11.9.25: Bukkefall

 

Torsdag ble årets korteste jaktdag, samtidig som det den lengste. Det ble rein i bakken etter en kort men intens morgenjakt. 

For det første våknet jeg før vekkerklokke denne dagen. Tre kvarter før klokka ringte var jeg fullstendig klar! Så det var bare å gjøre seg klar. Jeg møtte nemlig den store flokken fra kvelden før bare 100 meter fra bilen, og flokken hadde fått med seg det som fantes av rein i området, den ble denne dagen estimert til å telle 1200 dyr! Jeg var da den eneste jegeren ute i terrenget. De hadde tenkt å krysse veien og stikke nordover på morgenkvisten , men rakk ikke før det ble jegere ute, da prøvde de å komme seg unne sør for veien.  Reinen trakk vestover, men presset av jegere holdt dem tett og samlet, jeg tok en vurdering på at de sannsynligvis ville trekke tilbake og søke mot det planlagte krysningspunktet etter hvert. Dagen før hadde jeg lagt merke til et lite område hvor flere av flokkene var innom, jeg valgte å gå dit og håpe på at flokken kom til meg. Det gjorde de. Jeg måtte bare forflytte meg 100 meter og fikk krøpet opp på en liten haug. Jeg konkluderte med at brunsten nå var nært forestående, for nå var bukkene helt ville etter simlene, jaget dem rundt (og simlene løp alt de kunne for å prøve å slippe unna og storbukkene duellerte med hverandre, nå var det lurt å få den bukken i bakken i løpet av dagen , hvis en vil unngå grabukkjøtt (og det vil man, det spiser hverken folk eller bikkjer). Da en av flokkens kraftigste bukkene med fint gevir kastet seg over ei simle og de dro ut av flokken var jeg klar. Og da simla klarte å sno seg unna, var jakta over. Et skudd midt i maskineriet fikk bukken rett ned, den fikk blø ut før jeg gikk frem, 

Vi var to som skjøt hver vår bukk (de to siste storbukkene som ble felt denne sesongen) ikke langt fra hverandre, så vi hjalp hverandre med å trille dem ut. 

Etterpå var det innvending, flåing og levering til slakter, før jeg dro over kjølen og fikk levert hodet til montering hos Jan og hjem på Vinterpalasset til flokken min der. Vi fikk ryddet, sortert, kokt avskjær til hundemat og feiret bukkefallet med rakfisk til middag. Da var det godt å legge seg i senga for en god natts søvn! 

Bølgen kommer mot meg. 

En flokk på 1200 dyr er enormt mye, de kom som en tsunami gjennom skogen

Og der ble bukken liggende

Fornøyd jeger

Den nakken! Han er like bred over nakken som underarmen min er lang! Siden julenissens reinsdyr dine navn er brukt opp, har jeg landet på at han her heter Brutus, fordi han har mekke som en okse! 

Det ble et hjerte-lungeskudd

Jeg ble utfordret på å finne meg en bukk som hadde så bred nakke at jeg kunne sette tekoppen min på den, det kunne jeg med denne 

Lettere terreng å transportere ut reinen i har jeg nok aldri opplevd 

Fremme ved bilen 

Frakken er på vei av

Vekten endte på 77,6 kg i slaktevekt, sesongens tyngste lokale rein

Hirvi fikk seg  en reinsfot. Hun syntes det var veldig unødvendig å ikke få ta den med inn, siden det regnet sånn ute

Bilen blir kontrollert på Vinterpalasset 

Laika passer på døra, vil gjerne være ute med føtter, skinn og slakteavfall 

Svipp er motivert for middag 

Jeg skar av en del kjøtt for å få ut blod mellom hinnene (for å unngå at slaktet blir surt), og avskjærer kokte jeg, så hundene kan få kose seg med reinskjøtt (jeg skjærer det kokte kjøttet i terninger og fryser det ned i middagsporsjoner for to) 

Skytteehuva kom også av etter hvert. Den gjør jobben sin den. Godt brukt, bleket og forholdsvis skitten

Vi avsluttet dagen med rakfisk. Godt for oss begge å få det når vi er her i landet. Jeg fikk tak i årets rakfisk på Joker på Åkrestrømmen 

10.9.25

 

Dette ble en skikkelig morsom dag på reinsjakt! Så mye rein , flokk på flokk kom ned i den sørligste delen av terrenget! Fra morgengry til solnedgang var det rein å se. Siden det er ei dyp revne i terrenget her og fylkesveien krysser på den andre siden av revna, er dette et sted hvor reinen stopper opp, de kommer seg ikke videre sørover. Så da blir det større sjanse for å få sett dem. Inne i skogen her er det mange små hauger og kuler, som en kan krype opp på for å komme innpå flokkene. De små flokkene slo seg sammen i løpet av dagen, da fellesskap er det smarteste rein kan gjøre for å føle seg trygge. Da klokka slo åtte, var det en flokk på 600 dyr som krysset veien, helt uangripelige, der de gikk tett i tett. 

Det ble som sagt én veldig morsom dag, det er alltid moro å se mye rein, og det ble kryping og åling og nesten 30000 skritt i terrenget. Det skjedde så mye at jeg rakk ikke mer en tre munfuller baguette og en kvart liter brus i løpet av dagen. På sånne dager får en testet hvor mye en egentlig orker også. Etter å ha «mistet» en flokk du har fulgt på, føler du deg sliten og tenker at nå trengs en pause, men så skjer det noe nytt og det er bare å kjøre på igjen. Det var ingen bukk i siktet som passet mine kriterier og stod fritt fra andre dyr, men «drømmebukken» fra mandag dukket plutselig opp midt i den store flokken på 600 som krysset veien klokken åtte. 

Så da var det bare å krype bak i bilen og håpe på nye muligheter dagen etter. 

Jeg kom fra Vinterpalasset denne morgenen, og på veien stod det elg og hilste på og minnet om at snart, er det elgjakt! 

Det viste seg å være to, ser du kameraten lenger bak? 

Her plukkes det kvitkrull for dekor både nasjonalt og internasjonalt. Det er jo lav, men refereres jo oftest til som mose. Ser du noen fine mosebilder på en eller annen vegg, er det veldig sannsynlig at råvarene er fra disse trakter. Norske Moseprodukter holder til på nærmeste tettsted: Åkrestrømmen 

Hvis du ser godt etter, ser du noen hvite rumper borti skogen. Jeg satte meg til på en elgpost på morgenen, og jammen dukket det ikke opp en flokk! Jeg hadde vinden i nakken, så måtte huke meg ned bak tyristojkene og vente. Reinen la seg til og slappet godt av en god stund, før de ble støkt av gårde av noen andre og dro videre

Posisjonen når en har rein foran seg. Være fokusert, høggandes stille og være klar når det du skal ha stikker seg ut av flokken med sikker bakgrunn

Elgposten

Reinen er så fin! 

Flokkene det er bilder av her, er små flokker uten skikkelig storbukk i. Derfor kunne jeg knipse litt fremfor å ligge klar med børsa 

En ny flokk på ei myr. Jeg krøp innpå, men konkluderte med at dyrene var i minste laget. Da ble det et bilde før jeg trakk meg tilbake igjen krypende. Det er viktig å prøve å unngå å skremme dyrene unødig, selv om du ikke lenger jakter på dem selv. Dette både av hensyn til reinen så klart, man vil jo at de ikke skal oppleve mer stress en nødvendig på grunn av jakt. Men også av hensyn til andre jegere, så kanskje de kan få sjanse på rein de skal ha. 

