Etter å ha latet oss skikkelig lørdag kveld og ettermiddag etter hhv. maraton og tur, og det fortsatte på samme vis søndag morgen... Deilig å sove lenge og spise frokost på sengen!
Gunnar benyttet dagen til å komme igang med å speke reinshjertet sitt, det har ligget i vann siden fellingen .
Det ble en fin tur mellom tømmerhaugene til Midtskogen og fotballkamp på TV og middag til kvelds. Alltid godt med seier!
Dette ble en søndag slik søndager skal være!
Maraton har vært på bucket list noen år. 2017 skulle bli året man prøvde seg på maraton - i Cermaq runners club. Målet var 4 timer, men jeg har ikke løpt så mye så langt så det føltes som en hårete mål. Men det har blitt endel løping på vei til og fra jobb, og på reiser, så grunnlaget bør være brukbart.
Her er man klar til start. Fullt av 40-årskrise i alle retninger. Jeg startet langt bak, kanskje litt vel langt bak. Det gikk rolig i starten (pga. kø).
Men haren var langt bak han også - tror dette var en annen type hare enn på andre arrangement.
Der fremme ligger alle pace-keepers. De som løper med ballonger som det står endelig tid på . De løper jevn fart mot hhv. 3:15, 3:30, 3:45, 4:00; 4:15, 4:30, 4:45... etc
Starten gikk fra Rådhusplassen kl. 0930. Perfekt vær, med 12 grader og strålende sol.
Under veis løp jeg forbi noen hundre, eller løpere, og holdt et veldig fint og jevnt tempo. Hadde planer om å løpe med fart på 5:40 per km, men det ble litt raskere enn det. Bena føltes lette og fine. Jeg ventet på at veggen skulle komme, men det skjedde aldri, så jeg klarte å holde farten helt inn. Siste bakken opp mot St.Hanshaugen var tung, men derfra og inn var det nedover, så da var det bare å slippe seg ned.
Endelig i mål, 42,2km er et stykke.
Den offisielle tiden ble 3:51:20, godt under målet om 4 timer. Fornøyd med det. Målgangsfoto ble det også.
Beviset:)
Etterpå bar det til bilen på enklest mulig måte, sliten i bena, der ble det spilt en sang for anledningen
Artig opplevelse. Fin mestringsfølelse. Perfekt dag å prøve seg på maraton, det hadde vært kjipere med 5 grader og styrtregn... Ga egentlig litt mersmak. Bucket list består nå av NY marathon i tillegg... And counting.
Fruens Maraton-bilder:
Det karens opp med pannekaker til middag på fredag
Klar!
Godt med Bamse-kos og ostesmørbrød lørdag ettermiddag
En fin runde på 10 kilometer. I mitt hode hadde jeg sett for meg at det var en fin runde å gå fordi jeg bare hadde på meg joggesko på lørdag, men lærdommen er at her trenger en litt grovere fottøy. Et par lave hikingsko som har motstand mot fukt hadde gjort susen, mens fjellstøvler hadde nok sett (og føltes) litt vel voldsomt ut... For en gangs skyld satte jeg ikke på sele på hundene, og det burde Bamse fått, det er flere smale og glatte broer på runden, så det hadde vært greit å kunne lede ham over dem uten at det var via halsbåndet.
Men, vi startet ved Badeplassen ved Bogstadvannet (like etter campingen) og fulgte skiltingen hele veien rundt. Veien var stort sett godt skiltet, men det var et par-tre steder hvor de godt kunne satt opp et skilt/malt et blått merke som hadde gjort det enklere. Vi startet på fotgjengerfelt langs golfbanen før vi gikk over på grusvei. Etter et stykke måtte vi ta av grusveien og gikk over på sti, hele dette stistrekket vi noe grovere enn joggesko være å anbefale. Her er det tett skog, gjørme og også et lite stygge hvor sti og bekk kombinerer løp. Etter å ha passert en kornåker kom vi igjen langs grusvei/bilvei før vi ble gående langs kanten av et jorde, inntil Sørkedalselva. En kort etappe på sti og gjennom Bogstad gård etterpå, så var vi tilbake ved Badeplassen.
Runden gikk inntil vannet en del av ruta, langs Sørkedalselva ("Overfloden", for de som har sett Brødrene dal og professor Drøvels hemmelighet) og gjennom skog og over hogstflater. Så det er en fin runde med varierte omgivelser. Vi syntes vel egentlig at vi traff på overraskende lite folk til å være en lørdag formiddag, og det er bare pluss i våre øyne. Vi kunne nok også lagt til litt og fått en lengre tur, men valgte å gå opprinnelig rute denne gangen, siden det var første gang der. Å avslutte turen på Cafe Grevinnen virket også som en god ide, der kan også hundene få sitte ved bordet ute, men det rakk vi ikke teste gangen, siden vi skulle plukke opp maratonløperen.
Det er verdt å ta runden, men husk gode sko!
Runden
Badeplassen
Går på gangveien langs campingplassen
Ankerveien er en del av runden, oppkalt etter tidligere statsminister Peder Anker
Vanskelig å ikke tenke på Hammarforsens brus her...
Kosestopp
Speider over vannet til Bogstad gård
Sti! Bamse holder full fart hele tiden, og holdes litt igjen for at den tobeinte ikke skal havne for raskt ut i sølepyttene...
Kornåker
Raus bonde som lar fotgjengerne gå langs jordet sitt. Da vi tok fatt på jordet manglet skilting, men vi tok sjansen og fulgte i noe som kunne ligne på en sti... Det var heldigvis rett vei!
