På søndag var det selvsagt søndagstur, opptil flere faktisk. Og så dro vi selvsagt til Sjømannskirken for å ta avskjed med Anette, Per og Kokos. En skikkelig trist dag, aller mest fordi vi vil savne den fine lille familien som vi har blitt så glad i. Men ekstra trist er det at det nå også er bestemt at Sjømannskirken i Florida skal avvikles, og vi vil da miste dette fantastiske møtepunktet med andre nordmenn og norske tradisjoner i vårt nærmiljø. I en sårbar tid som dette landet er i nå, oppleves dette fellesskapet ekstra viktig. (Og ja da, det er jo ikke sånn at man kan regne med en norsk koloni når man flytter til utlandet, men når man først har vært så heldig å ha dette møtepunktet vel en time hjemmefra, er det veldig trist å miste det).
Men, selv om det var trist, ble det en veldig flott og koselig markering og vi koste oss med både møter og kaker (Anette hadde bakt fire kaker for anledningen!). En flott gudstjeneste var det også.
Vi rakk til og med hjem for mer tur mens det fortsatt var lyst, for en luksus!
Da vi skulle ut for å tisse før leggetid ble det verre, da oppdaget Svipp og Laika en slange i yttergangen! Vi fikk fjernet hundene raskt og jeg fikk studert slangen og kunne konkludere med at det var en red corn snake, som er helt ufarlig. Men utrivelig var det læll. Vi har jo sett utrolig lite slanger her, heldigvis. Og det er etter mørkets frembrudd de fleste har blitt observert.
Søndagstur i strålende solskinn!
Så var vi på plass i Davie
Per sang både Flickan i Havana og Skomværsvalsen. Sistnevnte står i midt hode som det mest Sjømannskirkete i hele verden. Erik Bye, sjømenn, Vi går om bord.
Kirkekaffe og gode greier
Gunnar og Kokos slår av en prat
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar