Det er ingen hemmelighet at dagen julen ryddes ut er årets mest vemodige dag for undertegnede. Og det at pynten forsvinner er stusselig nok i seg selv, men vemodet følger tankene omkring hva livet har ført med seg innen pynten skal opp igjen.
Men, litt forsinket fikk vi pakket oss ned, det er en fulldagsjobb for to her i huset med dette prosjektet. Så da jeg prioriterte revejakt på selveste 20.dagen, måtte det utsettes en hel uke før vi tok fatt.
Grantreet gikk sist, og vi satte oss ned og koste oss med julete og siste rest julegodt før vi ribbet det.
Treet drysset nesten ikke, helt utrolig
Vi drakk ut treet med julete og julegodtrester
Vi fikk til og med rotet oss til å ta «foran treet-bilde» også, før treet forsvant ut vinduet
Svipp i vinterstue
