Elgseter: Tanzania, dag 5

Etter en dårlig natts søvn, skulle vi denne dagen kjøre fra Serengeti og ned i Ngorongoro-krateret før vi skulle overnatte på utsiden av nasjonalparkene.

Da vi passerte gnuene og sebraene kunne vi se mange gnukalver (og en flokk hyener som jaktet).

I Ngorongoro-krateret finner man verdens tetteste bestand av storvilt og ligger 2200 moh., Det er et vulkankrater, og bunnen er størknet lava fra da vulkanen sist var aktiv, for 2,5 millioner år siden og området Krateret er 260 kvadratkilometer stort og er bostedet for 30000 dyr. Her kunne vi sjekke ut siste av de fem store, nemlig neshornet, vi fikk se tre av dem! Vi så også gråkronetrane, sekretærfugl og flere elaner. Gunnar mente dette må være det nærmeste man kommer edens hage, men vi så ingen epletrær. Men her går dyrene side om side og gresser uavhengig av rase. Og så vet vi jo at rovdyrene der også er kjøttspisere, men de er jo mest aktive om natta for sånt, så da vi så hyenene og løvene lå de bare og slappet av i gresset og resten av dyrene brydde seg ikke stort om dem. Siden 2009 har det ikke vært lov med annen menneskelig aktivitet i krateret enn turisme, noe som skal ha vært problematisk for Masaiene som i sin tid ble flyttet fra Serengeti til Ngorongoro-området. «Veggene» rundt krateret er på 600 m og det er enveiskjøring inn og ut.

Da vi var ferdige i krateret ble vi kjørt til et koselig hotell i kolonistil, Bougainvillea safari lodge med massive tredører (som vi var glad for etter forrige natt. Her rakk vi både en dukkert i bassenget og massasje før middag.

Natten ble spesiell og vi (og spesielt jeg) fikk lite søvn. Grunnen til det var at vi fikk løve(r) tett på teltet, og de holdt seg der i timevis. Siden vi i tillegg hadde vært så dumme (og heldigvis enige, tross alt) om å ikke lukke selve døra og vinduene på teltet med annet enn myggnett følte vi oss skikkelig på utstilling. Lysene er satt opp for å holde dyrene unna, men de rekker jo ikke mer enn fem meter, så det føltes ikke veldig betryggende (og lysene gjør jo at vi laget skygger inne i teltet, så våre bevegelser syntes godt fra utsiden). Hadde alle gluggene vært skikkelig lukket, hadde jeg bare syntes det hadde vært spennende, men med mangelfull sikring, følte jeg det hadde vært så flaut om noe hadde skjedd oss på grunn av uforsiktighet og at det var mulig fordi vi syntes så godt. Det var lite nett i teltet, men da jeg prøvde å Google hvor langt en kan høre løver, fikk jeg opp en sak fra 2018 om noen som hadde blitt drept av løve fordi de sikret teltet skikkelig…(med bedre nett dagen etter, fant jeg ut at det var en historie fra 1800-tallet som var publisert i 2018…). Det gikk jo åpenbart bra med oss, men jeg sovnet ikke igjen etter at jeg våknet midnatt. Og fra da til klokken var seks (og det lysnet og campen hadde våknet skikkelig) holdt det seg løve rundt teltet, og den malte jevnt og trutt, og på alle sider av teltet. På et tidspunkt hørte vi løver på to sider samtidig. Noen ganger hørte vi også brøl, men det var lenger unna. Da den kom tett innpå teltet vekket jeg Gunnar. Vi tok kontakt med vaktene via walkietalkie og forklarte situasjonen med at løver var nær og vi kun hadde myggnetting oppe, men fikk beskjed om at det gikk bra, vi måtte bare legge oss og sove… Ja som sagt, det var ikke så lett. Men i seks-tiden, ti minutter før alarmen vår, hørte vi at den stakk oppover i åsen bak teltet igjen.(hvor vi visste at det var en løveflokk som holdt seg). Jeg kan ikke huske sist jeg var redd for meg selv, men denne natten var jeg det (og Gunnar innrømmer også at han var redd…). Natten da hunters being hunted (i mitt hode i alle fall) gikk heldigvis (selvfølgelig vil sikkert de fleste si) bra, og er i dag et spennende minne etter safarien (og vi kommer aldri til å bare lukke med bare myggnetting igjen om vi skal på Safari igjen… Lesson learned)