Vi hadde så fin en dag i skogen, Lakka og jeg. Vi posterte nær veien og vi kunne bruke hele formiddagen sammen. Elgen var ikke langt unna heller. Lakka markerte to runder, og like etter viste peileren at Storm var etter. Lakka er min beste peiler på elg. Når hun løfter den sikre snuta si til værs, holder jeg geværet klart. Hun jobbet til siste dag i skogen. For det var jo det dette ble. Derfor er jeg så takknemlig for de timene vi kunne sitte der og bare vente.
Etter å ha fraktet småoksen som ble skutt ved Kastet ut av terrenget og vi hadde fått frakken av den, tok vi fatt på hjemveien, etter "jaktuka". Vi skulle hjem for hjemmekontor og hvile og å være sammen med Gunnar. Vi unnet oss en stopp på Bromma, og ei hel, kald wienerpølse gikk ned på høykant bak i senga. Det beste turfølget.
Plukket med oss pizza fra Lommedalen gjorde vi også, kosemiddag skulle det bli.
En furulegg som pute
