Siden det bare er oss tre disse hverdagene, innvilger vi oss sen start. Godt det, å kunne fyre i ovnen, spise frokost og strekke oss litt før vi drar ut
Svipp var først ut i dag
Il Prefiriti
Det føles like viktig for dem som kardinalene å få være den utvalgte. Som tidligere nevnt føles det skikkelig kjipt å alltid måtte velge bort en også, fordelen med disse dagene vi holder på alene, er at de får erfart at de begge får tur.
Siden vi har så mange hunder på laget nå, og de fleste er unghunder som må prioriteres, var det veldig fint å kunne gi Svipp førsterunden. Han brukte sjansen godt
Så fikk vi en «Svipptur» i terrenget igjen, det er et internt begrep i laget, som betyr at det går ganske langt… Svipp fant elg med en gang han. Og etter en runde oppe i høyden, trodde jeg han var på vei tilbake til meg. Jeg gikk på for harde livet for å få kontakt og manglet bare 100 meter på det nærmeste. Men det viste seg jo da at han var ikke ute etter å treffe meg, han var på tur med elg han… Jeg burde holdt meg til opprinnelig plan: å sette meg ned etter at jeg slapp han, for da ville det kunne hende at jeg fikk et dyr i fanget. Det hadde jeg nok gjort, men i stedet skulle jeg følge på, og endte i praksis bakpå hele veien. Gjorde et par fremstøt for å komme i forkant fordi vi kjenner elgens bevegelsesmønster ganske godt oppi her, men rakk det akkurat ikke. Han passerte fire poster (og på baksiden av et kamera, typisk nok), så vi fikk aldri svar på hva han var på tur med. Etter å ha krysset store deler av terrenget, slapp han det han var på tur med og beveger seg ned til snuplassen i Mønlia. Han var på vei oppover igjen, da jevning og han hørte bilen og kom oss i møte.
Våt, skitten og veldig blid! Alltid godt å få dem inn igjen!
Så fikk Laika seg en runde, det ble endelig løping og endte dessverre langs grusveien ned mot hovedveien
Heldigvis fikk vi fanget henne inn og vi kunne kjøre i samlet flokk på vei tilbake til Kaatet
Da var det godt å slappe av litt ute
…og inne…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar