Onsdag 10.10. så vi Are Kalvø sin forestilling Hyttebok fra helvete, basert på boken med samme navn. Forventningene var skyhøye og de ble infridd.
Men allerede før forestillingen var dette en hyggelig kveld: vi møtte Heidi og Odd på
Caspar, fordi vi gjennom arrangementoversikten på Facebook hadde oppdaget at vi skulle på samme forestilling. Etter en velsmakende dog forsinket middag, gikk vi sammen til Kulturhuset. Da vi kom inn skulle vi sjekke billettene våre for å finne ut hvor vi skulle sitte, og oppdager at vi faktisk sitter samlet! Hva er oddsen? Vi hadde bestilt hver for oss og visste ikke om at de andre bestilte, allikevel blir vi sittende sammen! Moro!
Vel. tilbake til det vi var der for: forestillingen. For meg som har vært Kalvøfan siden midten av nittitallet, fikk jeg som forventet. Vi lo godt, enda vi definitivt var i gruppen det ble harselert med: friluftsfolket. Så, en god porsjon selvironi er ikke dumt å ha, jeg kjente meg igjen i mange av sidene han beskrev hos "venner han har mistet til naturen", selv om jeg ikke begynte å interessere meg i friluftsliv når det begynte å nærme seg 40... For det er særlig folk rundt sin egen alder har harselerer med, "Eg har mista så mange venner til naturen dei siste åra. Bra folk. Smarte folk. Morsomme folk som før gjerne var med på pub for å prate tull. Kva driv dei med no? Dei står opp tidlig, tar bilde av eit skispor, legg det ut på Facebook og Instagram og skriv: «Fin dag i marka.» Dette er folk som eg tidligare rekna som gode venner. Og som vittige. «Fin dag i marka.» Det er det beste dei får til no." forteller Kalvø innledningsvis. Han har opplevd at så mange har blitt frelst (og ja, en ganske stor del av forestillingen handler om at han sammenligner frelsen av naturen med religion), at han har begynt å lure på om det er han selv det er noe galt med, som ikke lar seg facinere, og derfor måtte han forske på dette og har prøvd seg på klassikere på den norske folkesjela, han har vært på fottur og skitur, men har per i dag fortsatt ikke funnet frelsen i friluftslivet.
Vi kjøpte også boken, jeg har begynt på den nå. Så langt har jeg hørt det jeg leser fra før (under forestillingen), men jeg har tyvtittet, og ser at det kommer mer. Anbefaler derfor boka før den er ferdiglest!
"Eg kjenner single folk som klagar på at dei mister kontakten med gamle venner når desse vennene får seg kjærastar. Od det kan eg ha ei viss forståing for. Men dei mistar i det minste vennene sine til det største av alt: kjærleiken. Eg mistar vennene mine til stein"
"Om det bare er i møte med naturen du føler deg liten, da har du for høgt sjølbilde"
