Etiketter

butikktips (54) Elgseter (313) Ferie (113) hund (860) Hverdag (467) interiør (114) jakt (238) Jul (301) Krokskogen (236) mat (446) Matauk (62) new York (153) oppskrift (196) Reise (222) restauranttips (124) Salat (20) Saus (9) suppe (7) Tilbehør til vilt (6) Tips (49) Viltoppskrift (13) vinterpalasset (258)

søndag 25. februar 2024

Tanzania, dag 5

 

Etter en dårlig natts søvn, skulle vi denne dagen kjøre fra Serengeti og ned i Ngorongoro-krateret før vi skulle overnatte på utsiden av nasjonalparkene. 

Da vi passerte gnuene og sebraene kunne vi se mange gnukalver (og en flokk hyener som jaktet). 

I  Ngorongoro-krateret finner man verdens tetteste bestand av storvilt og ligger 2200 moh., Det er et vulkankrater, og bunnen er størknet lava fra da vulkanen sist var aktiv, for 2,5 millioner år siden og området  Krateret er 260 kvadratkilometer stort og er bostedet for 30000 dyr. Her kunne vi sjekke ut siste av de fem store, nemlig neshornet, vi fikk se tre av dem! Vi så også gråkronetrane,  sekretærfugl og flere elaner. Gunnar mente dette må være det nærmeste man kommer edens hage, men vi så ingen epletrær. Men her går dyrene side om side og gresser uavhengig av rase. Og så vet vi jo at rovdyrene der også er kjøttspisere, men de er jo mest aktive om natta for sånt, så da vi så hyenene og løvene lå de bare og slappet av i gresset og resten av dyrene brydde seg ikke stort om dem. Siden 2009 har det ikke vært lov med annen menneskelig aktivitet i krateret enn turisme, noe som skal ha vært problematisk for Masaiene som i sin tid ble flyttet fra Serengeti til Ngorongoro-området. «Veggene» rundt krateret er på 600 m og det er enveiskjøring inn og ut. 


Da vi var ferdige i krateret ble vi kjørt til et koselig hotell i kolonistil, Bougainvillea safari lodge med massive tredører (som vi var glad for etter forrige natt. Her rakk vi både en dukkert i bassenget og massasje før middag. 


Natten ble spesiell og vi (og spesielt jeg) fikk lite søvn. Grunnen til det var at vi fikk løve(r) tett på teltet, og de holdt seg der i timevis. Siden vi i tillegg hadde vært så dumme (og heldigvis enige, tross alt) om å ikke lukke selve døra og vinduene på teltet med annet enn myggnett følte vi oss skikkelig på utstilling. Lysene er satt opp for å holde dyrene unna, men de rekker jo ikke mer enn fem meter, så det føltes ikke veldig betryggende (og lysene gjør jo at vi laget skygger inne i teltet, så våre bevegelser syntes godt fra utsiden). Hadde alle gluggene vært skikkelig lukket, hadde jeg bare syntes det hadde vært spennende, men med mangelfull sikring, følte jeg det hadde vært så flaut om noe hadde skjedd oss på grunn av uforsiktighet og at det var mulig fordi vi syntes så godt. Det var lite nett i teltet, men da jeg prøvde å Google hvor langt en kan høre løver, fikk jeg opp en sak fra 2018 om noen som hadde blitt drept av løve fordi de sikret teltet skikkelig…(med bedre nett dagen etter, fant jeg ut at det var en historie fra 1800-tallet som var publisert i 2018…). Det gikk jo åpenbart bra med oss, men jeg sovnet ikke igjen etter at jeg våknet midnatt. Og fra da til klokken var seks (og det lysnet og campen hadde våknet skikkelig) holdt det seg løve rundt teltet, og den malte jevnt og trutt, og på alle sider av teltet. På et tidspunkt hørte vi løver på to sider samtidig. Noen ganger hørte vi også brøl, men det var lenger unna. Da den kom tett innpå teltet vekket jeg Gunnar. Vi tok kontakt med vaktene via walkietalkie og forklarte situasjonen med at løver var nær og vi kun hadde myggnetting oppe, men fikk beskjed om at det gikk bra, vi måtte bare legge oss og sove… Ja som sagt, det var ikke så lett. Men i seks-tiden, ti minutter før alarmen vår, hørte vi at den stakk oppover i åsen bak teltet igjen.(hvor vi visste at det var en løveflokk som holdt seg). Jeg kan ikke huske sist jeg var redd for meg selv, men denne natten var jeg det (og Gunnar innrømmer også at han var redd…). Natten da hunters being hunted (i mitt hode i alle fall) gikk heldigvis (selvfølgelig vil sikkert de fleste si) bra, og er i dag et spennende minne etter safarien (og vi kommer aldri til å bare lukke med bare myggnetting igjen om vi skal på Safari igjen… Lesson learned)

