Vi skulle gå skirunden med litt ekstra. Men da vi hadde gått «litt ekstra» og kommet til engen av skiløypa, fant vi et ATV-spor som gjorde oss nysgjerrige, så vi fulgte det oppover. Naturlig nok, så stoppet sporet på et punkt, men vi fant ut at det kunne være spennende å gå oppover lia til blå sti, som vi ofte følger. I denne lia vet vi om minst to bjørneovervintringer de siste årene også, så det var litt spennende å se nærmere på terrenget.
Mye av lia var relativt tett skog, med en del fine åpninger innimellom, men ganske mye var skikkelig «gaupeterreng» som like gjerne kunne blitt kalt bjørneterreng, for det er trangt, steinete, kupert og passer best for dem med lavt tyngdepunkt.
Vi møtte ikke på noen inni skogen, men det var mange spennende dufter, mest sannsynlig rein. Midtveis oppover lia fant vi også noen fantastiske utkikkspunkt, dette må være fine utkikksposten under reinsjakta.
Vi endte opp på det høyeste punktet på siden av Storkletten, der en har «kommet opp» når en går blå sti. Tilbake gikk vi den umerkede dtien der det før gikk skiløype til Storkletten fra slalombakken og ned slalombakken.
Vi er heldige og har uendelig med varierte turvarianter i nærområdet vårt, der vi kan kombinere stier og tråkk med små eventyr i ukjente områder!
Lakka på myrullmyr
Sveltull
Duskmyrull
Torvmyrull
Lakka passerer stor forekomst av Sveltull. Sveltulla er faktisk sin egen slekt, men i starrfamilien, slik myrulla er. Den gjør seg jo utrolig godt da, med de ørsmå duskene som gir et elegant slør over myra
På vei oppover lia
Nikkevintergrønn
Bjørkefiltmidd
Tenk så fint å sitte her med kikkert i reinsjakta!
Gunnar har funnet seg et klatretre
Fremme på blå sti!
