Etiketter

butikktips (53) Elgseter (309) Ferie (113) hund (805) Hverdag (446) interiør (114) jakt (223) Jul (285) Krokskogen (229) mat (438) Matauk (62) new York (148) oppskrift (192) Reise (217) restauranttips (124) Salat (19) Saus (9) suppe (7) Tilbehør til vilt (6) Tips (47) Viltoppskrift (13) vinterpalasset (256)

fredag 22. september 2023

Velkomstkomite

 

Fire rådyr kom, på rekke og rad 

Det er mye glede i en reinsfot!

 



Slakterne på Elgseter

 

I år ble det sånn at reinen ble med hjem samme kvelden. (Begynte å tenke på det da jeg innså at årets kanskje ble mindre enn vanlig, selv om den endte med å ikke bli sååå mye mindre allikevel.., Da den faste slakteren viste seg å ha dratt på rypejakt i Finnmark var valget enkelt…) Så, bukken ble hengt i traktoren inne i hangaren natt til tirsdag. Da skar jeg den også ren med tanke på skuddsår og blod. Planen var å skjære ned i helgen. Så ble det, typisk nok, et skikkelig dårlig mørbingsvær, med vekselvis regn og veldig sterk varme. Kjøttet hadde fått en fin hinne, og var tørt og fint, men vi tok ingen sjanser. Så onsdag og torsdag kveld var det take out til middag og fulle arbeidskvelder på kjøkkenet. Vi skar, hakket , pakket og vacuumerte. Da klokken slo midnatt på torsdag, vasket vi benkene og var riktig så fornøyde med egen innsats. 52 kilo (slaktevekt) rein var pakket og i fryseren, klart for å bli spist! 


Vi kjøpte den kraftigste kjøttkvernen power hadde, i tillegg til vacuummaskin (så nå er den fjernet fra ønskelisten). Dette er uansett kjekt utstyr å ha


Svipp elsket å inspisere reinen 

Det skjæres

Spennende med reinshode også! 

Torsdag kveld, vi er klar for innspurten 


Godt utnyttet

Ferdig pakket og klart for fryseren 

Bursdag på Grunerløkka

 

…ved tre av dem (foto:moder’n). 

Ask fylte 13 på tirsdag, såda var det bursdagsfeiring med Lasagne og kake. To- og firbente fikk alt de trengte, og vel så det! 

torsdag 21. september 2023

Reinsjakt 2023, dag 10

 


Siste jaktdag med mulighet for å skyte bukk… Da er det bare å gasse på! Først opp til Tannvola i grålysningen, flokken fra kvelden før, hadde tydeligvis forlatt åstedet. 
Så var det en tur opp i Øversjøkvelvet hvor det blåste kraftig, men bukkene hadde ikke stoppet opp der heller. Så bar det opp i Envola, fortsatt kraftig vind og skodda lå stort sett tjukk, men etter 2-3 timer, var det plutselig rein å se, i sørenden av Kjelåsen! Da var det å komme seg i posisjon fra nord og gå på, om de rakk å trekke videre sør og ned i skogen, ville utfordringen bli en helt annen… Men nei da, 300 meter fra skogkanten, kom jeg på skuddhold!  Ålte meg opp fra ei slukt og innunder ei furu, i fin skuddposisjon på 100 meter hold. Han klødde seg bak øret, og da han var ferdig med det, var det slutt og jobben startet. Det var et stygge tilbake til vei, men jeg hadde maks flaks for å hente den ut. Det ligger nemlig ei hytte med bilvei frem bare en kilometer sørøst for der bukken datt, og tilfeldighetene gjorde det slik at jeg møtte på hytteeier (som også er reinsjeger) og fikk beskjed om at jeg bare måtte benytte veien helt oppnår jeg skulle hente ut reinen. Så utfarter ble veldig fin: kort vei opp til høyden og da jeg først var der, var det flatt og fint med dekke av kvitkrull, knapt en stein å se! Så, på halvannen time var trillingen unnagjort! Det ble sånn at vi skulle skjære reinen selv i år, så da måtte den flås også. Fikk med meg to sett hender til og gjorde det før jeg dro fra Rendalen, siden det ville bli sent med hjemkomst uansett, var det utrolig godt å ha ferdigstilt det før jeg dro sørover. Hjerneprøven måtte uansett leveres før jeg dro, så godt å ha alt det i boks. La meg 05.00 i senga hjemme, opp igjen to timer etter. Sånn er livet som jeger når en ikke har mulighet til å ta skikkelige ferier på høsten eller ved skolestart. 
Kom i mål i år også! 

Soloppgang over Sølen  

Reinsjeger foran Sølen 

Ser fra Tannvola og mot Lversjøkvelvet

Fra  Øversjøkvelvet mot Tannvola (som ligger inne i skodda der et sted) 

…og der var bukken i bakken, 15.30 11.9.23



Ut skal den

Passerer Store Sten på vei hjemover

Vel hjemme fikk vi hengt den opp i traktoren. Så måtte jeg skjære vekk skadet kjøtt og blodansamlinger 

Ferdig for kvelden 



onsdag 20. september 2023

Reinsjakt 2023, dag 9

 


Søndag, og det begynner å dra seg til. Bukkene kom dagen før, opprinnelig siste jaktdag er mandag (men på grunn av svært lav fellingsprosent har jakten blitt forlenget med seks dager), selv om jeg kunne jakte helgen etter også, ville jeg vært svært skeptisk til skyte bukk da, med tanke på brunsten. 

