Plutselig var jakten over og vi hadde litt tid til overs for å kunne gjøre noe sammen fra Vinterpalasset! Vi trengte å handle inn litt litt mat, så en tur på butikken måtte vi. Undertegnede hadde fått så lyst på middag da hun passerte Hanestad vertshus dagen før, så ble middag på vertshuset også en del av dagens plan. Og når vi først var i Rendalen, ville vi gi hundene muligheten til å løpe litt fritt, då Moregga hundepark ble en del av planene. Og da jeg spurte Gunnar: «har du egentlig vært ved Jutulhoddet?» og svaret var nei, måtte vi jo dra dit også.
Undertegnede var fortsatt tidsskadet etter reinsjakta og våknet før klokka var seks, så vi rakk frokost og kom oss av gårde gryende tidlig til oss å være
Svipp var storfornøyd med å kunne få fotkos fra to kanter på morgenen
Så var vi i gang på Møregga, det er så bra det!
Svipp og Laika var veldig nysgjerrige på hundegårdene som er på utsiden av gjerdet der
Det går unna!
Så var vi ved Jutulhogget. Vi gikk ut både på utstikkere som er midt i revna og det offisielle stoppet i enden. Her ved det øverste stoppet. Her valgte vi nemlig å vente med hundene «på land» og så gikk vi en og en ut på utstikkeren, for der er det stedvis smalt og bratt nok (og der er det ingen gjerder for å si det sånn)
Sett fra enden
Jutulhogget erforøvrig et veldig fint sted å stoppe for en venstrekjøring om en kjører bil på Rv3! Dette utkikksposten ligger bare et par minutter fra riksvegen. Det er 50-100 meter å gå til kanten fra parkeringsplassen her
Mot Rendalen
Det var faktisk Rendalsjutulen som gravde ut Jutulhogget. Han var nemlig så misunnelig på Glomma, som rant i nabodalføret, og ville ha elva over til seg. Da Glomdalsjutulen oppdaget hva som var i ferd med å skje, kastet han øksa si på Rendalsjutulen, som da falt død om og dermed aldri fikk fullført prosjektet sitt.
Andre mener at Canyonlands oppsto under istiden og nedsmeltingen av innlandsisen for 10000 år siden og at det da ble dannet ei elv som grov seg frem.
Folk må få tro hva de vil for meg, men jeg tror nok helst at det var noen mektige jubiler som holdt til oppi her
Jutulhogget er faktisk Nord Europas nest største canyon
Blåbæra var virkelig fine nå! Vi angret på at vi ikke hadde tatt med nærheter og spann, men løste det med å spise oss hele veien tilbake til bilen!
På Hanestad vertshus koste vi oss med lasagne, slik vi pleier å gjøre. Den er så god der!
Gunnar måtte kjøre tilbake til hytta for å rekke et møte, men vi tre andre gikk stubben fra Hira og tilbake i regnet som kom. Fine høstfarger i fjellet nå!
