Hvordan denne dagen skulle forløpe, hadde ingen sett for oss. Gunnar skulle i et viktig møte på morgenkvisten, vi andre skulle spise frokost, se i noen butikker og bare ta det helt med ro.
Alle hadde stått opp forholdsvis tidlig og var på kjøkkenet (i diverse pyjamaser) da Gunnar dro på jobb. Vi var nesten klare for å sette oss ned med frokosten da et kjent fjes kom tuslende inn porten. Totalt fraværende i blikket og bablet rundt. Ikke huset han noe og han var svimmel. Jeg tenkte først han hadde punktert og derfor kom tilbake, men det viste seg jo fort at han hadde falt. Vi så fort at det var brudd i kragebeinet, men det ble vurdert som det minste problemet. Jeg trodde han måtte ha hatt et illebefinnende med bakgrunn i hjerne eller hjerte som fikk han til å falle. Vi fikk han ned på sofaen med beina litt opp i tillegg til å få drikkekopp med væske. EK og jeg dro for å se etter sykkel (og telefoner, som vi ikke fant på han) for å prøve å finne ut hva som har skjedd. Vi fant sykkelen ved porten til avfallsdeponiet, oppstilt med snuta hjemover. Bakdekket rullet ikke. Vi fikk sykkelen på bilen og prøvde å se etter spor på hva som kunne skjedd, fant ingen ting men så ringte Gunnar som hadde hatt telefonen i sekken, som han hadde med hjem. Da vi kom hjem, pratet han med sjefen i telefonen, usammenhengende og jeg skjønte at sjefen heller ikke fikk noe av fornuft, så jeg brøt inn og sa at Gunnar ikke er frisk og at vi nå tenker å ringe 911, fordi han trenger medisinsk hjelp. Vi la på, og tenkte litt høyt i rommet (godt å ikke være alene hjemme med en mentalt fraværende person i en sånn situasjon si). Jeg ringte HR-lederen på jobben hans, med tanke på helseforsikring og slikt. Hun svarte med en gang og gav meg adressen til akutten på sykehuset og vi bestemte oss for å kjøre han dit. Han var i stand til å gå og sitte, og vi kunne være to i bilen med han. Mamma var hjemme med hundene, vi kastet på oss filler, tok med litt skift til pasienten i fall noen klær måtte av på utradisjonelt vis og kjørte avgårde.
Underveis i bilen kom han plutselig på hva styremøtet han skulle vært i skulle handle om, budsjett. Med andre ord: i stor grad hans møte. Vi var lettet over at noe begynte å falle på plass igjen. I tillegg til at vi så at det var tekniske greier med sykkelen, begynte vi å tenke at det kanskje «bare» var fallet og bruddet som gjorde han så bortreist, og det er en bagatell i forhold til det vi fryktet først. Vi kom frem til sykehuset og synes at vi raskt fikk god hjelp. Blodtrykk og slikt ble sjekket, legen tok en rask sjekk. De var klare på at de ville være ekstra nøye, fordi han hadde hukommelsestap. Han kom inn på eget rom, bilder av skulder og hofte ble tatt og CT-scan gjennomført. EK sørget for at alle skulle holde seg i vater med væske og energi etter en tur på Wahlgreens. Syklepleiere kom innom med medisiner og prøvetaking. Legen kom også innom igjen. Røntgen viste brudd i kragebein men hel hofte. CT viste et helt helt hode. Han fikk med resept og papirer hjem og beskjed (med navn og nummer) om å ringe ortoped for oppfølgingssjekn av skulder, før vi fikk gå hjem.
Det gikk noen timer på slutten der, men da var det jo avklart at det ikke var livstruende, så det gikk greit. Vi må virkelig rose folket og systemet på Homestead Hospital, Gunnar ble så godt tatt hånd om, og det ble jammen vi som fulgte med også.
Vi loom oss til apoteket og fikk kjøpt med smertestillende på resept før vi kjøpte med mat fra Panda Express (Gunnar sin store favoritt) hjem, så vi hadde kinabuffet til middag. Ca 7 timer etter at vi dro hjemmefra.
Jobben hans har vært helt fantastiske og fulgt godt opp, både direkte til han men mye gjennom fruen. Jeg holdt dem så oppdatert som mulig underveis også. legen fra sykehuset ringte dagen etter for å høre hvordan det gikk. Gunnar har nå (dagen derpå) vondt, men er oppegående og har jobbet i dag. Men han har fått beskjed fra de på jobben og i styret om å holde seg hjemme til 2025. Det er sånt som gjør godt når en føler seg hjelpeløs.
ER
Venter på å komme inn, med armen i svigermors skjerf
Vi som var med måtte registrere oss som besøkende, så kunne vi gå ut og inn etter behov
På vei ut igjen, i godt humør og med bukser han kan få av/på selv og sykehusfatle
Hjelmen viste at det var bra at den hadde vært på
Panda Express, da er Gunnar lykkelig!
Buffet
…og hun der finnes jo ikke bortskjemt…
Ut på tur, vi som var funksjonsfriske gikk runden
Dagen ble avsluttet med siste episode Yellowstone. Veldig vemodig, men sesong 5b har jo bygget seg opp til at det skulle bli sånn. Når det først skal slutte, ble det en fin avslutning
