Elgseter

torsdag 16. april 2026

Eltefrie gulrotrundstykker

Dette er sånt husmora her i heimen liker: rask og enkel oppskrift som nesten gjør seg selv. Han andre er ingen stor brødposer, synes fort det blir «for tørt», men disse rundstykkene er så saftige at han også applauderer brødmat til lunsj.

Vi fant denne oppskriften hos Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Du trenger: gulrot, sukker, salt, gjær, vann, siktet hvetemel, sammalt hvete grov, havregryn, sesamfrø eller solsikkefrø til topping.

De trenger noen timer hevetid, så det er perfekt å lage deigen før du legger deg, så blir det ferske rundstykker til frokost.

Bland alt det tørre: 600 g siktet hvetemel, 300 g sammalt hvete, 200 g havregryn, 1 ts gjær, 1 ts salt og 1 ts sukker. Hell i 1 liter lunkent vann og bland godt sammen. Riv 150 g gulrot og bland dette inn. Dekk til bollen og sett deigen til heving over natten (putt den gjerne i kjøleskapet).

Gjør klar to stekebrett med bakepapir (du kan få alt på ett, men de hever en del, så da blir det fort brytebrød), og fordel utover en og en raus spiseskje med deig på platene. Sett dem til etterheving i 30 minutter. Stek rundstykkene midt i ovnen 225 grader. Så er de ferdige. Da er det bare å fylle dem med alt godt du har av pålegg i kjøleskapet!

Sånn! Da holder du deg mett til middag

31.3.26

Gaustatoppen viste seg fra sin beste side, Handelslaget hadde alt vi trengte (viktig å handle lokalt når det er mulig, så er det større sjanse for å ha en butikk der i fremtiden også) og Karl Halvor kjørte oss trygt frem til dørstokken på Langset. Eneste som var annerledes var at scooterturen var halvparten så lang som normalt. Det har vært tatt ut tømmer i vinter, så veien har vært brøytet halvveis oss.

Vi fikk oss til og med årets første skitur, skal si det gjorde godt! Svipp og Laika koste seg og herjet og lekte hele veien, og det syntes jeg de fortjente. Det er så lite sånt de får gjøre nå, at når de først hadde sjansen, var det dem vel unt. Så det ble med tur til Smuget denne ettermiddagen, før vi fikk løypet ned Øvsetliene i alle fall.

Vi fikk inn vann og ved også, møttest og pratet med slektninger som også var på tur inn på fjellet på påskeferie og til middag var det grillet kylling fra handelslaget, med loff. Og for ikke å glemme blå himmel, vi hadde blå himmel denne dagen.

Klare for avgang

Hadde ikke trodd jaktmobilen skulle få se Gaustatoppen denne påsken, men heldigvis tok vi feil!

Venter på transporten på Syrinsbøle, hvor vi vanligvis drar fra. Lurer på hva årets opplegg er, siden det åpenbart ikke er scooterfører fra Steinsbøle

Det ble scooter fra Vångevaet, 3,5 km lenger nord og halvveis til hytta

Lasten er klar

Vi er på vei

Og der var vi på plass og Karl Halvor kjører nedover igjen.

Dette er faktisk den første «vanlige» påsken for Laika, med snø, scooter og skiføre. Og jeg skal si hun likte det. Alt sammen!

Vi trenger vann!

Og vann ble det

Det blir jo litt trening av å bære vann her også

Så: årets første skitur!

Laika på Bjortjønn, litt hvitere her nå enn i fjor

Spennende spor!

Så er vi på vei nedover igjen!

Påskekylling til middag

30.3.26

Vi våknet til dette

Innekos med påskeeggene

K no

Og pakking. Disse småboksene med våtfor som vi fikk på Trettenutstillingen var så kjekke å ta med i kløvene til hundene. De pleier å få litt våtfor sammen med kulene

Og ikke minst: de ringte fra verkstedet og meddelte at delen de hadde fått på fredag, viste seg å være til feil side av bilen! På esken stod det altså riktig side, men feil del lå inni esken… Jeg har vondt av han som måtte ta den telefonen. Han visste at jeg hadde utsatt avreisen min til påskefjellet på grunn av bilen. Og nå måtte jeg jo også fortelle om en enda større bekymring: hvis ikke bilen var klar onsdag etter påske, hadde jeg et stort problem med å komme meg til Gardermoen for å fly hjem… Men vi vet alle at ingen kan trylle. Jeg måtte selvsagt begynne å utarbeide en plan B for reisen, og jeg måtte også spørrenaboene pent om jeg kunne låne opelen for en langtur. De skulle til Polen, så jeg fikk låne opelen til det jeg trengte.

Vi lastet den opp og fikk plass til alt vi trengte og satte oss i bilen.

Vi gjorde en «liten sleng» oppom Kløfta. Siden planen for hjemreisen fra Vinterpalasset måtte endres for å få levert leiebilen i tiden, fikk jeg ikke levert bursdagsgaven til Hege som planlagt. Så da møttes vi på Kaffedilla (en like lang omvei for begge to, som skulle på påskeferie i hver vår retning), akkurat som sist, for lunsj. Det er så koselig der, om maten er knallgod (og mektig). Focacciaen vår ble både lunsj og middag i ett.

Og mens vi satt der med tekoppene våre, hvem tror du ringte? -jo verkstedet på Dal! Og det var så gøy, for han som ringte var så glad. Han humret så godt og jeg kjente varmen fra smilet som sannsynligvis kun stoppet på grunn av ørene, gjennom telefonen! Og grunnen til at han var så glad, var at du hadde tenkt og grublet og funnet en løsning for hvordan de kunne fikse bilen i dag! Han regnet med at jeg skulle kunne hente bilen denne dagen! Og halvannen time etter ringte han og kunne bekrefte at nå, var bilen klar for henting! For en lettelse, på alle vis!

Gode Hege ville ikke at jeg skulle kaste bort unødig tid på bildebrikken, så hun var like gjerne følgebil hjem så vi fikk parkert Opelene og kjørte meg til Dal så jeg fikk hentet bilen.

Så godt å se ham igjen!

Delen som var bestilt ny fikk jeg med. De hadde måtte ta noen deler fra den. Resten kunne jeg ha liggende som reservedel.

Til slutt kunne vi lande på Rjukan for kvelden, som planlagt. Vi hadde bestilt transport til hytta dagen etter uansett, greit å komme til hytta tidlig for å komme i orden, fyre opp og få det behagelig. Så kveldstur på Rjukan altså