7.7.26: Niagara Falls, evig flamme og nasjonalpark

 

Dette ble litt av en innholdsrik dag! Niagara Falls, evig flamme, nasjonalpark og Detroit pizza! Fossen og nasjonalparken var lagt inn i planene før dagen startet, resten skjedde underveis.Jeg gjentar meg selv: å bruke sosiale medier aktivt når en er på tur, gjør at folk kommer med tips underveis. Og i dag satte vi oss inn i bilen etter å ha besøkt Niagara falls, så tikker det inn en melding fra en kamerat: «er ikke dette i nærheten av der dere er nå?». Det var det, og dermed fikk vi med oss en evig flamme også. Gunnar fant for øvrig ut at han ville innom Detroit, vi har tidligere valgt å holde oss unna når vi har vært i nærheten, men nå endte vi med å overnatte der og vi rakk akkurat å plukke med oss en Detroit style Pizza på vei til hotellet før de stengte. Og den var SÅ god! 

Veldig fin dag for hele gjengen! 

To flinke typer, på vei ut på Goat Island, som ligger ute i Niagara falls. 

American falls og Rainbow Bridge

American falls og Bridal veil falls

Svipp og Laika foran Horseshoe Falls (den canadiske delen)

Maid of the mist (båten) på vei inn mot fallene

Som vanlig var det mye kos å få 

Her så det så koselig ut, så det ble brunsj her

Sett på en vegg 

Dagens store bonus, var et tips vi fikk på vei inn i bilen i Niagara falls, om en evig flamme som var i nærheten. Kjøremessig ville det ikke ta mer enn 20 minutter ekstra, vi bestemte oss for å gi det en sjanse. Og fikk oss en fin liten tur i tillegg. Her har vi bevegetcoss ned i og innover en ravine for å komme til flammen. 

Så kom vi frem til Eternal flame falls 

Det var mye kulere enn vi hadde forberedt oss på. Ut av en liten sprekk inn til jordens indre siver det gass som noen på et tidspunkt har tent på. Og det brenner. Det kan skje at flammen blåser ut, men da er det bare å stikke inn en ny fyrstikk. 

Her er det periodevis mer vann og på vinteren istapper. Tenk då magisk det må være å komme hit da! 

Vakkert

Gutta ser deer

Kjørte forbi en svær indianer langs veien 

Kjørte en tur innom Pennsylvania 

Og ankom Ohio

Fjellreven Svipp sover godt i baksetet

Så kom vi til en ny nasjonalpark. Cuyahoga Valley National Park

Og nå skal vi være helt ærlige: vi opplever at nasjonalparkstatus i USA sier lite om det er et unikt sted som er verdt å besøke for en turist. Vi sliter med å se hva som skiller nasjonalparker og statsparken (sommer er veldig mange av). Vi ville nevne det, så folk som tenker å ta seg en amerikaferie og fokusere på nasjonalparker setter seg inn i hva de egentlig tilbyr før de drar dit. 

Men sånn som her, og de fleste parkene vi har besøkt i den østre delen av USA, så er det en fin skog, som ofte også bærer sterkt preg av menneskelig aktivitet, som man kan kose seg utendørs i, ofte tilrettelagt med campingplasser og toalettfasiliteter. Det er virkelig fint at amerikanerne har enkel tilgang til turområder overvarme USA. 

For oss passet det fint med en «enkel nasjonalpark», så fikk vi tikket inn dagens siste skritt og hundene fikk snust og kost seg med det

Gutta på tur

Dunkjevle

Så kom vi oss til Detroit, og vi fikk oss pizza! Plukket den opp 25 minutter før de stengte og tok den med til hotellet. 

Buddy’s Pizza sier de står bak den originale Detroit style pizzaen (veldig tykk bunn, stekt i smørsmurt dyp panne med ost fra Wiscounsin oppå), og har gjort det i 80 år

Vi fikk innlosjert oss på hotellet

Og åpnet pizzaen 

Noe så godt! Definitivt på topp tre pizzaer! 
Detroit style pizza og Detroit style nyheter (vold, drap, skytinger og gjengoppgjør). Vi likte pizzaen best 

6.7.26: innom gamle trakter

 

Da vi kom frem til overnattingsstedet kvelden før, innså vi at vi hadde gjort et kupp. Da vi våknet denne morgenen skjønte vi det helt. Dette er jo et sånt sted vi gjerne hadde betalt ekstra for å ta en egen tur til hjemme i Norge. Der har vi jo samlet på gavekort fra De Historiske, for å kunne få lignende opplevelser (obs! Påminnelse om at det må inn på ønskelisten igjen, når vi flytter tilbake 😉). 

