Dagens hovedrolle
Snø og litt regn, og vind…
Tross alt fint jaktvær
Godt kledt, selv om jeg skal gå. Etter å ha holdt seg i ro i en uke, er det ikke dagen for å risikere noe nå.
Full fart på Laika
I grenseland mellom fjell og skog
Laika jobbet, jobbet og jobbet. Men det var lite interessant å finne
Men så dro hun! Spor gjorde susen! Ikke fra i dag, men tydelig ferske nok til fortsatt å være interessante
Og hun ville ikke gi seg på dem. Hun gikk ut av terrenget, så jeg forsøkte å få henne på andre tanker, men hun returnerte fort tilbake igjen og videre
Han dro ut til noe som jeg mistenkte at var dyr, men kom tilbake til meg igjen. Da vi nærmet oss det hun hadde snudd, gikk hun opp på en stein for å få overvær. Når nesa går sånn, er det som regel en grunn til det…
Og det var det. Der kom «rødblinken» på, som vi sier (sporet blinker rødt på peileren når hun loser). Og det Laika gjør godt, hun får det til å stå i uttaket.
Jeg kom meg innpå, og fikk se kua og kalven. Akkurat det vi skal ha. Men så er det jo sånn da, at man skal aldri la kalven gå igjen alene, så den må tas først. Kua hadde fullt fokus på Laika, som gjorde en knallbra jobb, men samtidig beskyttet hun kalven sin godt, og jeg hadde aldri takboks noe annet enn hodet og ryggen bakfra.
Dessverre dro de avgårde til slutt. Jeg har tenkt og tenkt på hva som skjedde. Og har landet på at det var nok en bevegelse fra meg, da jeg måtte tørke kikkerten, for å få bedre sikt, som fikk kalven til å oppfatte meg, da det var han som trakk seg ut først. Men, vi fikk oss en kjempeopplevelse, og Laika fikk med seg at jeg var der. Det gir selvtillitsboost.
Laika fulgte sporene, og vi måtte bare erkjenne at de stakk opp der de pleier å dra. Hadde det vært en dag med folk på post, hadde vi nok fått kalven. Men på den andre siden, er det ikke sikkert vi hadde fått den fine stålosen da, siden det da hadde vært bevegelse i terrenget, som hadde gjort elgene mer årvåkne
Vi ble plukket opp av Ronald og fikk skyss til bilen da vi var ferdige. Det var godt!
Så var det å komme seg tilbake til hytta for å fyre opp for å få opp varmen og skifte av seg våte klær. Vi kom oss i orden før det meldte uværet startet
Og i dag ble det pølser på innebål…
Imens i USA:
Arbeidsøkten startet 0200 med møter med Norge. Så da ble det tid til en lenger tur på ettermiddagen.
Her er det masse fine stier. Det ble drøye 13km på meg med de fleste utkikkspunktene for å se høstfarger. Blå, gul, rubinrød, blå gul og blå igjen.
Flotte stier, i hvertfall i starten. Det er en del løvfall så stien var vanskelig å finne enkelte steder, men det var merker på trestammene også så jeg kom gjennom.


























































