Lenger sør var lørdag en godværsdag, slik var det ikke på Vinterpalasset. Etter å ha sovet til vi våknet, spist og tatt en formiddagsdupp og ventet ut at det verste regnet skulle gi seg, gikk vi ut. Og da kom det ei ny byge, så klart. Heldigvis var undertegnede på Vestby sist helg, og ordnet seg med praktisk tøy, så være ble aldri noe problem. Og med rein i nesa store deler av turen, klagde heller ikke de firbente på opplegget. De jobbet som sagt med rein fra langt nede i lia til vi stod ansikt til ansikt med dem. Da vi kom til Storkletten skjønte vi ta vi nærmet oss og etter en stund kunne jeg se et glimt av ei hvit rumpe.... Det er flere slutter, litt bjørkeskog og annet å skjule seg i der, så alle fire kom helt tett på, 50-60 meter på det nærmeste. Det var utrolig moro å kunne sitte og følge med, og det gir stor mestringsfølelse å klare å komme seg helt perfekt innpå. Det hadde blitt med rein hjem om det var jakt den dagen, og de firbente var helt stille og fokusert. Vi var egentlig ganske mye på overtid etter hvert i forhold til avtale vi hadde, så vi gjorde etter hvert tegn til at nå må vi komme oss ut uten å forstyrre. Men da enkelte skjønte at det var oppbruddsstemning, Tok følelsene overhånd... Hvilket innebar at vi aldri trengte å bekymre oss mer for om vi risikerte å forstyrre reinen... etter å ha sittet høggandes stille i vel en halvtime, var det godt å kunne grine frem tørr lue og votter fra sekken!
Og vi var alle enige om at det hadde vært en super tur!
Norrøna Bitihorn over og Falketind under, varm og tørr! (Men måtte jo ta av hettene etter hvert, hører jo ingen ting når en går slik)
Spennende!
Vått over alt! Da er det viktig med godt fottøy altså!
Begge et overklasse for å hilse på rein!
Og her har han vært
Vi nærmer oss nå altså!
Se der gitt!
Klør bak øret...
Gutta følger med!
Tørr lue og votter skal ikke undervurderes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar