12.11.26

 

Rett i kjelleren for å flytte kilo 

Så dro vil til Crepery for frokost. Dette var nemlig det første spisestedet vi så her og har tenkt at vi må jo teste det. Første gangen åpnet de sent, i ukedagene åpner de tidlig. 

Fylte pannekaker

Jeg holdt meg til sjømaten, som har blitt en vane her. Varmrøkt laks i pannekake var godt! 

Og så gikk vi over brua for dessert… Marlo’s Bakery, som hadde mye godt i disken sin 

Dessverre hadde de verken te eller sitteplasser, så da ble det pose i hånda, og niste i bilen av det i stedet. 

Spesialiteten deres var bringebærcrumble, og det forstår vi godt! Det smakte sensommer! 

Noe av det mest «alaskaete» jeg kan tenke meg, er bølgeblikk. På ingen måte vakkert, men veldig praktisk. Og det er den praksisen med praktisk trumfer estetikk som gjør at det blir styggfint her oppe i mine øyne

«The unknown first family»

Veldig fin statue som symboliserer de første som kom til Alaska, og styrken til familiene i nord 

Geitramsen dukker opp over alt her, det er så fint 

Urfolkmåneden i november

«Shitter’s full, Clark», så kul. 

Mye gamle biler rundt omkring her oppe. Noen til salgs. Hvorfor ikke feire jul som cousin Ed? 

Dette, er Alaska

Vi kom oss til Pipelinen. Da den ble ferdigstilt i 1977, var den det dyreste privatfinansierte prosjektet i usa, til 80 milliarder doller. Den frakter olje gjennom hele Alaska, fra nord til sør. 

Vi hadde bestemt oss for at vi ville til Chenadalen igjen denne siste dagen: tur i motbakke og varme kilder fristet

På vei mot Angels Rocks, en fin runde

Dagens mål 

Mange kuler på trærne i Alaska 

Det kryper oppover

Her er lavskrika sin amerikanske fetter: gråskrike. Like nysgjerrig og kontaktsøkende som sin norske slektning 

Sjekk det fine treet på toppen da! 

Utsikt nedover Chenadalen 

Jeg fant en hule og krabbet selvfølgelig inn i den. I retur fikk jeg dette kule bildet 

Det bærer nedover igjen 

Irriterer meg fortsatt grønn over at jeg ikke tok med kikkert, er sikker på at vi hadde sett elg oppe i disse områdene 

Og så møtte vi en kragejerpe. Det har vi sett før, i Oregon 

Vi er klare for varme kilder, og lille Mikkel Rev, som tydeligvis er hustevrn og nysgjerrig på folk, sa hei før vi gikk inn 

Så godt! Det holder en temperatur på ca +41c i vannet

Enda færre mennesker her denne dagen, det er jo supert for oss, som ikke liker å ha det overbefolket der vi er 

Enkelt, vakkert og naturlig

Det nærmeste vi kom «nordlys» 

Vi hadde bestemt oss for å teste ut maten på resortens også, og ble ikke skuffet

Gunnar bare måtte ha red curry, jeg nøt kamskjell fra Alaska. De er som de norske både i smak og størrelse

Måtte ta bilde av hudlegen og reinen. De er massive her altså. Denne elgen var nok ikke så mye høyere enn de norske oksene, men utrolig grov! Reinen er sannsynligvis 50% lenger over ryggen enn den jeg skjøt i høst. I tillegg er den høyere og grovere, skulle likt å vite hva slaktevekten på denne var 

Siste kveld på hotellet, og suste kveld med kveldsrutiner vår. Vi tar  med hot apple cider (laget av pulver altså) opp på rommet fra lobbyen når vi kommer inn. Godt å kose seg med etter å ha ordnet seg etter dagen og lagt seg under dyna 

11.11.26

 

Våknet til dette. Gleder oss veldig til å komme hjem ♥️

Gunnar hadde funnet dagens brunsjsted: Blue Roof bistro, vi var på plass da de åpnet

Sliders med røkt laks og fish taco. Veldig god mat! 

Og s’mores-browniesen var også god! Nesten som sjokoladekake for de late, sa Gunnar

Mye interessant å følge med på

Ordet bistro gir jo franske vinner, og vinterhagen gav jo nesten en følelse av å være i Paris 

Jeg hadde lagt merke til denne rosa drive thru-kiosken flere ganger, og foreslo for Gunnar at vi kanskje skulle svinge bortom der for en te etterpå. Fargen gav jo veldig jentete og «jålekaffe»-vibber, så jeg var sikker på at vi kunne få en god kopp chai latte her… Og det er nok noe jeg aldri vil få lov å glemme… for 

Navnet View and Brew, henspilte på noe helt spesielt. Som vi oppdaget da vi strebet bort til kiosken for å se på menyen… De som jobbet der, går nemlig i bare undertøyet, av den vågale sorten! Jeg ble helt perpleks og snudde på hælen da jeg oppdaget det… De serverte riktignok helt tradisjonelle frokostretter og veldig god kaffe (i følge omtalene på nett), men målgruppen er nok ikke par på bilferie. Så vi stod over (og oppdaget senere på dagen at de har to utsalgssteder i Fairbanks, så en veldig liten og lokal kjede dette da altså) 

Her derimot, følte jeg at jeg var i målgruppen 

Norske varer har de også! 

Ellers ble det ikke med mer entoderm halsbånd herfra. Jeg er nok litt shopping-paralysert om dagen. For det første deler vi på en koffert på denne turen, med to svært ulike reisemål og klesvehov. I tillegg er jeg litt svimmel i hodet av flytting, pakking og tanken på at vi snart skal trykke inn alt vi har på Elgseter og hvordan det skal gå til. Men moro å se da

Så passerte vi verdens største nisse i North Pole igjen. 

Dagen etter lærte vi også at vi har familie med slekt i North Pole! Verden er ikke stor! 

Fremme på parkeringsplassen. Fin søppelbøtte. 

Dagen runde var Chena River Nature Trail+ skiløypa. Vi ville selvsagt aldri gått i skiløypa om den var preparert, men enda var det kun kjørt såke der, så da funderer den som gå-sti

Og her var det bjørkeskog! 

Så fint!!

Elgspor fant vi også! 

Hadde som mål å få tatt noen kule bilder av den tette bjørkeskogen her, og det flyr vi at vi oppnådde! 

Og ved grantrærne, fant vi en Granjerpe, moro! 

..og vinterprovianten til ekornet

Fellefangst må man regne med om man oppholder seg i Alaska

Vi ville gå litt til, og fant sti opp på en ås, eller en Bluff, som de kaller det herz Stien på AllRrails gikk halvveis opp på åsen, hit. Men vi ville selvsagt på på toppen 

Så vi fulgte et scooterspor videre

På toppen av Moose Creek Blufff

Så dro vi til The Great Alaskan bowl company. Som hadde mange fine treblokker og andre  kvalitetsvarer

Her produseres bollene

Og tror du ikke de solgte strikkeoppskrifter fra Lommedalen også?!  Linja er jo hun som står bak blant annet den veldig populære Villmarksgenseren (den med hundespor på) 

Vi hadde sett oss ut et sted for middag, men ble litt skeptiske da vi leste mer om det. Vi var ikke i hipt og kult modus nå, og da vi passerte denne dineren innså vi at det var hit vi skulle 

Veldig autentisk og kult. Absolutt ingen turistfelle, for å si det sånn. Bildet er fra en skjermet del av lokalene, som nok kun ble tatt i bruk ved storinnrykk. Men de som var der, var veldig lokale og godt kjente ut

Klassisk diner-middag: lasagne og parmesankylling.