Du lever

 

Du rusler gjennom skogen, 

med sol på hendene dine

som varmen av blyge kjærtegn.

Da trår du på en kongle på stien, 

kjenner det mjuke trykket av den, 

gjennom sålen på skoen din. 

En liten hendelse, så liten at

den nesten er ingenting. 

Men vær hos den 

med hele ditt menneske. 

For det hender deg på Jorden dette. 

Du lever. Lever. 

Hans Børli

Fint på en serviett

Sus i myrull

Livet er ikke alltid 

et heseblesende kappløp
med døden.

Livet er ikke bare

titusen strevsomme steg

mot små mål.

Nei, livet er rikt nok til

å bare være sus i myrull-

Livet er rikt nok til

å glemme timene og brødet
og døden.

Men alle disse flittige-

med lønningsposer og
armbåndsur
og spisestue i lys bjørk..?

De er så gjerrige på minuttene

Ropet fra hjertene drukner
 i larmen fra stempler og stål.

Men myrull suser i
sønnavind

den enkle sangen

som hjertene minnes i
maskinhallene.

Og ensomme fugler

seiler i sol

seiler i sol og skriker--

Hans Børli

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se — skogsjøen ligger og skinner
rødt av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

 Og heggen ved grinda brennes
så stilt av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster…

Å, flytt deg nærmere inn til meg

her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den stund

vi mennesker er sammen.

Hans Børli 

Myrulla på Lomtjennmyrene

Hans Børli er en dikter jeg verdsetter høyt og dette diktet, er det jeg er aller mest glad i!

Skulle jeg, mot formodning, 

bli salig

og komme i de saliges boliger, 

da skal jeg si til erkeengelen:

-Jeg har sett noe, 

som var hvitere enn vingene dine, Gabriel!

Jeg har sett myrulla blømme

på Lomtjennmyrene

heime på jorda. 

Hans Børli