16.8.26

 

Endelig kom den rosa elgen fra Magnor i hus! Den er designet av Camilla Prytz og finnes også i beige, det er neste investering 

Det legger fra røret under vasken på badet. Inntil vi er tilbake og hytta blir mer brukt, får vi bruke bøtte (og selvsagt alltid skru av vannet når vi ikke er her). Her blir det behov for en investering når vi kommer tilbake

Vi dro rett på tur da vi stod opp! 

Med meldte regnbyger (som startet da vi gikk ut) og besøk i vente, gikk vi Granåsveien. En litt kortere tur hvor det alltid er aktivitet av særlig rein

Her har reinen gått! 

Se hvem som kommer der! -onkel! 

Ledsageren viser vei. 

Vi tenkte å ta en liten tur til på vei tilbake, men regnet startet på nytt igjen, så dro vi tilbake til Hytta

Gikk rett på mølla dagen, det ble dagens måltid siden vi ikke hadde tatt oss tid til frokost. 

Det ble litt stress, for medisterkakene jeg hadde kjøpt var søkk borte! Etter å ha lett, lett og lett, måtte vi konkludere med at de lå igjen på butikken eller har falt ut av posen. Heldigvis var det igjen av gryten som Hege hadde med, og det var også svin i brun saus. Så da fungerte det godt med tilbehørets som var nye mandelpoteter og surkål. Og så slapp vi å lage saus i tillegg da

Etter en god del regn lysnet det opp igjen og vi gikk til Friisvegen (før kuene trakk til setervollen for kvelden) 

Litt kveldskos til alle

Og tid for film! 

Jegerne er 30 år i år! Vi endte med å se begge bildene før vi la oss

Filmkveld i armkroken 

I mens i Florida: 

Endelig har de siste nasjonalparkskilt-bildene kommet, bare en uke etter siste estimerte dato for levering

Og Gunnar koser seg med panda Express på dag to

15.8.26

 

Så godt å få sove

Skjønnhetsdronningen lader. Hun var redusert denne dagen altså, ikke så rart det da, etter lang reise og tidsforskjell 

Vi kjørte østsida nordover fra Rena. Der kjører jeg vanligvis bare i reinsjakta. Og jeg innså jo det, at jeg faktisk kjører til reinsjakt nå, selv om det er noen dager til. Det er høy! 

Laika sin drømmedag, startet med å få møte permobjørn. Først sporer hun et spor av bjørnelukt gjennom skogen 

Vi måtte avvente litt, fordi en annen hund var inne i hegnet før oss

Laika kom inn som løs, og gikk rett i los. Men hun var veldig skeptisk og holdt veldig god avstand. Etter hvert ble hun modigere og nærmet seg mer og mer. 

Hun holdt på i et kvarter, da var det nestemann sin tur. Laika hadde egentlig ikke tenkt å gi seg, og prøvde å komme seg tilbake til hegnet flere ganger etterpå. 

Dette må vi definitivt prøve igjen! 

Så var det utstilling. Siden jeg var alene, ble det ingen bilder fra ringen. (Og siden hun har løpetid, holdt jeg meg mest mulig unna ringen i forkant også, for å ikke skape unødig frustrasjon for andre. Så kom ikke i prat med noen som kunne hjelpe til). Men her er vi foran klubbteltet. Det ble en very good

Laika koste seg da, og ville ikke dra fra utstillingsplassen. Det er uvisst om det var hormonene som styrte, eller om det var bjørnen på den andre siden som lokket (holder en knapp på det siste) 

Etterpå fortsatte drømmedagen med besøk i Møregga hundepark. Så godt å få løpe litt fritt. Det var nok ikke maks krutt i kroppen denne dagen etter reisen, men de koste seg med å kunne bestemme selv, lukte rundt  og leke litt i en halvtime. 

Svipp fant for øvrig veien ut av hovedenhet og ned til gapahuken gjennom grinda. Jeg fikk litt hetta, for jeg visste ikke at den også var grundig inngjerdet. Så hodet begynte å jobbe med hvordan jeg skulle få fanget han raskest mulig… Heldigvis viste det seg å være en overflødig problemstilling, og begge fikk undersøkt gapahuken før vi lukket grinda grundig 

Moro! 

Happy dogs

I Stor Elvdal

Jammen stod det ikke en elgokse og tok oss i mot langs Friisvegen! 

Kjent silhuett 

Vaktmannskaper er på plass! 

Og så fikk vi besøk, og hun hadde med seg gryte til middag. Luksus å komme til ferdig mat hjemme hos seg selv! 

Klokka er halv tre, da var det kvelden 

I mens i Florida, urban walk på Gunnar på Key Biscayne 

14.8.26:,Travel day II

 

Svipp og Laika på vei ut av flyet i Frankfurt 

Jeg lar meg overraske av at det faktisk fortsatt bygges gasskammer (røykerom) på flyplassene

Det ble en pistsjis (som for øvrig ikke anbefales videre, pistasjis og hvit sjokolade er godt, men når den hvite sjokoladen opptrer i form av et 1/2 cm hard lag på toppen av alt, ble det ikke veldig  attraktivt) og tropisk mix fra Haribo (mest for å misunne Gunnar litt) 

Ble stresset da hundene fortsatt befant seg 1 kilometer fra gaten 20 minutter før avgang…

Holdt på å spørre personellet da jeg boardet men klarte heldigvis å holde meg… Det viste seg jo at vi skulle ta buss ut til flyet, som stod en kilometer unna…(og der var selvsagt hundene trygt plassert ombotd)

Auf wiedersehen 

Jeg valgte å gå ut bak på bakken fra flyet, i fall jeg skulle se noen kjente.., Og da jeg gikk ned trappen så jeg noen unger stå og peke og smile, og jeg skjønte selvsagt hva de så… To trøtte typer som tydeligvis hadde sovet godt helt til de ble vekket for å tas ut av flyet (det er jo veldig beroligende å se at de tydeligvis slapper godt av under reisen da) 

De fotograferes alltid før og etter flyreisen har jeg sett. Skjønner at det er en form for dokumentasjon, men skulle gjerne visst mer om for hva (og andre rutiner de har for reisende hunder) . Blir jo så nysgjerrig 

På plass i tollen, venter på grenseveterinæren. Alt vel! 

Og Tomec var på plass og hentet oss

Godt å være ute igjen! 

Og godt å kjøre jaktmobil! 

Vi skyndte oss bare med å omkalfatret baki bilen hjemme og kom oss videre. Jeg rakk innom skytebanen for å få skutt mine første 15 obligatoriske treningsskudd. Trøtt som en dupp, men godt å være i gang. Må bare puste med magen og godta at jeg kommer litt forsinket i gang med jakten i år. 

Det ble middag på Berget… En burger til hver

Og så var det utrolig godt å kunne låne huset til bror. Tror ikke det hadde gått å kjøre så mye mer enn to timer denne kvelden 

Også så godt å lufte seg litt på Furumoen på Elverum før vi bikker til sengs og sovnet i løpet av sekunder