Public House i Sturbridge er altså et historisk sted, med sjarm, særpreg  og varme i veggene. 

Et kupp til en tusenlapp, vi var nok heldige med at vi var der natt til mandag. 

Vakre omgivelser. Mange gamle bygg og et variert tilbud på stedet. 

De hadde til og med et tradisjonelt konditori (eller bake shop, som de kaller det her). Sjekk uttrykket på Gunnar, ingen tvil om at mannen er lykkelig! 

To sånne disker, fulle av lokalt produserte bakevarer! Dette er et tilbud vi ikke er vant til i USA. Det har nok med hvor i USA vi bor, det er jo mye kaker dør i Florida også, men det er litt annerledes enn hva vi er vant med fra Europa. Dette kunne vært påøstsiden av dammen, for å si det sånn… 

Koselige kafésett å sitte ved, foran disken. Vi følte med ett at vi var i hjemlige trakter, og praten gikk om hva vi ville prioritere å oppleve når vi har et annet utgangspunkt igjen. Pattisserie og boulangerie i Frankrike står høyt i kurs. En svensketur med fika på en svensk landlig kafé er heller ikke å forakte. 

For oss er utvilsomt mat og matkultur en viktig del av reiseopplevelsen dit vi drar 

Det ble kanelboller, bærbolle og ostekake (litt amerikanske måtte vi jo være) til frokost på oss, med en varm tekopp, og regnet plasket ned utenfor. 

Innkjørselen til huset vårt i Ferry Street 

Dagens stopp var i Albany. Et gjensyn med gamle trakter. Noen vil kanskje synes det er rart at vi oppsøker stedet hvor ting ble både vanskelig og kjipt. Men vi gjør det fordi vi opplever at det er en viktig del av livet vårt, og alt som skjedde HER egentlig var fint. Det er rett og slett noe dritt at vi ikke fikk utforsket det enda mer, da vi anser dette som et virkelig bra sted for oss. Men sånn ble det. 

Vi hadde uansett et hus her i noen måneder, vi dro hit i flere omganger, hadde tingene våre her og bodde her en god del netter. Vi hadde tingene våre her og vi hadde utrolig gode planer for alt av interiør, hva vi skulle gjøre og hvordan vi skulle leve. Vi er veldig glad i Albany og Niskayuna.

Opplevelsen med det som skjedde i 2015, har jo preget oss da vi flyttet for to år siden. Som jeg sa, jeg ville aller helst ikke måtte si opp før etter at jeg hadde kommet frem til huset i Homestead, og jeg holdt alt på armlengdes avstand. Ikke planlegge eller drømme ut over det praktiske reisingen med hundene før jeg dro. Gunnar stakkars rakk jo uansett ikke planlegge så mye, for han dro jo så raskt. 

Men altså, vi koser oss med å dra tilbake vi. Benytte oss av det som finnes her. Det passet helt perfekt med dagens etappe. 

For de som ikke husker hva som skjedde, så skrev vi en liten og passe korrekt melding om det Her

Her er det som skulle være «nærturen» vår. En flott gangsti langs kanalen som har ulike forgreininger ut i terrenget langs ruta

Og endelig fikk vi gjort det sommaren planen hele tiden: luftet hund her

Det syntes vi at var veldig fint begge to 

Svipp og Laika koste seg også veldig! 

Minibibliotek langs ruta

Og fugletitting, boklesere og malere. Dette er en oase. 

Fugletitteren står for øvrig her og titter ut på sørspissen av øya hvor huset som vi leide ligger

Vi tok oss en kosestopp på en av benkene

Det var for øvrig mye «jaktbart» småvilt langs stien, Svip og Laika koste seg med jakt 

Se på påskeharen da! -så søt!

Planen var å besøke en av de koselige kafeene vi likte så godt her for dagens ordentlige måltid. Men «selvsagt» hadde både tehuset og paihuset blitt stengt for godt i løpet av det siste året. Så da gikk vi for erkeamerikansk diner da

Det var jo veldig gøy at den erkeamerikanske hadde lagt seg på en linje med gresk(!) mat da. Men det smakte utrolig godt! Vi ble selvsagt alt for mette, og Svipp og Laika kunne også storkose seg med rester

Solen går sin gang

Vi kom oss på Walmart til kvelds og oppdaget at vi har trodd feil: de selger definitivt fortsatt våpen på Walmart! Så amerikansk det kan få blitt