører de minst mulig land, samtidig som de får lengde på stien. Man kommer seg med andre ord ikke så langt av gårde, selv om man har gått en del kilometer på sti). 

Dagens fun fact er at Bill Clinton vokste opp i Hot Springs. 

Vi fikk testet en ny amerikansk kjede Big Whiskey som serverte både god og forholdsvis sunn mat. Digg! 

Arkansas får snart sin første Bucc-ee’s! 

Vakker arkitektur og varmt vann over alt, preger byen Hot Springs

Jeg fikk tak i retro nasjonalparkkort til samlingen 

Dekor inspirert av historien

Bathhouse row. Fornemme, historiske bygg. Veldig fint

Vi gikk oss en liten runde oppi skogen, Honeysuckle Trail

Mer varmt vann

Digg med medbragt kaldt vann! 

Sfinxen 

Nasjonalparkskiltet! Det femte på denne ferien 

Vi fant oss et bryggeri som serverte god mat, så da ble det salat og smashburger til middag. Og lokalprodusert root Beer. De hadde en form for pumper som sendte svalende mist/yr inn på uteområdet, deilig (det var derfor vi gikk dit, det så så forfriskende ut)

Vann over alt

17.7.26: Gateway Arch

Dagens mål var en av disse (for oss) litt merkelige nasjonalparkene: Gateway Arch i St. Louis. Hovedattraksjonen i parken er altså en Arch-en bue, VERDENS STØRSTE BUE, faktisk. Og det høyeste monumentet i USA. For oss med nordiske røtter er det litt ekstra stas at det var en finskamerikaner som er hjernen bak byggverket: Eero Sarinen. Tegnet buen i 1947. Den er reist for å hedre ekspansjonen vestover i USA på 1800-tallet. Inne i byen er det et slags trikkesystem som kan ta gjesterom på toppen. Den er 192 meter høy og bred. 

Det ble mange timer i bilen i dag, men det var nok en veldig varm dag, så å stoppe på statsparken utgikk, det været var for varmt allikevel. Men, vi fikk sett litt av St. Louis, og erfarte at det ikke bare er kriminalitet «og sånt», der heller… 

Velfungerende treningsrom på hotellet

Vi passerte en svensk bosetting, og innså at da krysset vi løype fra da vi kjørte nordover i fjor sommer

Så var vi ved The Arch

Obligatorisk bilde ved nasjonalparkskiltet

Gutta

Sett fra inngangen til anlegget

Inne i senteret kan man sammenligne størrelsesforholdet mellom arch’en og andre store amerikanske monumenter

Det er også veldig fint å se at urfolket fortsatt blir viet mye plass i de nasjonale minnesmerkene, selv om administrasjonen i dag har bedt om at mye fjernes

Gunnar har på t-skjorten med de han omgir seg med i dag

Det var faktisk et sentrumspreget miljø utenfor parken. Tilknyttet byen store baseballstadion. Her fant vi god mat å spise 

Svipp og Laika titter inn på Busch stadium

Her spiller St. Louis Cardinals 

16.7.26: Minnesota

 

Så stod Minnesota for tur. Det er jo en delstat vi har hørt mye om i media det siste året. Både på grunn av politikerne med partnere og hund som ble skutt i fjor, og ikke minst på grunn av ICE-drapene i vinter. I tillegg kjenner vi jo spesielt godt til staten fordi mange nordmenn emigrerte nettopp hit, så det var noe vi ville følge opp. Den tredje tingen vi tenker på når vi hører Minnesota òg Minneapolis (eller TwinCities, som det ofte omtales som), er Mall of America. Men der var vi for fire år siden (og jeg brukte halve feriebudsjettet++ på BootBarn der), så det tok vi oss ikke råd til denne gangen. 

Men vi følte vi fikk mye ut av vår lille visitt i søndre del av Minnesota vi. 

Første stopp: Norway House. Det var sikkert litt roligere der enn vanlig på grunn av ferie. Men det er altså et ressurssenter for norsk kulturarv i området. Et ganske stort bygg, med møterom, forsamlingslokale, kafé, butikk, bibliotek og en stor steinkirke. Den ligger nå i det som beskrives som et somalisk nabolag

Vikingskip var det selvsagt her også

Mon tro om laven på veggen kommer fra Rendalen? 

