Elgseter: 24.5.26

Siden vi hadde kostet på oss et hotell med litt ekstra, valgte vi å utnytte tiden der best mulig. Så vi gikk på Dirty Dancing-skattejakt, koste oss med frokosten og gjenskapte noen øyeblikk. Vi har ladet en egen on locations-post som kommer senere med flere referanser og slikt. Men vi koste oss nå på hotellet, uavhengig av historien egentlig, og var enige i at dette er et sted vi godt kunne tenke oss å dra tilbake for å være noen dager. Det ligger i et veldig naturskjønt område, og her kunne man fint gå tur i alle retninger! Og under en mil unna, kan man også gå langs Appalachian Trail. Vi gikk to stier fra hotellet før vi dro videre. Fine turer i skogen, men det ligger faktisk over 1500 moh.! Nydelig vårgrønt og med flere kjente planter som vi kjenner igjen fra Norge. Og selv om mesteparten av oppholdet her var temmelig tåkefullt, letnet det like før vi skulle dra. Flaks!

På veien videre kom vi tilfeldigvis innom en restaurant i Paint Bank. Der fikk vi skikkelig god og hjemmelaget mat. Fin opplevelse!

Etter 4,5 time på grusveier og motorvei, kom vi oss frem til Front Royal, hvor neste etappe skulle starte morgenen etter.

Alle rommene er i hytter. Noen hytter er enkeltrom, mens sånn som hundehytta hadde fire rom. Det er enkelt, men skikkelig. Og veldig koselig å tenke på at disse hyttene har vært der fra midten av 1900-tallet. Og selv om de er oppgradert, har de holdt på en opprinnelige sjarmen

Baby-kongler

Jentene på vei til frokost

Rhododendronen blomstrer her også

Gunnar koser seg med frokost

Dette er litt morsomt: vi får jo utrolig menge tilbud om kredittkort, og det innebærer også mange lokketilbud. Derfor har Gunnar vervet meg også, selv om jeg egentlig ikke vil ha kredittkort (jeg har alt for mye lyst på ting til at det fungerer som betalingsløsning). Men jeg bestilte meg jo da selvsagt et rosa kort, og så har det jo endt med at det er Gunnar som har og bruker det. Og det skal sies, Gunnarer jo litt utypisk mann på mange måter når det kommer til farger, det må gjerne synes. Så derfor ble jeg overrasket da en servitør gav han et kompliment for fargen, og han bare «det er ikke mitt!» Det var nok morsommere å oppleve det enn å lese det, men det har nå blitt en greie etterpå, når han kommer med det rosa kortet.

Med hytter spredt rundt omkring, er det nok en del av gjestene som benytter seg av sjansen til å slippe å gå,,. Det er rikelig med golfbiler der.

Innsjøen lever sitt eget liv. Her står vi på brygga, og det kommer åpenbart ikke noen båt og legger til her med det første…

Gunnar slapp å gjennomføre det berømte LØFTET på meg, Men Laika stilte opp

Og Svipp og Laika gjenskapte scenen mellom Baby og faren i lysthuset

Jeg skulle gjøre et «bunny jump», og heldigvis har jeg det rauseste publikum i verden som heier meg frem

Vi møtte en Gul Stillits som lyste opp på plenen

Og fikk testet lekene på plenen

Gunnar tester Cornhole

Rommet er tømt og bilen fylt

Jeg tok en tur innom gavebutikkene, men kom utrolig nok tomhendt ut. Noen ganger blir det bare for mye å velge i, og da stopper det helt opp.

Her står det litt om dette vannet som kommer og går, helt fra naturens side.

Salt pond har fått vannet sitt fordi bøndene gav kveget sitt salt ved vannet (noe som er helt vanlig, man setter gjerne opp saltsteiner i nærheten av naturlige vannkilder), og ikke fordi vannet har vært salt eller noe slikt. Fjellet vi skulle gå opp på senere på dagen heter da faktisk Salt Pond Mountain, etter vannet.

Og i Dirty Dancing-avdelingen, gikk soundtracket på repeat hele dagen. Og det var selvsagt moro for meg som gjest, men jeg sa til gutten som jobbet der at jeg hadde medfølelse for ham. Ni til fem, hver dag.,,

På vei opp på fjellet, møtte vi en gjeng som hadde sluppet å gå selv. Og alle i UTV’en hadde faktisk på hjelm. Vi syntes det var litt morsomt, folk drar jo på rideturer i fjellet her uten hjelm, med på en lav utv kjørt på vei, har de hjelmen på, Ikke alltid så lett å forstå seg på kulturen her..,

Lykke!

Vi var ikke alene nei.,,

Gutta

Storkenebb

Tusenbein, eller centipede, som de kalles i USA

På toppen av Salt Pond Mountain: Bald Knob

Det var noen interessanteformasjoner der, gutta viser frem

Vi fant en salamander på vei ned igjen

Og skogsfiol

Da vi kom ned igjen til hotellet, gikk vi rett ut på neste sti: rundt Mountain Lake: Lake Loop Trail. Den går selvsagt rundt den maksimale omkretsen innsjøen kan ha

Så mye rhododendron! Her ventet man fortsatt på hovedblomstringen, men noe var kommet i gang

Det ble pause på gresset utenfor Baby’s cabin da vi kom tilbake

Og så hadde tåken letnet også

Laika hadde så lyst til å gå ned i den inntørkede innsjøen, så da gjorde vi selvsagt det

Innsjø-tur. Sjekker vanndybden

Landlig i Virginia

Bison og greier!

Og endelig hadde bilen fått kjørt på litt annet enn asfalt!

Mens Gunnar fylte bensin (det var et behov, og i området vi kjørte i var det minimalt med telefondekning, så det var flaks at det kom en mulighet. Og her må en bare fylle opp når en kan også, det er gjerne lenge til neste gang) tok jeg inn på dagligvaren for å kjøpe litt drikke. Men bak butikken åpenbarte det seg jo den koselige restauranten, så vi bestemte det og da at her blir det middag!