11.9.25: Bukkefall

 

Torsdag ble årets korteste jaktdag, samtidig som det den lengste. Det ble rein i bakken etter en kort men intens morgenjakt. 

For det første våknet jeg før vekkerklokke denne dagen. Tre kvarter før klokka ringte var jeg fullstendig klar! Så det var bare å gjøre seg klar. Jeg møtte nemlig den store flokken fra kvelden før bare 100 meter fra bilen, og flokken hadde fått med seg det som fantes av rein i området, den ble denne dagen estimert til å telle 1200 dyr! Jeg var da den eneste jegeren ute i terrenget. De hadde tenkt å krysse veien og stikke nordover på morgenkvisten , men rakk ikke før det ble jegere ute, da prøvde de å komme seg unne sør for veien.  Reinen trakk vestover, men presset av jegere holdt dem tett og samlet, jeg tok en vurdering på at de sannsynligvis ville trekke tilbake og søke mot det planlagte krysningspunktet etter hvert. Dagen før hadde jeg lagt merke til et lite område hvor flere av flokkene var innom, jeg valgte å gå dit og håpe på at flokken kom til meg. Det gjorde de. Jeg måtte bare forflytte meg 100 meter og fikk krøpet opp på en liten haug. Jeg konkluderte med at brunsten nå var nært forestående, for nå var bukkene helt ville etter simlene, jaget dem rundt (og simlene løp alt de kunne for å prøve å slippe unna og storbukkene duellerte med hverandre, nå var det lurt å få den bukken i bakken i løpet av dagen , hvis en vil unngå grabukkjøtt (og det vil man, det spiser hverken folk eller bikkjer). Da en av flokkens kraftigste bukkene med fint gevir kastet seg over ei simle og de dro ut av flokken var jeg klar. Og da simla klarte å sno seg unna, var jakta over. Et skudd midt i maskineriet fikk bukken rett ned, den fikk blø ut før jeg gikk frem, 

Vi var to som skjøt hver vår bukk (de to siste storbukkene som ble felt denne sesongen) ikke langt fra hverandre, så vi hjalp hverandre med å trille dem ut. 

Etterpå var det innvending, flåing og levering til slakter, før jeg dro over kjølen og fikk levert hodet til montering hos Jan og hjem på Vinterpalasset til flokken min der. Vi fikk ryddet, sortert, kokt avskjær til hundemat og feiret bukkefallet med rakfisk til middag. Da var det godt å legge seg i senga for en god natts søvn! 

Bølgen kommer mot meg. 

En flokk på 1200 dyr er enormt mye, de kom som en tsunami gjennom skogen

Og der ble bukken liggende

Fornøyd jeger

Den nakken! Han er like bred over nakken som underarmen min er lang! Siden julenissens reinsdyr dine navn er brukt opp, har jeg landet på at han her heter Brutus, fordi han har mekke som en okse! 

Det ble et hjerte-lungeskudd

Jeg ble utfordret på å finne meg en bukk som hadde så bred nakke at jeg kunne sette tekoppen min på den, det kunne jeg med denne 

Lettere terreng å transportere ut reinen i har jeg nok aldri opplevd 

Fremme ved bilen 

Frakken er på vei av

Vekten endte på 77,6 kg i slaktevekt, sesongens tyngste lokale rein

Hirvi fikk seg  en reinsfot. Hun syntes det var veldig unødvendig å ikke få ta den med inn, siden det regnet sånn ute

Bilen blir kontrollert på Vinterpalasset 

Laika passer på døra, vil gjerne være ute med føtter, skinn og slakteavfall 

Svipp er motivert for middag 

Jeg skar av en del kjøtt for å få ut blod mellom hinnene (for å unngå at slaktet blir surt), og avskjærer kokte jeg, så hundene kan få kose seg med reinskjøtt (jeg skjærer det kokte kjøttet i terninger og fryser det ned i middagsporsjoner for to) 

Skytteehuva kom også av etter hvert. Den gjør jobben sin den. Godt brukt, bleket og forholdsvis skitten

Vi avsluttet dagen med rakfisk. Godt for oss begge å få det når vi er her i landet. Jeg fikk tak i årets rakfisk på Joker på Åkrestrømmen