16.12.25

 

Mye av formiddagen gikk med til forberedelser av og gjennomføring av postforsendelser.  Skinnene fra NC hadde vært saltet lenge nok, og nå skulle de sendes til beredning. Og akkurat sånt som dette, gjør meg stresset ved å være her. Jeg er så bekymret for å gjøre feil og misforstå. Her har jeg jo ingen å spørre heller, og ja, jeg prøvde å ringe firmaet som skal gjøre jobben, men fikk ikke svar. Så da brukte jeg selvsagt mye tid på å søke informasjon og ta et valg., Det ble gjort grundig, og forhåpentligvis ble det rett. (Heldigvis kan vi snakke om sånt hjemme, Å kunne forklare hvorfor jeg føler meg fullstendig utladet selv om dagen på papiret ikke har vært spesielt hektisk på papiret. Og vi var enige i at det oppleves krevende å finne ut av ting der man er redd for å gjøre feil uten å ha noen å spørre.)

Så jeg fikk pakket skinn i tillegg til noen småhilsener («et lite stykke Norge») til noen av de jeg jaktet med i forrige uke, i tillegg til noen internasjonale og nasjonale kort og dro til postkontoret. Selvsagt hadde jeg gjort diverse feil og mangler på forsendelsene, men postbetjent Edmund forklarte og hjalp til så alt ble riktig. Køen vokste og jeg ble stresset, men han beholdt heldigvis roen og jeg kom i mål, litt klokere da jeg gikk ut enn da jeg kom inn. 

Da jeg kom hjem ble det tur og sånt, Gunnar jobbet med budsjettet sitt (skal være ferdig innen mandag, så vi ble nødt til å flytte den planlagte Tennessee i to uker.) Men han dro på flyplassen mens jeg skulle ordne ting som måtte gjøres hjemme. Jeg valgte rett og slett å da starte arbeidsøkten med 15 minutter enkel yoga, og det gjorde  virkelig godt! Jeg hadde laget meg en fullstendig selvpåført stressfaktor, og å puste og gjøre enkle bevegelser gjorde ekstremt godt for hodet denne kvelden 

Så var det litt mer energi i kroppen igjen, og da ordnet det seg med årets bitte lille porsjon med delfiakake (kjører maks halv porsjon med alt i år, så koser vi oss skikkelig med det juledagene)

Halv porsjon sofiner ble det også 

Så var vi fem! 

Leftivers fra kvelden før gjorde seg

Bror åpnet vinduet på døra til toalettet. Det tok litt tid å få lirket den opp og det lange litt lyd, hundene skjønte ikke hva som skjedde og ble veldig nysgjerrige på aktiviteten 

Og så kom hundemedisinen fra Norge også, lettet! Jeg klarte å glemme å ta dem med da vi dro fra Norge i oktober. Bare utlegget på disse eskene var på over 4000,-tør ikke tenke på hvor dyrt det hadde blitt med både undersøkelser, resept og medisinene her borte om vi måtte gjort det på nytt her