Sikten var såsom så på morgenen, fra disig til tett skodde. så det var vanskelig Åse om det var en retning som utpekte seg i forhold til hvor jeg skulle gå. Det endte med at jeg skulle ta nok en dag på Stonga, men før jeg gikk ut, så jeg rumpene på rein sør for Stonga, på Kjelåsen, så da endte jeg med å gå dit i stedet. Jeg kom innpå flokken. Det krydde ikke av store bukker akkurat, men det var noen. Flokken bestemte seg for siesta, så da var det bare å vente. Jeg hadde 120 meter hold, godt anlegg på sekken og god plassering med tanke på vind. Hele moroa endte med at det loffet inn to andre jegere, rett opp og ned og med dårlig vind. Og da var det poff!: reinen var borte, stakk rett til skogs! Jeg fulgte etter gryntingen et stykke i skogen, men måtte til slutt gi opp. Dagens siste økt ble ved Tannvola. Gikk opp ved foten av Tannvola, og fikk øye på bukkeflokken fra dagen før i skogen. De var stresset, så gikk samlet. Jeg var nær, men fikk ingen løs. Fulgte etter bak i håp om at de roe ned, men det var ikke aktuelt, så jeg satte meg ned, fikk tørket svetten av ryggen (det var en veldig varm dag i skogen) og spiste blåbær. Etterpå tuslet jeg opp i snaua og satte med til med kikkerten mot Sølen, Tissvola og skogkanten mot Tannvola. Reinen vil gjerne trekke opp i snaua på kvelden. Jeg fikk en piggokse på kornet, gikk en runde på fjellet, og da jeg hadde tenkt å tusle mot bilen igjen, hørte jeg grynt... Bukkeflokken stod samlet, guttastemningen var på topp og jeg la meg til bak en gammel trestokk ovenfor, i fall de bestemte seg for å trekke opp. De trakk opp, men kom tett i tett, mens de spiste fra bakken. De passerte meg på kort hold, men hva hjelper det, når ingen fristilles? Men moro var det, uansett! Samme flokken som kvelden før, på samme tidspunkt, akkurat på den tiden man setter punktum for dagen. 

Jeg bestemte meg for å bli i Misterdalen denne kvelden, og være på plass igjen når det lysnet dagen etter, i fall bukkene tok kvelden der. 

Soloppgang

Tannvola og Tissvola

Jeg er klar!



Slapper av

Venter på rein, med utsikt mot Sølen og Tissvola

Piggoksen på kveldstur

Bukkeflokken, med Rendalssølen i bakgrunnen




søndag 17. september 2023

Reinsjakt 2023, dag 8

 

Svart hav på morgen/formiddag. På ettermiddagen var jeg på vei til å forflytte meg sørover, til Fuggdalen (for hvor i huleste kunne bukkene ha gjort av seg??) Men, så kom det rykter om en flokk observert nærmere grensa på full fart sørover, med flokker i. Så da var det opp på posten min igjen. Og etter et-par timer zoomet jeg plutselig inn noen hvite rumper ved Marsfjellet! Jeg heiv på meg sekken og gikk raskt til østenden av Stonga-området. Der fulgte jeg reinen med kikkerten mens de ble borte. Fornuften, med tanke på vind fra vest, var at de skulle trekke mot meg, men denne kvelden ville de ikke være fornuftige… Klokka tikket og reinen dro helt feil vei. Hva gjør man da? Det var under tre kvarter igjen og mellom oss var to dype daler og en ganske bred og dyp bekk, mellom dalene en høyde, og terrenget var kupert og det var ca fire kilometer i luftstrekke… Da var det bare å gasse på: alt eller ingenting! Og jeg rakk å komme i posisjon på flokken to på åtte, men reinen var ikke i posisjon for å bli beskutt, for å si det sånn. Men, det viktigste: dette møtet med flokken viste at det her var snakk om en ren bukkeflokk! Endelig, nå var de på plass, nå var det noe å jakte på! Flokken forsvant etter hvert og mørket seg på, så da var det bare å ta fatt på 7 kilometer tilbake til bilen, 22.40 var jeg der, så ta kjørte jeg ril Tannvoltangen for å være klarest mulig dagen derpå. 

Klokken har passert seks, skodda er tjukk og jeg er på vei oppover Stonga til min faste post denne helgen 


Plutselig hørte jeg grynt, og på andre siden av en pytt stod en flokk rein. Ser du dem? 
Etter å ha studert skyggene lenge og vel, konkluderte jeg med at det var for smått for meg


Utsikten på lørdag

Utsikten dagen før… 

Litt frokost og te gjør seg, selv med skodde


Friskt… 


På ettermiddagen ble sikten bra


Regn i det fjerne


Flokken er innhentet, her er klokka 20.15


Her stikker de, bare bukker! Rett fra Tolga

Klokka er halv ni, det skumret og jeg har et stykke igjen, til både vei og bil. Hodelykta ligger selvsagt i bilen… Men jeg kom frem