Turisten er klar for en av de mest turistene tingene på Maui; Road to Hana
Mange timer i bil krever snacks for at humøret skal holde seg oppe: frukt, nøtter, potetgull og sjokolade
Vi startet turen med en god frokost på Baked on Maui. Et familiedrevet sted med avslappet stemning og god mat og drikke laget på stedet
Kanelsnurrene var kjempegode, nesten som i Norge. Like så soppquichen og matchate med honning og kanel. Vi bestilte oss to salater, som var gode, men vi var glad for at vi hadde quichen å dele på i tillegg
Gunnar har forvillet seg inn mellom rotsystemet under et tre hvor jorda har blitt vasket bort
Twin falls
Det skal litt til å imponere to nordmenn med vannfall. Men på grunn av mye regn i det siste, var det godt trøkk i fossen i alle fall
Observasjon av bambushogst
Mye fine blomster!
Papegøyeblomst
En type ingefær
Så kom vi til regnbueeukalyptus, fascinerende trær som konstant skifter ut barken, og barken får ulike farger i ulike faser. Derfor blir den fargerik, derav navnet
Garden of Eden, vi kjørte forbi, men burde stoppet. Det viste seg nemlig at Jurassic park har vært innom for innspilling. Sånn er det når man ikke har nettilgang. Burde hatt en reisehåndbok på denne turen
Det renner vann veldig mange steder på Maui
Halvveis på turistveien
Smale og bratte veier
Så frodig og fint!
Wailua falls
Nok et populært fossefall
Denne traff bakken tre meter fra meg...
Vi kjører videre
Så var vi på tur! Hovedmålet med turen for vår del, var å gå Pipiwi Trail, som ligger i den østlige delen av Haleakala National park (hvor vi også var på den nordvestre delen på mandag)
Her er det også flere fossefall å bivåne
…og frodig natur
En del broer å krysse
Og voldsomt mye bambusskog
Waimoku falls er målet på denne stien. 130 meter fall
Og disse lukter så godt! Hvit ingefærblomst
Banyan Tree
Så dro vi videre. Og vi dro VIDERE og ikke tilbake, som er det som anbefales. Den søndre veien er smalere, i dårligere forfatning og har enda krassere svinger. Mange bilutleiefirmaer tillater ikke leietakerne å kjøre der. Men vi kom oss rundt vi. Vi hang på en annen bil (vi trodde de var lokale), det er jo alltid greit å ha en større bil foran som «kan ta unna», ikke sant? (sånn tenker jeg i Østerdalen på vintertid også f.eks.). Det medførte at vi ikke stoppet på den svarte stranden for eksempel, for vi ville ikke miste ledebilen vår… Senere på turen, da veien var blitt mer normal, stoppet vi på samme punkt som ledebilen ved en tilfeldighet, og pratet sammen. Det var første turen deres også på veien, og de var bare lettet over at alt gikk bra.
Naturen på sørsiden av øya er helt annerledes enn resten av øya, skikkelig lavalandskap, med masse vind og gress. Vi er veldig glad for at vi tok turen hit også
Kalepa sunset viewpoint
Kjørte gjennom en dyp canyon, manawainui Gulch
Vi rakk tilbake til hotellet før middagen stengte, og vi gikk for eksakt samme meny som ti tok første kvelden, fordi det var så godt! Rundturen vår tok temmelig nøyaktig 12 timer å gjennomføre




















































