Når du kommer ut og ser oppover og himmelen er virkelig himmelblå, og trærne er tjukke av rim!
Å kjenne sola varme!
Å gå tur med to blide firbeinte som drar på i full fart til Storfjellstua og tilbake.
Når verandaen er tom for snø.
Når du får testet en av disse tåkmåkedingsene og det funker, litt i alle fall...
Hytta bærer sitt navn med rette
Blå himmel oppover, skodde nedover. Men sola skinte over alt!
Å måke verandaen var et kjekt prosjekt for den hvilende, mens de andre gikk tur... -det er først når noe skal tas hensyn til du merker hvor viktige alle kroppens funksjoner er. Men, det var mulig å ta hensyn til: ta tiden til hjelp, ingen tunge eller dype løft eller vri seg...
...og plutselig var hele verandaen ferdig måkt! Herlig! Og skikkelig godt å kjenne seg litt sliten også!
Vi fikk låne takmåkeren til naboen. Gunnar fikk i alle fall av det øverste laget, kjekt!
Godt å sove med hodet på søstera si (mens søstera løfter overleppa for å passe på griseøret sitt, men den som er blind slipper jo å forholde seg til slike ubehageligheter)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar