11.9.26

 

Soloppgang og jeg er klar for reinen fra Spekedalen! 

God posisjon med god kikkert. Ser store områder nordover

Og det dukket opp flokker i kikkerten. Og de kom der jeg satt. Men så tidlig på morgenen går de gjerne veldig spredt og beiter, og det gjorde denne flokken da den nådde meg. Jeg var i god posisjon til å skyte tre ok storbukker, men lot dem alle gå. Jeg ville vente på noe større. Da sjansene var spilt, fikk jeg det plutselig over meg: hva om jeg ikke kom i bedre posisjon de siste dagene? Men gjort er gjort, nå var det bare å lage seg gode situasjoner. 

PS. Om det hører passivt ut å vente på at reinen kommer, så handler det i disse tilfellene om at reinen er på trekk mot vinden. Reinen er veldig var på menneskelukt (det er derfor det innføres store restriksjoner rundt om i landet for tiden. Reinen er var på lukt, og endrer atferdsmønster når den blir stresset av menneskers nærvær). Så når de trekker, er det veldig viktig å ta det med ro og spre minst mulig av mine dufter. Finne en god posisjon og satse på den. Jeg sitter som regel inntil en stein, så fanges minst mulig av lukten fra meg opp av trekken 

Flokk nummer to kom også. Men de været menneskelig aktivitet og klumpet seg sammen før de trakk vestover. Denne simla brøt ut og løp bakover. Hun lette nok etter kalven sin. 

Jeg fulgte på flokken et godt stykke. Var i noen nesten-situasjoner. Men tok ingen sjanser. Det blåste voldsom også, så skudd på lengre hold var uaktuelt. Uansett fint når flokken plutselig befant seg under enden av regnbuen. 

Utover morgenen kom det flere jegere til, og flokken ble lei og skar nordover igjen, medvinds. Det er jo ikke noe det gjør lenge, uten trekken i nesa har de ingen kontroll på omverdenen. Men når de gjorde det nå i en presset situasjon, var det bare å la dem i fred i denne omgang.

Det kom trekkende to flokker til.., 

Som for de fleste ville dyr: på dagtid hviles det… Så da er det bare å legge seg ned og vente… 

De kom en flokk til og dro med seg den hvilende gjengen. De kom forbi der jeg ventet, men jeg fikk ikke noe klart skudd på noen av storbukkene. Jeg fulgte dem ganske langt etterpå også. De var da ikke veldig stresset, så de gikk ganske spredt og beiter, og siden jeg snek meg etter bsk, hadde de ikke vær av meg. Så med litt flaks, kunne det blitt, men nei.  De hadde tenkt å krysse veien og dra videre sørover etter hvert, men der var det godt med jegere, så de trakk nord og ventet på mørket før de skulle dra videre på vinden. Jeg syntes dette bildet ble så fint.