Først en økt i styrkerommet, før vi dro på tur
Vi kjørte «den nordre veien» på vei ut, og det kan vi trygt skrive under på at er en vei du ikke bør kjøre av gårde på uten dagens første måltid innabords… TTT
Det var skiltet med at det ikke var veiskulder de neste 9 milesene, det var i alle fall ingen overdrivelse. Knapt plass til en bil i bredden
Heldigvis møtte vi ikke så mange på veien
Det bodde tydeligvis ganske mange lokale langs denne ruten. Og mange solgte bananblader, som er en spesialitet her ute
Veien snirkler seg rundt
Det er forståelig at øyene på Hawaii blir brukt til filminnspillinger der man trenger en eksotisk og ufremkommelig lokasjon
Så kom vi oss til det spisestedet alle har rådet oss til å besøke: Mama’s Fish House.
Det har måneder lange ventelister på bord, så for oss som booket turen halvannen uke før avreise, virket det som et håpløst prosjekt å få bord.
Men, vi ble også tipset om å innstille oss på litt venting og bare møte opp og håpe på å få spise i baren. Så det gjorde vi. Og vi fikk komme rett inn! Vi tror nok at i forhold til effektiviteten, var det nok lurt at vi satset på lunsjserveringen og at vi var på plass rett etter åpningstid (klokken elleve).
Så, om du ikke får booket bord, er ikke toget gått. Stikk hodet innom og vent på plass i baren!
Siden det var brunsj, holdt vi oss til bare to retter, men de var hovedretter. Allikevel fikk vi litt å starte med: nystekt brød med smør og en liten kopp nydelig suppe!
Gunnar gikk for Tooth fish, og konkluderte raskt med at stedet var verdt hver eneste krone (det ER dyrt der)
Jeg gikk for Mahi Mahi, med hummer, krabbe og macadamianøtter. Nydelig
Etter måltidet gikk vi ut på den lille stranden tilknyttet hotellet og bivånet bølgene
Etter en god kjøretur, kom vi til øyas nasjonalpark: Halekalã Nasjonalpark
Og det bærer oppover, for den delen av parken vi skal besøke (i dag) er på toppen av et vulkankrater! Vi endte opp på 3065moh.
På toppen vokser denne sterkt utrydningstruede planten, Silversword. Det eneste stedet denne vokser vilt, er på toppen(over 2000 moh) av vulkanene på Hawaii
Rosetten/turne vokser i årevis, opptil 50(!) år, og så blomstrer de en gang i livet, og når blomstene visner, før hele planten!
På grunn av den spesielle livssyklusen, har den fått kallenavnet «blomstenes tålmodighet»
En annen art de vokter vel her oppe er Nënë goose. De fremstår veldig uredde og litt vimsete, så trenger å passes på.
De er Hawai’i sin nasjonalfugl, og har sannsynligvis utviklet seg fra Canadagås som kom til Hawaii for 500000 år siden.
De er den mest sjeldne gåsearten i verden
Og jammen var vi ikke heldige nok til å møte på to eksemplarer av arten!
Krateret, skikkelig månelandskap
Mer sølvsverd
Kjempenattlys
Gunnar sjekker ut lavalandskapet
A’ali’i
Blomstene brukes ofte til å lage de berømte leia’ene, blomsterkransen, vi forbinder Hawaii med
Gunnar på tur i buskene
I’iwi
Amaumau
Denne vinkelen til krateret, gav veldig «den store dalen-vibber» (Lillefot og vennene hans/Land before time)
Pukiawe
Vi fikk solnedgangen på vei nedover igjen
Og til middag gikk vi for Hawaiipizza, veldig godt!
Vi bestilte to små, så vi fikk testet ut begge variantene de hadde med ananas på. Hawaiipizza og Maui Zaui, veldig gode begge to, vi bestilte og hentet med oss fra nabopizzerian, The Round table