Bra start på dagen, og veldig kjekt når vi er litt tidsforstyrret. Fint treningsrom i kjelleren på hotellet. Starter dagen med noenminutter der hver dag
Dagens frokost ble på The Bakery. Ikke noe bakeri, men en skikkelig tradisjonell diner, slik man ser i filmene. Vi synes det er veldig i ånden til området her oppe. Krusene står klare på bordet når vi kommer
Jeg har alltid ønsket jeg drakk kaffe på sånne steder, det er så kult når servitørene kommer med kaffekoppen og fyller på ved bordene. Men de hadde en god ordning for te her også da, det ble verdsatt
Tradisjonell dinerfrokost. Jeg hadde crabcakes under de posjerte eggene mine, og det var så godt! Vi prøver jo å spise mest mulig lokalt, og krabbe er typisk Alaska
Jeg har fått litt hevelser i fjeset eter at vi kom hit. Denne dagen tok den venstre øyet litt av.. Vi håper det er gorkjølelsesrekatert og ikke relatert til kulde… Med tanke på livet videre i 🇳🇴 Jeg har ikke hatt hevelser mens vi har bodd i Miami… Vi følger med, noterer og sammenligner og prøver å bli litt klokere på hva som skjer inne i den ikke alltid like samarbeidsvillige kroppen min.
Så dro vi til Morris Thompson Cultural and Visitors Center.
Ravn er en viktig fugl her oppe, utenfor senteret stod disse morsomme kranglefantene
Inne hadde de en enkel men fin utstilling om livet i Alaska, naturens påvirkning og historien. En fin liten gjennomgang av hva vi omgir oss med. Her røykes det laks
Og så hadde de fine skilt til doene
Rundt omkring i bybildet har de mye fint og fargerikt på veggene.
Dette bildet er så fint, med damen som syr geiteramsen. Geitrams er også et veldig mye brukt motiv herfra. Her kalles det Fireweed
Så dro vi bortom Alaskaland. Det kan beskrives best som et bygdetun. En samling av gamle hus fra området som er flyttet hit. Om vinteren fungerer det tydeligvis mest som en park hvor man kan rusle seg en tur, på sommeren (antar vi. På nettet skiller de ikke på hva tilbudet er) er butikker og museer åpne
Den er svær altså!
Enda en ravn
Vi har ikke prioritert å bruke penger på hundekjøring på turen. Vi (enkelte av oss i alle fall) hadde veldig lyst til det. Men prisene er vanvittige. For en trimester håtte vi ha betalt 5000,- og da er det ikke sikkert vi hadde fått kjøre selv en gang. Nei, da er det faktisk atskillig billigere på Svalbard for eksempel. Dessuten er det litt tidlig i sesongen enda, så de tilbyr bare de korte turene. Vi har blitt enige om at dersom vi hadde fått oss en halvdagstur eller mer, hadde vi gjerne betalt litt for det, men det ser ikke ut til at det starter opp før om en uke eller to. Og det er forståelig, med tanke på snødybden.
Motivet i det alaskaiske flaggets Karlsvogna og nordstjernen
Så fylte vi opp «matlageret» og kjørte til skogs
Utrolig glatt!
Men Gunnar er en forsiktig sjåfør, så det går fint.
Så var vi fremme ved Chena Hot Speings Resort. Her skal vi gå tur og bade
Det er veldig fascinerende å kjøre rundt i Alaska, praktisk trumfer estetikk alle dager i uka, akkurat slik vi hadde sett det for oss. Moro
Det er veldig fascinerende å kjøre rundt i Alaska, praktisk trumfer estetikk alle dager i uka, akkurat slik vi hadde sett det for oss. Moro
Fraktflyet «Good grief» som hadde sin siste tur hit med last 2.10.16, står utstilt. Resortens eier er glad i å samle på gamle fremkomstmidler tilknyttet stedet, som han stiller ut for å gi et innblikk i områdets historie til de besøkende. Det er altså også en flystripe her, og det var i veldig mange år måten å komme til dette avliggende stedet. Slik har det vært mange steder i Alaska
Vi gikk oss en runde på resortens før tur. Her er det pyntet med gevir
Og her har vi kommet til spa-avdelingen, her er et av massasjetommene. Om vi skal til Fairbanks igjen, kan vi godt vende tilbake hit altså. Så kult!
Og endene koser seg med de varme kildene
Grantopper. De ser litt pjuskete ut, etter skogbrann
Vi fant oss en beltevognvei som gikk opp i høyden, så den fulgte vi. Veien går opp til Charlie Dome, som er et sted resorten tar med turister for å se nordlyset. Da kjøres de opp, vi gikk halvveis opp til den innerste toppen selv. Fairbanksområdey er generelt veldig flatt, så det er fint å finne seg litt motbakker å legge inn i turene også
Gunnar nyter utsikten
Spor etter Manson Creek-brannen i 2021.
Og da vi leste om den, skjønte vi litt mer om hvorfor det brukes så mye bølgeblikk i Alaska. For det første er det lett å frakte (som er et poeng til avsidesliggende steder), det er vanntett og ikke minst: brannsikkert. Metalltak regnes som en av suksessfaktorene for at resorten klarte seg fint under brannen.
På vei nedover i dalen igjen
Enkel men praktisk resort
Igjen: eierens fascinasjon for gamle kjøretøy…
Gunnar koser seg
Jeg må innrømme jeg synes stedets bruk av farget lys er harry. Men det gav jo litt morsomme effekter da vi fotograferte da
Elg! Vår første observasjon av alaskaelg!
Det som skjedde var så rart. Vi er jo her på retur på den veldig glatte veien. Vi snakker om nordlys, og siden vi kjører langs en veldig øde vei, sier jeg til Gunnar: «bare stopp bilen og skru av lyset, så ser vi om vi kan oppdage noe». Det var jo glatt, så det gikk noen meter før bilen stoppet. Og i det jeg skal rulle ned ruta, og Gunnar ikke har rukket å skru av lyset enda, ser jeg det blinke i øynene til elgen. Maks 100 meter foran oss!
Flaks at vi stoppet der vi gjorde, så slapp vi et ublidt møte med alaskaelgen!
Det var ku og kalv og vi kunne konkludere med at det åpenbart brukes noe salt på veiene her, siden de stor i grøfta og slikket på veien.
Karlsvogna
Dagens middag ble inntatt på The pump house. Som er et gammelt pumpehus i Fairbanks. Det er innredet som under gullrushet og anses for å være en av de fineste spisestedene i byen. Vi var der fordi vi ville ha fisk, som ikke var fritert
Og det fikk vi: nydelig grillet blåkveite og laks (laksen var forøvrig glasert med lønnesirup, som smakte veldig godt!)
Skikkelig bra mat
Skikkelig bra mat
Gunnar fant for øvrig også sin overmann i lokalet


















































Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar