Da vi kom frem til overnattingsstedet kvelden før, innså vi at vi hadde gjort et kupp. Da vi våknet denne morgenen skjønte vi det helt. Dette er jo et sånt sted vi gjerne hadde betalt ekstra for å ta en egen tur til hjemme i Norge. Der har vi jo samlet på gavekort fra De Historiske, for å kunne få lignende opplevelser (obs! Påminnelse om at det må inn på ønskelisten igjen, når vi flytter tilbake 😉).
Public House i Sturbridge er altså et historisk sted, med sjarm, særpreg og varme i veggene.
Et kupp til en tusenlapp, vi var nok heldige med at vi var der natt til mandag.
Vakre omgivelser. Mange gamle bygg og et variert tilbud på stedet.
De hadde til og med et tradisjonelt konditori (eller bake shop, som de kaller det her). Sjekk uttrykket på Gunnar, ingen tvil om at mannen er lykkelig!
Koselige kafésett å sitte ved, foran disken. Vi følte med ett at vi var i hjemlige trakter, og praten gikk om hva vi ville prioritere å oppleve når vi har et annet utgangspunkt igjen. Pattisserie og boulangerie i Frankrike står høyt i kurs. En svensketur med fika på en svensk landlig kafé er heller ikke å forakte.
For oss er utvilsomt mat og matkultur en viktig del av reiseopplevelsen dit vi drar
Det ble kanelboller, bærbolle og ostekake (litt amerikanske måtte vi jo være) til frokost på oss, med en varm tekopp, og regnet plasket ned utenfor.
Innkjørselen til huset vårt i Ferry Street
Dagens stopp var i Albany. Et gjensyn med gamle trakter. Noen vil kanskje synes det er rart at vi oppsøker stedet hvor ting ble både vanskelig og kjipt. Men vi gjør det fordi vi opplever at det er en viktig del av livet vårt, og alt som skjedde HER egentlig var fint. Det er rett og slett noe dritt at vi ikke fikk utforsket det enda mer, da vi anser dette som et virkelig bra sted for oss. Men sånn ble det.
Vi hadde uansett et hus her i noen måneder, vi dro hit i flere omganger, hadde tingene våre her og bodde her en god del netter. Vi hadde tingene våre her og vi hadde utrolig gode planer for alt av interiør, hva vi skulle gjøre og hvordan vi skulle leve. Vi er veldig glad i Albany og Niskayuna.
Opplevelsen med det som skjedde i 2015, har jo preget oss da vi flyttet for to år siden. Som jeg sa, jeg ville aller helst ikke måtte si opp før etter at jeg hadde kommet frem til huset i Homestead, og jeg holdt alt på armlengdes avstand. Ikke planlegge eller drømme ut over det praktiske reisingen med hundene før jeg dro. Gunnar stakkars rakk jo uansett ikke planlegge så mye, for han dro jo så raskt.
Men altså, vi koser oss med å dra tilbake vi. Benytte oss av det som finnes her. Det passet helt perfekt med dagens etappe.
For de som ikke husker hva som skjedde, så skrev vi en liten og passe korrekt melding om det Her
Her er det som skulle være «nærturen» vår. En flott gangsti langs kanalen som har ulike forgreininger ut i terrenget langs ruta
Og endelig fikk vi gjort det sommaren planen hele tiden: luftet hund her
Svipp og Laika koste seg også veldig!
Fugletitteren står for øvrig her og titter ut på sørspissen av øya hvor huset som vi leide ligger
Planen var å besøke en av de koselige kafeene vi likte så godt her for dagens ordentlige måltid. Men «selvsagt» hadde både tehuset og paihuset blitt stengt for godt i løpet av det siste året. Så da gikk vi for erkeamerikansk diner da
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar