Dagen begynte tidlig. Vi skulle på sosialkontoret for å forsøke å skaffe meg social security number på torsdag. Siden sist hadde Gunnar fått beskjed om at man måtte komme på drop in. Så vi var der halv ni, en halvtime før de åpnet. Der var det lang kø på utsiden, og fire sikkerhetsvakter og politi på plass.
Det viste seg selvsagt at jo da, her måtte man ha time allikevel…. Så vi registrerte og ordnet alt før vi dro derfra. Så da kommer vi tilbake 6.12. med time 9.00
Siden vi først var ute på offentlige kontorer, fant vi oss et postkontor også. Og altså, så koselig! Akkurat som postkontorene i Norge før i tiden, to luker åpne som begge var betjent. Totalt tre kunder innom mens jeg var der. Han jeg skulle kjøpe frimerker spøkte litt og var kjempehyggelig. De er flinkere til å opprettholde postkontorene i Amerika, det har vi sett når vi har vært på bilturer rundt omkring før også. Små postkontorer over alt. Så selv om det er postkontorer nærmere oss enn dette, tror jeg fort at jeg velger å kjøre hit igjen når noe skal ordnes, bare på grunn av småbyidyllen
Vi oppdaget også at det ligger en tesalong like ved, The Tea Room at Cauley Square , og hit skal vi i alle fall tilbake. Det var fortsatt en time til de åpnet da vi var der, så det ble ikke frokost der. Men post og te på Cauley square, må jo være den perfekte kombo sånn dan og vann for en hemmafru
Siden det ikke var noen mer personlige steder åpne for frokost, endte vi på Popeyes. Kraftig start på dagen, men det var jo godt da.
Energien var brukt opp da jeg kom hjem, så Gunnar fikk ta bilen til jobb, jeg holdt meg mest flatt i skyggen denne dagen. Ingen tvil om at Coviden fortsatt preger kroppen
En tur innom kjøkkenet, og Laika vil hjelpe til
Det er jo litt moro med amerikansk postkasse da, akkurat sånn en ser på film. Posten kom kun med brev til huseier denne dagen
Stas i stua når Gunnar kommer hjem
Palmealleen er fortsatt veldig fascinerende
Til kvelds tok vi en dusjerunde. Få litt fortgang i røykingen og få ut litt sand og støv av pelsen gjorde godt etterpå. Her er hånda etter å ha kost litt i nyvasket pels…
Epilog
Rundt midnatt var det full los: først i gjesteromsbinduet før den gikk til stuevinduet. Da jeg så ut fra stua, viste det seg at det var ikke bare en firfisle der ute, men en vaskebjørn, raccoon! Anslagsvis på størrelse med Laika. Den gjemte seg under det nærmeste treet, men da losen fortsatte stakk den videre. Spennende! Laika måtte bli med på soverommet med lukket dør for at vi skulle ha sjanse for å sove mer den natten, for å si det sånn. Og denne observasjonen har gitt svar på flere ting vi har opplevd rundt her i det siste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar