Avskjed

Etter at alt var over, ble det mange timer med gråt og smerte for oss som var igjen. Men, det var godt å kunne være inntil litt til. 

Helt til vi pakket oss ut i bilen, lå jeg inntil Lakka. Snille gode Lakka. 

Før vi dro fikk også Elzbieta og Jurec ta avskjed, de har bodd med Lakka i 11 år og tok også dette så inderlig hardt. 

Så tok vi fatt på den lange, siste turen, til Langset. For Lakka skal selvsagt hvile sammen med bror, Bamse. 

Fremme på Langset møtte vi mamma og bror. Erling Kristian hadde gjort klar graven, ved siden av Bamse sin. 

Alle fikk vi kost på Lakka mens hun fortsatt lå bak i bilen og sammen bar vi Lakka til graven. Hvor hun hviler på en seng av einer, skinnet hun fikk i gave fra Svalbard, liggeunderlaget mommo har strikket til henne. Hun ligger i fjellduken og har teppet hun fikk til jakta over, med hodet på trøsteputa si, det orange neshornet mellom framlabbene og valpeteppet jeg strikket mens jeg ventet på henne over ansiktet. 

Oppå Lakka sin grav ligger en stor stein som var kløyvd på midten, det passet det, for med denne dagen ble alt så annerledes. 

Etterpå var vi sammen inne på Langset, og vi ble over til dagen etter. 

Det ble en så fin avskjed som det kunne bli. 

Juli 2019

19. oktober 2019

01. oktober 2020

Avslutningen

Vi hadde vært på jakt de siste dagene: vært ute sammen, sovet sammen, vært tett på hverandre. Lakka sin form disse dagene var raskt nedadgående. Siste kvelden før vi dro hjemmefra, gikk vi tur, Lakka travet rundt. Da vi kom hjem denne tirsdagskvelden, fem dager senere, bar jeg henne inn fra bilen. Erfaringen jeg hadde fra tidligere, var at den dagen vi bar Lisben inn, sovnet hun inn dagen etter. Jeg skjønte at det ikke var lenge igjen nå. Allikevel var Lakka i godt humør. Hun var glad for å komme hjem, glad for å treffe Gunnar igjen. Hun spiste og ville gjerne ha kos. 

Vi satte oss i TV-sofaen, spiste middag, koste og tittet litt på skjermen. Etter å ha spist tok jeg med Lakka ut, i tilfelle hun måtte på do. Det var ikke noe dobehov, mendet var så godt å kunne ligge i gresset og slappe av, hjemme på sin egen plen. Da jeg ville hjelpe med å gå på do, gikk hun til trappa, ville inn. 

Så vi gikk inn, og la oss alle tre sammen i senga vår. Den store senga vi kjøpte oss etter den avlyste amerikareisen, fordi vi fant ut at vi trengte en seng til alle fire. 

Vi la Lakka i midten, så vi kunne kose fra alle kanter. Hun nusset tilbake.

Hun pustet så rolig og var så avslappet, og vi duppet litt av alle sammen. Etter hvert ble det varmt oppe i senga, så jeg tok med Lakka ned på gulvet, og så lå hun inntil senga, og jeg lå foran, med hodet oppå kurvsenga. Jeg ville jo være så nærme som mulig, men ville heller ikke risikere at "for nærme" gjorde det for varmt. Men en hånd på brystet og en på siden. Lakka hvilte hodet sitt på trøsteputa, puta som hun fikk da hun skulle ut for å fly, puta som hun hadde med til dyrlegen da hun måtte fjerne livmora, puta som hun har vasket, lekt med og hvilt hodet på så mange ganger, var god å hvile på nå. 

Innimellom pustet hun noen pust som var litt dypere, da klappet jeg ekstra godt på siden og la meg tett inntil. Det virket som at det var godt. Den siste gangen det skjedde, hadde jeg satt meg på kne over henne, og holdt rundt, og da slapp hun taket. Jeg kjente at livet ebbet ut mellom armene mine, så stille, så rolig var det hele over 02.55 30. september 2020. 

29.9.20

 

Vi hadde så fin en dag i skogen, Lakka og jeg. Vi posterte nær veien og vi kunne bruke hele formiddagen sammen. Elgen var ikke langt unna heller. Lakka markerte to runder, og like etter viste peileren at Storm var etter. Lakka er min beste peiler på elg. Når hun løfter den sikre snuta si til værs, holder jeg geværet klart. Hun jobbet til siste dag i skogen. For det var jo det dette ble. Derfor er jeg så takknemlig for de timene vi kunne sitte der og bare vente. 

Etter å ha fraktet småoksen som ble skutt ved Kastet ut av terrenget og vi hadde fått frakken av den, tok vi fatt på hjemveien, etter "jaktuka". Vi skulle hjem for hjemmekontor og hvile og å være sammen med Gunnar. Vi unnet oss en stopp på Bromma, og ei hel, kald wienerpølse gikk ned på høykant bak i senga. Det beste turfølget. 

Plukket med oss pizza fra Lommedalen gjorde vi også, kosemiddag skulle det bli.

En furulegg som pute

Bare være nær

Studere tretopper

Like blid!

28.9.20

Mandag og variert vær. To runder til Dypilen, dårlige forhold på GPS'en. Skodde. Gode stunder og en liten stund som nok bar bud om det som skulle komme...

Jeg synes skodde er kanskje det fineste været å fotografere natur i. Trolsk

Litt sånne tankefulle dager... 

Å samsove med Lakka er det fineste i verden. Se så heldig jeg var da jeg kunne krype bak i bilen etter en kjapp visitt innomhus for middag. 

27.9.20

Høstfarger

Min jobb ble å gå drev denne dagen, og det kom elg på post

Som Lakka fikk være med til skogs for å finne, og følge ut av skogen. DET er stas det!

Etterpå var det veldig godt med en god hvil bak i bilen, mens vi kjørte elgen ned til bygda

Lakka ville lufte seg litt på Flå, sjekke gatene

For så å slappe av litt i framsetet, eller få ekstra mye kos i framsetet er vel en bedre betegnelse på det <3

En liten luring

Vi tok oss ei kveldsøkt på Kastet, posterte på hjorten. Vi så ingen hjort, men noen fine timer ute fikk vi nå sammen

Helg

Mye som ryddes når en har prosjekter på gang 

Hentet luftavfukter til driftsbygningen 

Fremdrift

Hjemmekinoen tas i bruk når vi har besøk 

Frokostbesøk 

26.9.20

 

Andre elgjaktdag og vi våknet til snø, ikke litt snø, men masse snø! Vi kom oss nedover til terrenget, og første økt gikk jeg ut alene. Følget mitt syntes det var helt greit å slappe av i bilen, for der snødde det ikke, men plaskregnet. Etter litt postering ble det omrokkering, og vi dro til Dypilen. På vei ut på post syntes Lakka at vi var lite strategiske, hun markerte helt klart overvær i annen retning enn dit vi skulle gå. I "hennes" område, det er her hun har fått de fleste av elgene sine. Men vi hadde en fin økt på post, og Loke var ganske nærme fra tid til annen, men ingen elg kom ut i vårt synsfelt, så vi kunne tusle tilbake til bilen etter hvert. Da var det godt å bli pakket inn i lune pledd for å kunne tørke skikkelig opp!

Snø

Når det er så vått ute, er det godt å sove litt ekstra lenge inne

Greit å kunne fyre seg en tekopp i slikt vær

Ventetid... Å sitte på post alene, er egentlig ganske kjedelig...

På vei til Dypilen

Langevannet

På vei ut på post

Lakka følger med!

Veldig med!

Og så koser vi litt...

Godt å tørke opp