Elgseter: Lørdagsjakt

torsdag 3. september 2020

Lørdagsjakt

Ut på tur, klokka seks. Rett opp i skaret ved Akshaugen for å speide, ta en kakaokopp og nyte soloppgangen og utsikten til sommerens camp under kanoturen på Sølensjøen. Jeg visste det var en bukkeflokk i området, og etter en stund tikket en melding inn om at noen hadde observert flokken fra nordsiden av Akshaugen. Da hadde det begynt å sige ut en del jegere i terrenget, og da er det sånn at reinen ikke nødvendigvis er like tro mot vindretningen lenger, den skvetter jo unna predatorene. Så jeg gikk vestsiden mot nord, møtte Stein og Hilde og så gikk vi litt sammen og fulgte med på bukkeflokken som holdt på ved nordre Missjøen i kikkerten. Hilde og jeg fant ut at vi skulle gå for dem da de bestemte seg for å rette kursen østover og gikk på, vi fikk dem til slutt på ca. 150 m hold, men ingen av de større bukkene gikk ut i flokken, så det ble ingen ting av det. Vinden kom fortsatt fra sør og selv om flokken etter en stund ble støkt nordover, gikk vi sørover til østsiden av Akshaugen igjen hvor fjorårets bukk datt, dyrene ville sannsynligvis komme dit etter hvert. Jeg satt og fulgte med nordover og så flokken komme drivende sørover igjen, og satte kursen mot fellingspunktet fra i fjor, jeg skjønte etter hvert (på jegerne som var nord for meg) at flokken hadde vinklet, så basert på de andre jegernes bevegelser, siktet jeg meg ut en stein som jeg ville vente bak. Og, mer rett kunne jeg ikke tatt. Flokken kom, rett imot meg, kikkerten ble etter hvert fullere og fullere, med de gikk samlet, og selv om de ikke fikk været av meg var det jo mye annen folkelukt i området, så de gjorde klokt i det. De passerte meg på 10 meters hold, og jeg måtte jo bare forholde meg til min skytesektor som jeg var helt sikker på, i reinsjakta er det mange i fjellet du ikke har kontroll på, så man kan ikke snu seg brått og skyte. Så ja, jeg måtte bare vinke god tur videre til flokken og støvskyen som stod bak den. Og gå (litt mindre motivert) tilbake til bilen for å sette ny kurs.

Da jeg kom tilbake til bilen var selvsagt batteriet paddeflatt... Heldigvis hadde Harry ladekabler og fikk meg avgårde, men jeg måtte jo kjøre ned til bommen igjen for å lade batteriet nok til å kunne stoppe igjen. Jeg fikk sett en simleflokk ved Skånborket og fotografert Sølen i vakkert kveldslys, før jeg fikk servert grillmiddag og gode historier på Fiskevollen til kvelds.

En innholdsrik dag i fjellet.