En gnu-kalv som ble stående igjen da mor løp over veien, han kom seg etter etter hvert

Tre mødre med kalver ble løpende foran bilen et stykke

Hyene

Gaseller

I området er det funnet spor etter menneskenes forfedre for 3-4 millioner år siden


På vei ned i Ngorongoro-krateret

Bøffel som har rullet seg i gjørme


Sebrastriper i veien (her er det maksfart på 25 km/h) og dyrene finnes ikke engstelige for biler

Sekretærfugl

Løver som hviler med gaseller i bakgrunn 

Hvilende Elan 


Neshorn! 

Sebra som speider

Trane, med elefant i bakgrunn 

Beitene gaselle

Flamingoer! 










På vei opp igjen fra krateret, veiene opp og ned fjellsidene er brusteinsbelagte 

En bøffel har bestemt seg for en tur ut, og har tatt seg en hvil på vei oppover

Gunnar slapper av fremme på Bougainville safari camp


Tanzania, dag 4



Valentindagen startet med vekking kvart over fire, ti på fem var sjåføren fra ballongturarrangøren på plass. Veiforholdene var fortsatt ikke på topp, men vi kom oss frem og fikk med oss soloppgangen på vei opp i luften. Sveveforholdebe var gode, og vi fikk godt over en time i luften, hvor vi kunne observere bøfler, løver, giraffer, apekatter og  antiloper. Da vi landet var det først en skål i champagne for å feire ferden (samtidig som vi fikk høre om bakgrunn for denne tradisjonen før vi ble fraktet til en overdådig frokost. 
Etter frokosten ble vi kjørt tilbake til ballongkontoret, hvor våre egne sjåfører ventet på oss. Så bar det ut på mer safari, nord i Serengeti på savannene (som vi nå har lært at innebærer flere trær og mer bakker enn steppene som er flatere gressletter),  hvor vi fikk se mange flodhester, vi så krokodiller, maraboustork og de bittesmå dik-dikene i tillegg til artene vi kjente igjen fra før. 
Det var meldt regn denne ettermiddagen og det viste seg å stemme. På vei tilbake til campen bøttet det ned og det var to sv veiene vi prøvde på hvor vi måtte snu. Vi teamet etter hvert opp med en bil til, det var greit å være to i følge om noe skulle skje. Etter en del kjøring, venting og vurdering endte vi opp på campen til slutt. 

Ballongen fylles med luft i liggende posisjon. Vi skal også plassere oss i kurven mens den er liggende




Fantastisk å  sveve lydløst over bakken og speide 


Et vannhull, ingen tvil om at det tiltrekker seg dyr

Ser ned på den andre ballongen på turen vår

Fra luften spottet vi en løve på bytte (i skyggen under treet, gribb som venter på rester i toppen av treet). På tull spurte jeg kapteinen om vi skulle lande her, «ja» sa han… vi landet 200 meter fra løven og følgebilene var umiddelbart på plass. Løven spiste seg ferdig, gikk litt nærmere for å studere oss før han lusket videre. Det var bare vom og kløver som lå igjen etter frokosten, da vi svingte bortom treet på vei mot veien igjen 

Landet

Den vellykkede ballongferden ble feiret med et glass champagne

Mangomimosa var perfekt for Gunnar (før frokost)

Out of Africa-frokost. 100% luksus

Rester fra de rikes bord

I anledning valentindagen fikk vi utdelt roser

Denne elefanten var drittlei turister. Den kom rett mot oss i noe som viste seg å være et skinnangrep, før den gikk unna. De som har sett elefantscenen i 1923, skjønner følelsen 

Skitten safaribil

En guttegiraff (legg merke til Horn midt i pannen)

Her fikk vi være vitne til en krangel blant elefantene! De to nærmeste hadde en krangel da vi kom, her ser du at de voksne ringer inn ungene mot den hitterste elefanten 

En vakker oase: vann, strand, palmer og en bøffel og en krokodille… 

Marabou-stork

Krokodiller, ligger i vannkanten ut for den lille sandstranden 





Vi fikk se flere dik-diker, en liten dvergantilope og utrolig søte. Vi syntes de lignet en blanding av ekorn, hare, rev og rådyr



Dette pleide å være en vei… Vi klarte heldigvis å komme oss frem før det ble mørkt denne ettermiddagen 

Første hvilepause uten planer på camp etter at safarien startet. 1 hel time på plattingen med utsikt over savannene før middag, så deilig. Paraplyer henger til tørk