Fisketur til Hirisjøen

Etter at vi hadde pakket og ryddet oss ut fra Vinterpalasset på torsdagen, tok vi oss en jentetur til Hirisjøen på vei hjem. 

Det ligger 6-7 kilometer fra Friisvegen og du kan velge å gå inn fra oppe på snaufjellet (stien går rett vest for Friisvegen) eller du kan gjøre som oss: gå gjennom Brettingsdalen. Vi valgte Brettingsdalen både fordi jeg synes det er en vakker dal og aller mest fordi det er litt skog med skygger der og mange bekker å drikke fra, noe som kan komme ekstra godt med for en pelskledd firbent på fjelltur. Det står skilt til Brettingsdalen mellom Storfjellet og Friisbua, og der er det god plass til å parkere (både inntil veien og nærmere elva). 

Så følger du bare veien 5 kilometer innover Brettingsdalen til Brettingsdalbua og derfra er det 2 kilometer å gå til Hirisjøen. Det er med andre ord helt uproblematisk å gå dit på dagstur, men vil du ha fisk bør du gå på kvelden og da er det like godt å sove over. 

Vi tuslet innover med relativt tung sekk og god tid, og brukte ca 2,5 timer på turen. Underveis sporet vi også opp et sauekadaver og prøvde å få varslet gjeter om det. Det finnes ikke dekning nede i dalen, det kan være greit å være obs på det. Vi fikk varslet da vi kom ut igjen dagen etter, så det er i orden nå. Et annet tips på veien er at man må kjøpe fiskekortet før man går fra bilen, det er ikke dekning til det når du er på plass. Kjøp Ringebukortet på Inatur. 

Vel fremme ved Hirisjøen oppdaget vi at vi ikke hadde vært alene om tanken om å tilbringe natten her inne. På hver eneste odde stor det 1-2 telt, de hadde med andre ord rigget seg med et fint utgangspunkt for fiske også. Da vi fikk oversikt over alle teltene innover, innså vi at det ikke var igjen noen odde eller skikkelig flatmark inntil vannet til oss, så da ble gressunderlag i ikke alt for bratt bakke inntil vannet førstepri, og det fant vi. Vi fikk opp teltet raskt og fant frem stanga. Typisk nok hadde ytterste ringen knekt av... Jeg vurderte å bare glemme det og legge meg i teltet for å sove, men heldigvis ville jeg ikke gi opp så lett, så jeg knekte ac stanga ned til neste ring, fikk på sluken (sølvfarget for godværsdag) og prøvde å kaste uti. På andre kastet fikk jeg fisk! En halvkilo som ikke vil bli spist er ganske sterk og vilter, men vi fikk ham i land. I løpet av en time og med bevegelse innen 20-30 meter fikk vi opp 5 ørreter, 3 fete 2 til panna. Jeg kunne fortsatt, men siden jeg hadde klønet det til på veien innover og var klissbløt på beina og gradestokken krøp mot null, hadde denne kroppen da nok med å rense 5 fisk og prøve å få varmen i seg igjen, Lakka syntes det var en god ide. 

Etter å ha renset og saltet fisk stekte vi pølser (ville jo dele fangsten med han hjemme), fikk trykt i oss litt hver (mister matlysten av å være sliten og trøtt) og teltet var hvitrimet, var det bare å krype i posen og snorke litt. Lakka kom også innom teltet etter hvert, det var visst godt å få varmen på dobbelt underlag. Klokka åtte ringte klokka, da var det på tide å vende nesa mot bilen igjen, vi skulle hjemover, hente Gunnar og bror og kjøre til Tinn. ...også veie og putte noen fisk i frysen da. 

Lakka speider innover Brettingsdalen og er klar for tur! 

Interessant duft i nesa

Blåøyd, blå genser og blå himmel 

På vei innover brukte vi ikke tid på å gå innom bua Og lot sauene der få beite i fred

Vann! 

Vi ser Hirisjøen 

Her skal vi bo! 

Første fisken i land, Lakka synes det er interessant

Verdens mest tålmodige sjel i solnedgang 

Fangsten 

Fra høyre: 477, 493, 385, 81, 68

Vi klarte å lure oss inn på et fellesbilde! 

Rense

Pølsesteking

4 lag, inkludert Villmarksgenseren over og lue, hodelykta måtte også frem

Det glitrer i minusgrader

Utsikten morgenen etter

Lakka har funnet skyggen 

Slik fikk vi til et fellesbilde

Pakket og klare for hjemreise

Vi skrev oss inn i boka på returen 

Verdens blideste

Så var vi tilbake