Første dag på Vinterpalasset skulle vi gå den vante runden rundt Storkletten. Lakka markerte klart at det var noe "i lufta" tidlig, så overraskelsen var ikke stor da vi fikk en rein som krysset stien foran oss som kom fra Storkletten eller da jeg fikk 15 til i kikkerten like etterpå satte vi oss ned og tok "nista" med kjeks, eple og vann.
Vi tuslet etter hvert videre, opp til varden. Lakka markerte etter hvert så sterkt at jeg skjønte at det ikke var flokken noen hundre meter unna som gjaldt... Jeg tittet over kvausen foran oss, der stod det jammen en og tygde, på 10 meters avstand... Den ble stående en stund, så jeg rakk og ta bilder, før den begynte å stikke av. Den stoppet nok 10 ganger for å se på oss, før den forsvant over kanten.
Vi tok noen bilder før vi snudde og skulle gå den lille stubben tilbake før vi skulle ta fatt på den bratte nedfarten, men tror du ikke det dukket opp en rein på stien bak/foran oss den veien vi skulle? Vi satte oss ned og fulgte med på den. Den burde hatt vinden av oss,men tok tydeligvis ikke innover seg faren... På under 50 meters hold så fant den ut at den skulle gå en annen retning, Lakka var helt stille helt til den forsvant ut fra synsfeltet vårt. da kom et klynk. Jeg lot henne få full båndlengde, og da sa det bare "snapp!", snella røk.... ..og hunden fløy over tuene... Da visste jeg at det ikke kom til å bli så mange av de lange, fine turene jeg hadde planagt for dagene fremover...
Bamse og jeg flyttet oss 100 meter, så hadde vi god oversikt over området mellom Storkletten og Nørstkletten, regnet med å få henne inn igjen i kikkerten her, siden reinen trives godt i området. Vi så en del rein mens vi satt der, og etter to timer kunne vi høre Lakka nede i bjørkeskogen... Tre rein kom et godt stykke foran, de løper et stykke og stopper og "venter" til hun nærmer seg og så gjør de det samme igjen og igjen og igjen... Det kom til og med noen nysgjerrige rein til... Siden de ikke drar sin kos, holder de lenge på en ivrid hund, og det gjør jo at den ivrige hunden ikke gir seg... Og nettopp derfor visste jeg, av erfaring, at Lakka kom til å ta seg ut så mye at hun ikke kom til å være gangbar på mange dager.
Jeg så at det ikke var full fart i beina hennes lenger, og da reinsflokken hun var etter beveget seg på kryss av området nedenfor oss, sa jeg til Bamse at "nå må vi gå alt vi kan, så kanskje vi får med oss søstra di hjem i kveld", så vi gikk, som et uvær! Vi fikk kontakt med Lakka og siden hun var litt sliten tok hun seg tid til å hilse, og da tok jeg båndet hennes. Etter en kort pust i bakken, bestemte vi oss for å ikke ta den bratte veien hjem, men å returnere der vi kom fra. Da vi kom til der Lakka sin flokk hadde krysset stien (for de gikk selvsagt opp på Storkletten de også), var Lakka mer enn gira på å ta opp jakten igjen. Etter en rolig tur ned, kom vi frem og etter et-par timer var reinsjegeren liggende paddeflatt det neste døgnet...
Varm dag, Bamse hviler seg i bekken
Rein på Storkletten
Lukter godt!
Ser du reinsdyra opp mot himmelen?
Reinen oppe på toppen!
På toppen
Hun som fulgte etter oss
Ikke så langt fra...
#denfølelsen
...mens vi venter...
Reinsjeger'n returnerer
