Avskjed

Etter at alt var over, ble det mange timer med gråt og smerte for oss som var igjen. Men, det var godt å kunne være inntil litt til. 

Helt til vi pakket oss ut i bilen, lå jeg inntil Lakka. Snille gode Lakka. 

Før vi dro fikk også Elzbieta og Jurec ta avskjed, de har bodd med Lakka i 11 år og tok også dette så inderlig hardt. 

Så tok vi fatt på den lange, siste turen, til Langset. For Lakka skal selvsagt hvile sammen med bror, Bamse. 

Fremme på Langset møtte vi mamma og bror. Erling Kristian hadde gjort klar graven, ved siden av Bamse sin. 

Alle fikk vi kost på Lakka mens hun fortsatt lå bak i bilen og sammen bar vi Lakka til graven. Hvor hun hviler på en seng av einer, skinnet hun fikk i gave fra Svalbard, liggeunderlaget mommo har strikket til henne. Hun ligger i fjellduken og har teppet hun fikk til jakta over, med hodet på trøsteputa si, det orange neshornet mellom framlabbene og valpeteppet jeg strikket mens jeg ventet på henne over ansiktet. 

Oppå Lakka sin grav ligger en stor stein som var kløyvd på midten, det passet det, for med denne dagen ble alt så annerledes. 

Etterpå var vi sammen inne på Langset, og vi ble over til dagen etter. 

Det ble en så fin avskjed som det kunne bli. 

Juli 2019

19. oktober 2019

01. oktober 2020