Etiketter

butikktips (47) Elgseter (223) Ferie (105) hund (714) Hverdag (346) interiør (87) jakt (126) Jul (185) Krokskogen (150) mat (279) Matauk (53) new York (126) oppskrift (131) Reise (166) restauranttips (95) Salat (8) Saus (7) suppe (7) Tilbehør til vilt (6) Tips (37) Viltoppskrift (8) vinterpalasset (189)

fredag 18. september 2020

Reinsjaktferie

 

Torsdag morgen, startet dagen på Envola. Kikke kikke kikke… Tok en tur bort på Tannvola, kikke kikke… Fikk se noen hvite rumper som løp nordover forbi Marsfjellet... Det var alt. 
Nok en tur opp på Envola, men nei. Ingen rein fra sør. Hmmmm, hva gjør man da? Ryktene går etter hvert, det har passert rein lenger vest, nede i skogen, på vei nordover. Det er også observert en bukkehop på Gråfjellet langt i nord. Vurderingen ble: Kjølvolden i ettermiddag/kveld, så går jeg eventuelt for Gråfjellet i soloppgangen dagen etter. 
Kjølvolden er vidde, midt mellom Fiskevollveien og Søvollveien. Det er setre og hytter til skoggrensa, så åpenbarer det seg åpent lende med et småkupert terreng, som gir muligheter for bakgrunn om slike behov skulle melde seg. 
Siden reinsflokken ble observert i skogen, går jeg sørover og setter meg overfor ei stor myr som trekker seg ned i skogen. Håper at reinen har holdt farten, og at de har tenkt seg opp i åpent landskap til kvelds. Det blåser friskt fra nord, og jeg ventet, ventet og ventet... Nei, ingen rein kom. Kanskje har de ikke tenkt seg opp i åpent terreng, kanskje de har fortsatt å gå nede i skogen? Det er snart kvelden også, klokka har passert sju, om en time er jaktdagen over. Jeg bestemmer meg for å begynne på veien tilbake til bilen, har gått 2-300 meter da jeg stopper og ser tilbake og nedover myrkanten i kikkerten. Og der dukker de opp! Lyse prikker beveger seg ut av skogen. Jeg fikk raskt fart på meg, kom meg tilbake til haugen jeg hadde sittet på noen timer allerede. De er fortsatt langt unna, så jeg rekker å krype frem, gjøre klar ryggsekken som anlegg, vurdere ulike skuddsektorer med tanke på bakgrunn, håndkikkerten er fremme, kula i kammeret, sikringen på, høyre hanske av. Flokken beveger seg oppover mot meg, ledsimla vil egentlig rett nord, men flokken lar seg lokke av kvitkrullen, er sultne. Det blir strekk i feltet, flokken på mellom hundre og hundre og femti dyr sprer seg utover. Jeg har observert at det er ikke mange store bukker i flokken, men det er tre som jeg vurderer som storbukker. Den ene, som ser størst ut for meg, beveger seg rett mot meg. Han går med nesa i bakken hele tiden, spiser, mens simler og kalver omringer han. Han har kommet seg innenfor skyteavstand, så jeg legger bort håndkikkerten og tar av sikringen, nå kan det skje når som helst, hvis jeg har flaks. Han kommer nærmere og nærmere, nesa i bakken. Jeg har ikke sansen for å skyte hodeskudd på friskt vilt, så vente, vente…  På ca. 40 meters hold ser han seg ut en kvitkrullbit til høyre for seg, da går kula. I bogen, reinen detter rett i bakken og blir der. Resten av flokken er borte, som dugg for solen. Jeg lader raskt om og ligger og venter mens jeg følger med på dyret i kikkerten. Jeg ser at skuddet er perfekt plassert, og det er bare å vente til alt er over. 
Så begynner jobben. Innholdet må ut. Med frisk nordavind er det ikke noe problem å la fallet ligge til dagen etter. Med kniv og tomhylse oppe for å skremme unna ravn, og knæsje farger festet i geviret for å finne det igjen om tåka plutselig ligger tjukk dagen derpå. 
Så er det bilen, lage avtale om trillehjelp dagen etter, og sove. Det ble for øvrig den kjøligste natta i reinsjakta i år. Men det er noe med det når en har hatt en slikt rush som en felling er på slutten av dagen, en blir gjerne litt kald etterpå. 
En god jaktdag ble det. 


Envola

Speider i soloppgangen

Kjølvolden, som sagt: flatt

Der! Ble det rein


onsdag 16. september 2020

tirsdag 15. september 2020

Snacks

 

Godbit 
Fikk to reinsføtter fra Mostua

Koselig turkveld 7.9.

 

Det er en tid for alt, og akkurat nå, så legger vi ikke opp til lange daglige turer. Men, vi går tur hver kveld. Det liker vi alle sammen. Vi koser oss med å være ute, være sammen og Lakka elsker å få trave rundt fritt. Vi er så heldige som har stien rundt tomta vår, det er en fin kveldsrunde, uavhengig av om det er sent, om det har vært varm sommerdag før på dagen eller om det er tidlig. 
I motsatt ende av runden er det ei hogstflate, og her er det ofte spennende å se om det kan være en elg eller et rådyr utpå, det har vi opplevd å finne der flere ganger. 
Så godt å kunne lufte seg litt sammen til kvelds! (det eneste som mangler, i følge Lakka, er blåbær på risa...)














Reinsjakt 6.9.

 

Tidlig morgen, opp på Envola. På dette utkikkspunktet drar jeg godt nytte av storkikkerten jeg fikk til bursdagen min. Kikke kikke kikke, dyrene skal da være på vei nordover... Men nei, ingen ting å se... Værdraget kom jo fra nordvest, så etter noen timer på post i høyden, bar det til skogs. Smørholet. Jeg spiste meg mett på blåbær på veien, men ingen rein. 
Siste innspurt ble tatt fra Envola igjen, og da jeg kom opp, så jeg rein i kikkerten. På vei mot Stonga. Jeg dro på alt jeg kunne, for å prøve å få sjans. Men da jeg nådde dem igjen, var de passert. En time igjen av jaktdagen og -helgen, så jeg bestemte meg for å gå all in, gå alt hva remmer og tøyler kunne holde og prøve å runde opp flokken (Stonga er så bra et jaktområde, fordi det er mange fine daler og sprekker å gå i, så det er mulig å nærme seg uten å bli avslørt så lenge en har vinden på sin side). Helt øverst på Stonga, ovenfor stedet Rudolf falt, hadde flokken roet seg mer ned og jeg klarte å komme på riktig side. Jeg lå fint til og kunne følge med på at flokken tuslet videre nordover, men alle var for små for meg. Men, å komme seg i posisjon er en god jaktopplevelse i seg selv, så jeg var godt fornøyd med dagen og helgen. 

Soloppgang over Sølen, ikke så mye som er vakrere enn dette 


Morgentåken ligger over Stormyra



Kikkerten og meg, vi får noen timer sammen i løpet av reinsjakta vi

Blåbær i lange baner

Grøthålet

Flokken jeg kom innpå, simler, kalver og to fine kløftbukker/småbukker
Plukket med meg høstbukett hjem på returen til bilen



Mamma’s catering

 

Årets middagsservering inne i bil, var lørdag 5.9. på Jota. Luksus med både selskap og god mar og drikke! Middag, kake og dessert, godt jag hadde gått nesten 40000 skritt denne dagen. 






onsdag 9. september 2020

Reinsjakt 5.9.

 

Lørdag startet med vekkerklokka kvar over fem, ut klokka seks. Gikk til frokostplassen min ved Fugga og gikk over til Fuggvollen, da jeg bestemte meg for å følge magefølelsen på at dette var for langt vest i forhold til vinden. 

Kjørte til Jota og gikk opp på Halvorsfløyet. Der var det en bukkeflokk! Etter litt om og men, kom flokken på fin avstand, men de stod så tett! Ingen sjans i havet på å få inn et skudd der. Etter frokost og et-par timer intensiv speiding, dro jeg til skogs igjen. Kjesaråsen, i håp om å treffe på flokken igjen der. Gikk og gikk, ventet og ventet, lyttet og lyttet. Det ble ikke noe mer den dagen. Det ble med en nær rein og sikringen av-opplevelse, men ikke noe mer. 26 kilometer i terreng og nærmere 40000 skritt ble sluttoppgjøret, ikke så verst, bare det. 

Geitlaugmyra 


Fugga

Fant en rein som var skutt sent kvelden før som ventet på å bli hentet ut av skogen

Sølen, sett fra Jota


Trenger vel ikke så mye mer forklaring dette her... bukkeflokken kom, tett som en ost... 


Svarta var med på jakt på Halvorsfløyet på lørdagen, det ble en spennende dag for ei lita frøken på 1,5 år 


Høstfarger


søndag 6. september 2020

Mørketur

 

...med ledestokk... noen er ikke så komfortable med å gå tur i mørket, da må vi trene på det, for å bli bedre. Med ledestokk i mellom, så holder vi felles tempo også. 
Bildet med blitz ble tatt rett før vi var hjemme igjen. På mørketur kan man jo ikke ødelegge nattesynet med kunstig lys! 

lørdag 5. september 2020

Telemarkskule

Vi fikk julekule, men i det røde kjøkkenvinduet vårt passer den godt hele året sammen med de røde glasshjertene 
 

Lakkaklem

 

 Det finnes ikke bedre! 

Her gir hun litt motivasjonskos under ei kettlebell-økt på plenen

Rim

 

Den første høstdagen, og vi våknet til rimlagt bakke

Tur

 

Lille spreking. Runden rundt tomta er dagens høydepunkt 

Driftsbygning

 

Snekkeren starter til uka, dette blir spennende! 

fredag 4. september 2020

Sent hjem


Å starte dagen med å fryse til beinet, gjorde at jeg skjønte at jeg kom til å bli tidlig trøtt.. og det stemte.. litt jobb, telefoner, juni og lydbok Holdt meg gående en stund, men... Halvannen time på Kløfta og ti minutter ved bommen, så kom jeg meg helskinnet hjem. Til den beste kosen i verden 



 

Søndagsjakt

 

For en vær-dag... klokka seks striregnet det... men ut skulle jeg jo... Vinden kom fra nord, bukkeflokken fra lørdag var ventet å returnere. Jeg ventet på Sakshaugen. Jeg fikk to simler og en kalv på nært hold, plutselig fikk de ferten av meg, og da var de like fort borte som de kom! Satt litt til, og det begynte å snø.., skikkelig koselig... det ble en kopp kakao og halvannen time i griseværet, og jeg konkluderte med at de bukkene sannsynligvis hadde løpt nordover i nattens mulm og mørke. Så kom jeg meg inn i bilen, fikk opp temperaturen på maks og skiftet til tørt. BH’en ble hengt til tørk i bakspeilet og jeg dro på til Søvollveien. Fra Hovardshøgda så jeg fire flokker i full fart nordover, bare simler med kalver... Så tikket det inn en jobbmelding dom krevde noen timer... Men, jeg fikk nå en time i solskinn og under blå himmel ved Gråhøgda i Spekedalen før jeg måtte hive meg i bilen hjemover. Så en reinsflokk på vestsiden av Nekmyrene like før åtte. Alltid greit å avslutte dagen og helgen med observasjon. Så var det bare å gasse på hjemover

Ja da, vått allerede og nordavind. Men jeg var jo optimistisk da jeg gikk ut...


Da snøværet hadde holdt på en stund og jeg innså at bukkene sannsynligvis hadde dratt sin kos allerede, og uansett hadde ikke kroppen min lystret til noe vettuge om de hadde kommet, fattet jeg vedtak om å gå til bilen og fyre hardt med diesel 


Fresht 


Hvitt på 1100 moh 


Nekmyrene

Og så snur været, helt plutselig! 

Gråhøgda i Spekedalen (det er fler av dem)