Svart hav på morgen/formiddag. På ettermiddagen var jeg på vei til å forflytte meg sørover, til Fuggdalen (for hvor i huleste kunne bukkene ha gjort av seg??) Men, så kom det rykter om en flokk observert nærmere grensa på full fart sørover, med flokker i. Så da var det opp på posten min igjen. Og etter et-par timer zoomet jeg plutselig inn noen hvite rumper ved Marsfjellet! Jeg heiv på meg sekken og gikk raskt til østenden av Stonga-området. Der fulgte jeg reinen med kikkerten mens de ble borte. Fornuften, med tanke på vind fra vest, var at de skulle trekke mot meg, men denne kvelden ville de ikke være fornuftige… Klokka tikket og reinen dro helt feil vei. Hva gjør man da? Det var under tre kvarter igjen og mellom oss var to dype daler og en ganske bred og dyp bekk, mellom dalene en høyde, og terrenget var kupert og det var ca fire kilometer i luftstrekke… Da var det bare å gasse på: alt eller ingenting! Og jeg rakk å komme i posisjon på flokken to på åtte, men reinen var ikke i posisjon for å bli beskutt, for å si det sånn. Men, det viktigste: dette møtet med flokken viste at det her var snakk om en ren bukkeflokk! Endelig, nå var de på plass, nå var det noe å jakte på! Flokken forsvant etter hvert og mørket seg på, så da var det bare å ta fatt på 7 kilometer tilbake til bilen, 22.40 var jeg der, så ta kjørte jeg ril Tannvoltangen for å være klarest mulig dagen derpå.
Klokken har passert seks, skodda er tjukk og jeg er på vei oppover Stonga til min faste post denne helgen
 |
Utsikten dagen før…
Litt frokost og te gjør seg, selv med skodde
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar