Hedmarksutstillingen på Vang 20.1.24

 

Søndagstur

 

Rydder ut julen

 

Det er ingen hemmelighet at dagen julen ryddes ut er årets mest vemodige dag for undertegnede. Og det at pynten forsvinner er stusselig nok i seg selv, men vemodet følger tankene omkring hva livet har ført med seg innen pynten skal opp igjen. 

Men, litt forsinket fikk vi pakket oss ned, det er en fulldagsjobb for to her i huset med dette prosjektet. Så da jeg prioriterte revejakt på selveste 20.dagen, måtte det utsettes en hel uke før vi tok fatt. 

Grantreet gikk sist, og vi satte oss ned og koste oss med julete og siste rest julegodt før vi ribbet det. 

Treet drysset nesten ikke, helt utrolig

Vi drakk ut treet med julete og julegodtrester

Vi fikk til og med rotet oss til å ta «foran treet-bilde» også, før treet forsvant ut vinduet

Svipp i vinterstue

Lørdag 20.1.24

 

Ikke ofte vi står opp klokka seks en lørdag morgen! Men denne lørdagen var det utstilling på Vang, med oppmøte 9.00, så da var det bare å komme seg opp og avgårde. -29 ved Tangen… da innså jeg at jeg hadde sett på værmeldingen for feil Vang i Innlandet fylke… Da jeg sjekket opp på nytt, viste «riktig» Vang -24, mens jeg trodde det var meldt -10. selv om arrangementet foregikk inne i en hestehall, er det allikevel forskjell på hvordan det føles inne også med 14 grader forskjell ute. Vel, vi kom oss frem og overlevde timene i hallen greit. Om selve utstillingen kommer i eget innlegg. 

Etter at utstillingen var ferdig fir vår del, dro vi til Elverum. Besøke, handling, lading av bil og middag og lørdagsfilm hos bror, før vi rettet snutene sørover igjen. Vi rakk 22.00-kjøringen, og da var det bare å fyre i ovnene og krype til køys etter en lang dag. 

Utstilling på Vang, mer om den kommer i eget innlegg når  kritikken foreligger

En kopp chai latte på kafé, deilig med en liten stopp uten noe annet fore

Chicago style pizza

Fanghund

Fredag 19.1.

 

Endelig helg! Ikke mye i verden som føles bedre enn fredag kveld! 

Svipp og Laika fikk begynne helgen med de deilige skinkebenene fra Aspirit før vi gikk på ski til Johnsrudtjern. 

Så gode! 

Nam nam nam 

Torsdag kveld

 

Godt med snø på Elgseter nå

Spennende i skogen 

Hei Bror!

 

Torsdag fikk jeg endelig hilst på Bror! En liten flatcoated retriever på 10 uker. Blid, tillitsfull og gnagete (slik valper pleier å være). Han kommer til å få et godt liv hos Heidi og Odd! 

Bror pakket opp gaven sin selv

Går aldri sulten fra Heidi! Fresh og ikke så verst sunn snacks 

Ms Trunchbull

 

Da engelskkomiteen lurte på om miss Trunchbull kunne åpne engelsktalende, gjorde hun selvsagt det! Alltid moro å få kle seg ut litt, og ungene kjente igjen figuren (heldigvis). Postmannen knakk sammen i latter. Jeg fikk til og med kommentarer om at «du ligner ikke på rektoren vår» av de yngste. Og mange lurte på hvor jeg hadde fått tak i det kostymet der, hjemme i klesskapet, var svaret på det. For ordens skyld så er det boblevest under genseren, jeg har ikke begynt på ulovlige stoffer for å bygge overkropp

Voksenklær til Laika

 

Valpehslsbåndet har blitt trangt, så nå var det på tide med voksenklær til Laika. Da går vi for Hurrtta, som leverer både fint og bra kvalitet på hundeutstyr. Denne fine rødfargen matcher godt Svipp sitt brente orange, som han fikk til bursdagen sin. Og så måtte hu. Selvsagt ha matchende smykke på. Så gjenstår det å se om det blir matchende seler til bursdagen eller om jeg bare «må ha dem» til påske (viktig å være fin i påskefjellet også) 

If you’re in for a treat…

 

…prøv Thaisalaten på Kokelikoo! 

Kveldstur

 

Frosk start…

 

…på uka… og det fortsatte med temperaturer rundt -20 

Den Store Revejakta 2024

 

I helgen dro Laika og jeg på jentetur til Odalen. Det var tid for Den Store Revejakta 2024! Jeg hørte om den i fjor, da ei som også jakter rein i Rendalen kommer derfra og deltok da. Det virket som et godt og spennende arrangement og en gylden mulighet for å prøve noe nytt. I år var vi flere damer som ble med for første gang, samlet på en rode, sammen med flere andre lokale jegere. Må si det viste seg å være en utrolig trivelig gjeng, lugne, trivelige og dedikerte jegere (der flere var på revejakt for første gang, mens vi var flere ferskinger også). 

Fredag var det infomøte med signering av sikkerhetsinstruks  på Milepælen, vertshuset hvor Laika og jeg bodde. Nær 300 spente jegere var klare for jakt. Så dro vi «damene til Yvonne» hjem til den andre lokale dama for å bli litt kjent før vi tok kvelden for å lade opp til en spennende lørdag. 

Oppe litt over seks, tissing, flott frokostbuffet (tok med maten på rommet, så vi kunne spise sammen) og varm påkledning og så kjørte vi til møtepunktet hvor vi skulle møtes 8.00. Første dag hadde vi to drev med bålpause i mellom. Det var ingen store  greier som skjedde da, men to hunder ute som jobbet bra. Bekledningen var god nok, så ingen store problemer med kulda, heldigvis. På kvelden var det buffetmiddag på Milepælen for nesten alle som jaktet på roden, før jaktforedrag med Høgfoss og Fallan. 

Søndag morgen hadde samme rutine på morgenen. Da vi kom ut på post, (jeg hadde utkantpost ved et revehi) tok det  ikke lang tid før hundene loset. Det ble kryssing av grenser og etter hvert kom naboens hund med rev til oss. Vi fikk koblet nabohunden og satt på egen hund. Den passerte meg på under 300 meter, jeg flyttet meg til sporet i fall den kom på retur, og fikk dem nesten i fanget, men den kom aldri frem og losen stilnet. Det viste seg at reven hadde funnet seg et hi like ved. Jeg så at hunden markerte på det, og etter en rådslagning, ble det hijakt. Hihunder ble hentet inn, og vi som ikke hadde prøvd hijakt før, ble prioritert til å få være med og poste ut på siden, i tillegg til hundefolka. Det var utrolig moro å følge med på arbeidet til hihundene. Og reven var lur nok til å holde seg inne, til klokka slo så vi måtte avslutte jakta.  Dette var virkelig en dag å lære nye og spennende ting (og definitivt bli inspirert til mer revejakt). Hundejakt er jo den beste jakta, og det øker motivasjonen min masse å få være så tett på hunden og jobben den gjør.  

Etter hardt arbeid fra hunder og hundeførere, endte det til slutt med 1-0 til reven. Men for en spennende dag og helg!

Dagen ble avsluttet på Milepælen med premiering av felte rever og 32 råbra trekkpremierc (for jegere). Ingen gevinst på meg, men Laika fikk med noen poser godbiter og mat. 

En utrolig bra helg! Jeg håper å komme meg med neste år også, da er det 20 års jubileum. 

Fakta: 

Den Store Revejakta arrangeres årlig av Nord-Odal jeger- og fiskeforening. Dette var det 19. året. Det må ikke forveksles med Ingvar Ambjørnsens bok med samme navn, her jaktes det på rødrev (Vulpes vulpes).  Det jaktes med poster og drivende hund, (hundene slippes en og en, ikke hundeflokker som samjager, slik de gjorde i England før). Alle jegerne fordeles i lag på 15 roder. Informasjonssiden til NOJFF finner du her

Infomøte fredag kveld 

Koser oss på hotellrommet 

Postrekka er på vei ut

Hagla er ladet

Klar for revebesøk

Hunden jobber

Det var krevende hindeforhold i helgen, en del løs snø, som også var tørr og kornete, som igjen skapte lite vitring. Og det medfører at det er vanskelig å søke effektivt for hundene

Laika var bilhund. Vi fikk litt alenetid sammen, hun fikk hilst på nye folk denne helgen. Hun så ut til å kose seg se veldig. Her fikk hun sjekket ut deilige dufter  av elg, mellom drev en og to

Bålpause

Post 2, dag 1

Sola tar kvelden 

Tur for to- og firbente før middag 

Vi sjekket ut de velkjente vindmøllene i Odalen

Jaktforedrag 

Kveldskos på rommet

Frokost 

Klar ved hiet

Hunden hadde tap av revhi, og markerte hvor den hadde dratt ned i bakken. 

Revehi

Postene er klare

En stykk hihund, Spikey, for noen tøffinger disse småtassene er!