På fredag var planen trugetur... Opp til Storkletten langs blå sti. Da vi tok av skiløypa kom Lakka etter, men føret var av det tunge slaget, også for oss med hjelpemidler: litt motstand i overflata sukker under... Og akkurat det var ikke Lakka så motivert for, så hun løp hjem, og satte seg og ventet utenfor Vinterpalasset. Vi gikk etter og skiftet fottøy og tok en fottur til Friisvegen. Mens vi skiftet startet uværet, med snø og vind. Kanskje like greit at vi valgte bort trugeturen? På returen hadde sporene blåsr igjen, så ingen kunne se at vi hadde gått der 20 minutter før. 

På bildet øverst ser du forresten en hyttenabo. Vi hadde ikke hilst på han og eierne før, men det var et riktig så hyggelig møte nå. Han er egentlig ikke så ivrig på tur, men da han kunne gå etter Lakka hadde han endt med å gå hele Danskeløypa! Alltid fint å kunne være til inspirasjon sier Lakka. 

Trugesporene ser fine ut, men det er ingen ting som bører slanke hundebein 

Det var et spesielt lys da det skiftet til uvær, på kamera varierte det mellom rosa, lilla og blått 

Poff! Så snødde det sidelengs! 

Her har vi gått bare 15-20 minutter før, det synes ikke så godt...