Blodsporkurs, dag 2

 På blodsporkursets andre dag startet vi med et spor som hadde ligget over natten (med masse regn!). Vi ble forberedt på at det var mye mer krevende, men hva gjorde vel det? Laika gikk rett på og i mål hun, ikke noe problem med 18 timer gammelt spor her nei (på prøven er det 12 timer gammelt). Kjempefornøyd med å finne igjen rådyrfoten! 

Laika var først ut, så vi ventet på resten av gjengen før vi la nye spor og tok lunsjpause. På dagen andre spor gikk det også beint på (til tross for blodsporkurs til og med), til det var et dyr (elg eller rådyr) som hadde krysset sporet etter at jeg la det to timer før. Da ble det mye følelser en stund skal sies! Trøsten er at hun er lett å lese når det er ekte varer på gang (høy snuteføring, piping, snurrer rundt trærne…), så da var det bare å vente ut… til slutt så det ut til at hun sa «ja vel da» og så bare dro hun på sporet igjen og fant rådyrfoten. Da det var gjort var hun i fullt søk på dyr igjen. Blodsporprøven går ikke på tid, så man har heldigvis tid til å vente ut når det gjelder også. Samtidig er det ikke bare bare, for da har man ingen markeringsbånd som kan hjelpe meg med å være sikker på hvor blodsporet får videre, så en kan fort bli lurt… Men, får tro vi ikke har så uflaks når det gjelder… Det får tiden vise. Men flink var hun uansett, hun fant frem. Så nå gjelder det å øve fremover, Gunnar må også på banen og legge ut spor som jeg ikke kjenner, så vi står sterkere på prøve. Vi fikk heldigvis støtte på å melde på prøve i vår, for å få mest mulig i boks før hun skal få enda flere ekte situasjoner i skogen. Laika er en veldig flink sporhund nå, så dager det bare å smi mens jernet er varmt! 

På vei østover, litt jsktfølelse i slike situasjoner, så da får hun ligge foran. Så får vi hatt mest mulig kontakt i forbindelse med øvelsene. Litt «Du och jag»-tid er viktig når hunden skal gjøre en jobb for deg 

På vei ut på første spor, Laika gleder seg! 

Sporstart, hun kjører på

Underveis, rett på (se markørbåndet foran henne)

I mål! 

Koser seg med fot mens vi ventet på de andre

Sjekker tømmeret for mus

Nesten hjemme igjen. Rett i seng for undertegnede. Det er ikke mye gåing når en trener blodspor, men mange timer ute (og i dag var det vått i tillegg) så merkes det at en har levd et bedagelig liv en stund.