En stor og fin kongle utenfor

Den norske lutherske kirken I Minneapolis 

Så kom vi til det triste. Men det måtte med, det er noe med å vite hvordan det faktisk er der det skjedde. Det opplevdes uvirkelig da dette stod på i vinter. 

Minnestedet hvor Alex Pretti ble skutt og drept 24.1.26

Minnestedet over Renee Good som ble skutt og drept 7.1.26. 

Så trengte vi brunsj. Den store matdiskusjonen i Minneapolis er hvem som lager den beste Jucy Lucy. Jeg prøvde meg på Matt’s. Men etter å ha stått nærmere en halvtime i kø for i det hele tatt kunne bestille, for så å få beskjed om at det ville ta en halvtime før jeg kunne begynne å håpe å få en burger i hendene, ble vi enige om at jeg skulle gå tilbake til flokken, så skulle vi heller dra på en av de hundevennlige restaurantene 

Vi fikk inntrykk av at Minnesota er en fargerik og inkluderende by, noe som også kom til uttrykk i gatekunsten 

Vi fant oss en koselig kafé, der hundene fikk bli med under bordet på grunn av skogbrannrøyken ute

Neste stopp: Minneapolis Sculpture Garden. Denne skjermende kirsebæret på er den mest berømte skulpturen 

Og som du ser: røyken begynte å letne! 

Like dør for Minneapolis så jeg et grønt tak i det fjerne, som raskt ble gjenkjent som en BassPro-butikk. Gunnar skjønte hvordan han skulle lette på humøret på kona med de såre øynene (både røyk og minnesteder hadde gjort sitt…), så han slapp meg inn og ventet med Svipp og Laika i bilen

Vareinnholdet i BassPro-butikkene er jo ikke så ulikt, men de ulike utstillingene er jo så høy å se! Og de varierer jo i forhold til lokasjonen, Her ser du elgokser fra tre ulike områder. Kjempen i midten er en Yukonokse, til venstre er en okse fra Colorado og til høyre en fra Canada. Det er vel unødvendig å si hvor det koster mest å jakte elg..? 

Men dette «fjellet» med fire utstikkere var virkelig imponerende! Fylt med så mange av de nordamerikanske artene i virkelighetsnære situasjoner. 

Butikken var tidligere en av Csbela’s sine flagship stores, så det forklarer jo hvorfor utstillingen er SÅ heftig 

Sjekk disse grizzlyene som forsyner seg av reinen 

Og ulvene som jager reinsflokken nedover fjellsiden

To store elgokser i brunst (det var heldigvis ikke lagt til lukteffekt)

Utsikten fra andredivisjon

Siden jeg har skutt Bjørn, driver jeg og legger planer for prosjektet jeg skal iverksette når vi flytter hjem til Norge: vevstua skal bli game room. Jeg burde kanskje hatt en camostol der? -neida, har andre planer 😉

Den store amerikanske jaktdrømmen 

Det ble en magnet  (og en hettegenser i stratacamo)

Three T-38 Jets Sculpture

Dagens siste stopp (før vi kom oss til en overnatting), var det Norsk-amerikanske tettstedet Spring Grove. Vi kom hit etter stengetid for butikkene, men det var fortsatt mye å observere. Legg merke til teksten på banneret 

Norskamerikanerne har sansen for vikingestetikken, det kunne man se også her. 

17.maihuset midt i sentrum… 

…med offentlige toaletter…

…og blomsterkasse som ønsker velkommen 

Norskamerikanerne går heller ikke av veien for å hente inspirasjon fra rosemaling

Eget kulturarvsenter

Svipp titter inn på kulturarven sin, som selvfølgelig blant annet består av et vikingskip 

Inn et annet vindu så vi en modell av en stavkirke

Dagen hadde vært varm, så det passet godt med en liten tur når solnedgangen nærmet seg. Da gikk vi selvsagt Norwegian ridge bird trail

Laika viser vei 

Skiltene har også norsk oversettelse 

Vann er gull! 

Bukkene er på vei over trollbrua 

Og midt inne i skogen kunne man også finne et lite bibliotek i miniatyr

Veldig morsom med disse norske skiltene. Det er vi kaller språkstimulering 

Spennende dufter i nesa, vi hørte at den dro ut

Gutta havnet foran og støkte av gårde et hvilende deer på halvannen meters hold. Svipp og Laika viste hvor det hadde tatt veien 

Det var fantastiske blomsterenger langs stien! 

For noen farger da solen gikk ned!