På tide å få seg litt hvile, det drar seg til nå, da blir det mindre rom for kos og mer aktiv jakting 

8.9.25

 

Ny dag nye muligheter. Tjukk skodde

Plutselig letnet det i et-par minutter på siden, og så står de der… 

Og så siger det på igjen. Ikke forsvarlig å prøve å løpe avgårde etter reinen i slikt vær. Stor sjanse for å støkke noe fordi du ikke vet hvor de er. I tillegg er det jo en viss risiko for å rote bortsett selv også… så jeg fortsatte på stien og opp til «posten min»

Drømmebukken. Geviret har enormt lange tagger for rendalsrein å være.  Jeg fant igjen flokken senere på dagen. Denne fristet altså. Det var flere jegere på flokken, så det var vanskelig å finne sikker bakgrunn. Han var fri i halvannet sekund i det han passerte meg, men da var bakgrunnen blå himmel, og det er ikke ansett som trygg bekgrunn (du skal vite hvor kula blir av), så da måtte den få gå

Denne hadde også et fint gevir. Veldig symmetrisk, med «fjøl» både i toppen, nede og ei fin brunstfjøk

Da jeg skulle til å sette meg, hadde skodde lettet og denne flokken kom til syne! Jeg brukte slektene i terrenget og kom meg i forkant nede i terrenget. Men så kom de ikke etter! Det viste seg at de hadde stoppet og gjorde seg klar for morgenhvilen på myra ved mitt gamle utkikkspunkt. Jeg fikk åkt meg opp på kanten med sekk som anlegg og rifla, så jeg kunne ligge og følge med på dem og være klar om noen av dyrene var interessante når de satte i gang igjen

Vente vente… 130-140 meter bort til flokken. Innenfor skuddhold med sekken som anlegg

Det ble nå minst en time i lyngen med venting i alle fall. Det var da ei simle og en kalv kom nordøst fra og slo seg med flokken at de bestemte seg for å gå videre. 

Så dro de. De passerte på under 100 meter hold. Men jeg vurderte ikke bukkene som aktuelle. Men, det ble en veldig fin opplevelse 

Etter noen timer på Stonga og det hadde roet seg der, bar det til Baksælabakken. Et mye brukt krysningspunkt av fiskevollveien (skog inntil veien på begge sider, så oppleves nok så trygt som mulig) for reinen. Men det var bare denne lille flokken med smådyr  som dukket opp der. 

Chemtrails på himmelen.., 

Da var det natta

Reinsjakt 2024, del 3

Det ble en fin helg i Rendalen igjen. Første dagen tok jeg i sør, med tur til Kraggen fra Nydammen. Søndag satset jeg lenger nord, med utgangspunkt i Stonga, før dagen ble avsluttet i Misterdalen. 

Observasjoner av rein begge dagene. Lørdag var helt spesiell, da så vi en reinsflokk som ble jaget fra skanse til skanse av to ørner i Nupen i flere timer. 

Søndag kom jeg innpå en flokk, men det er for tidlig for «pinnebukk» enda, så de fikk gå. På slutten av dagen ble det «geriljakrig» rundt flymyrene og en tur opp Kjelåsen (hvor jeg skjøt i fjor), men uten å se noe mer. 

Klær og sko stod igjen på vaskerommet etter sist jakthelg, så da ble det reserveutstyret som måtte tas i bruk, derfor: røde sko!

Setervoll i soloppgang

Kraggen er et kjent utgangspunkt for en jaktdag i reinsjakta i Rendalen. Det er altså ei gammel tørr furu som på dialekt kalles kragg. Her er det god utsikt til flere fjell, store myrer og et sted hvor de har lett for å trekke opp til kvelds for eksempel. Hele lørdagen ble tilbragt ved siden av Kraggen. 

Hilde og jeg speidet til Nupen. Midt på er et område hvor det er veldig vanskelig å komme seg bort fra, på grunn av skrenter på begge sider og nedover. Innenfor det området var det reinsflokken ble drevet fra skanse til skanse va to ørn på jakt denne dagen. 

Solen er på vei ned, skyggene blir lenger og det er jakt i bare en time til. Det er på tide å ta fatt på turen tilbake til bilen. 

Søndag og en liten rein fortalte meg hvor jeg skulle sette meg (helt øverst på Stonga)

Vakre høstfarger

Te må til

Hadde flokken på under 100 meter, men bare "pinnebukker" som jeg kaller dem. Små storbukker og ikke aktuelle enda

Rendalssølen