Bevermåne

 

Natt til lørdag var Laika så urolig. Pistret og pep, la seg ned men så var  det opp igjen… det endte med at jeg tok henne med ut i alle fall. Hun ville først legge seg innunder solsengen igjen, så hun måtte dras frem. Så fikk hun tisset og fikk en del kos før vi gikk inn igjen. Da sovnet hun etter hvert og sov til det lysnet. 

Enten var hun vel månesyk da, slik man hører folk bli. Eller så er vi også litt obs om dagen i forhold til om hun han få innbilt svangerskap, det kan jo skape en del stress det også. 

Uansett, det endte med at jeg fikk studert månen litt denne natten. Og nynnet også litt på Åges Sang til månen («over oss svever den samme månen…»). For det er jo rart og fint, å tenke på at det faktisk er den samme månen, den samme Bevermånen/Frostmånen vi har latt oss fascinere av i hele verden akkurat denne natten. Da føles ikke hjemme så langt unna allikevel.