Kjente bilder fra Sørkedalselva
Bogstad gård
Tilbake ved badeplassen. Lakka hadde lyst til å bli kjent med gjessene, dessverre var hun i følge med kjipe tobeintinger, så det lot seg ikke gjennomføre...
Nå er våpenet komplett og testet. Og eieren er storfornøyd! Ny rifle, ny kikkert og ny lyddemper. Kjøpe våpen tar tid. Du skal finne noe du har lyst på, søke om å få lov til å eie det, så skal det tilpasses hos børsemaker (det gjelder for kortlemmede folk som meg) og kikkerten skal monteres på. Så skulle jeg også ha ny lyddemper som ble bestilt og levert på onsdag, geværet var ferdig fjenget, så jeg trengte ikke få gjort det hos børsemakeren. Så gjenstod å teste. Med tanke på at våpenet allerede var justert til min størrelse, var det litt skummelt, er for sent å angre på kjøpet når kolben er justert til småfolk, for å si det sånn... Men, ingen grunn til bekymring! Innskytingen på banen var gjort på tre skudd (XXL hadde gjort en god jobb med grovinnstillingen), så resten av skuddene ble ren trening. Blyskuddet satt også der det skulle. Og selv om lette våpen sparker godt, var det heller ikke jeg merket noe til, lyddemperen gjorde nok jobben sin her.
Kolben er passe lang, slipper å strekke meg for å "nå frem", så børsa er lett å holde støtt. Stokken er forholdsvis smal, så den ligger godt i en liten hånd og en ruglete overflate er også behagelig å holde i. Kikkerten føles også bra, men der vil nok fordelene merkes enda bedre når den blir testet i forskjellig vær. Lyddemperen ser bra ut: matt gull, matcher stokken godt! Får vinne ut noe spennende å gravere inn etter hvert. Og den sitter godt på, også etter 10 skudd, så noen justering synes ikke å være nødvendig.
Klar for å skyte inn på benk
Ferdig innskutt, klar for å skyte "ordentlig", teste og kjenne hvordan det føles...
Weatherby Mark V Ultra Lightweight
Amerikansk rifle som er lett, bare 2,6 kilo. Stokken er laget av Kevlar, den er hul, derfor måtte børsemakeren konfereres med før jeg kunne ta valget. Vekten og at den er behagelig i hånden er grunnen til at valget falt på denne.
Zeiss Victory HT 1.5-6x42
Tysk kikkert som beskrives som en meget god allrounder. Da selgeren skulle si noe som ikke var positivt med den, var det at jeg kanskje måtte vurdere noe annet for nattjakt... Bra i dagslys og skumringen, og da holder det for min del! Trådkors og rødpunkt. Den har en hinne som skal gjøre at dogg og dråper ikke fester seg til siktet, den gjør også at det er lett å rengjøre for rusk og rask. HT handler om at kikkerten har god kontrast, og det er jo ønskelig når du skal få et dyr i fokus som skal ned. 513 gram er lett, og lett matcher ultralight'en godt!
Hausken Jakt JD 184
Lett demper (270 g) som demper rekylen med 40-50%. Grunnen til å bruke demper er å minske rekylen og smellet (et smell kan være nok for tinnitus...!), rekyl er et egoistisk behov, smell er av hensyn til meg selv og de jeg ligger ved siden av på skytebanen, jeg setter i alle fall stor pris på når naboen har demper på rifla si. I tillegg demper den også munningsflammen når du skyter, i skumringen kan lysglimtet ødelegge for muligheten til å se hva som skjer i/etter treffet. Og så er jo denne utrolig lekker også da, i gull.
"Den følelsen", giveren måtte få en umiddelbar tilbakemelding etter testing på Løvenskioldbanen
Om vi har god tid, smøres formen og tynne skiver av poteter legges lagvis med litt finhakket hvitløk, salt, pepper og en fløteskvett mellom hvert lag (da legger vi det ofte opp kvelden før, så det er klart den dagen det skal i ovnen).
Men, om du bråbestemmer deg mens du er på jobb for at i dag hadde det vært godt med gratinerte poteter til middagen, da er dette løsningen!
Skjær (6) poteter i tynne skiver. smelt 1 ss smør i tykkbunnet kjele og putt oppi potetene sammen med 1 fedd finhakket hvitløk. La dette frese sammen Tilsett (1,5-2 dl) (skummet)melk og la dette koke under omrøring til potetskivene er møre og melken har kokt ned. Tilsett da (1 dl) fløte, bland sammen og la det putre i 5 minutter til. Hell alt over i ildfast form, strø over et tynt lag ost og putt i ovnen. Etter 5-10 minutter på 220 grader i varmluft er osten gratinert og potetene serveringsklare.
Koketiden på potetene vil variere etter type poteter, med mandelpotet vil det nok ta halparten så lang tid som det står her, vi bruker ofte mer kokfaste poteter så det er det våre foreslåtte tider baserer seg på.
Mengde varierer også etter behov, her har jeg satt mengdene vi to bruker til IKEA-formen Vardagen som er 26 cm lang.
Onsdag kveld dro vi for å levere godsakene vi hadde med fra Grethe og Susann i Tyskland til Irene som driver Gokstadhaugen kennel i Larvik (og det er der lille Jari kommer fra). Det er lenge siden sist vi har møtt Irene, så det var godt å treffes igjen! Hilse på alle de store damene som stod ute og så fikk vi æren av å hilse på to av Jula sine valper, som fikk sin første tur ut i verden denne kvelden. De er 5 uker gamle nå.
Etterpå tok vi turen til sentrum for å ha "vært der", spiste middag og lot Lakka og Bamse lukte litt rundt, før vi vendte snutene hjem til seters igjen. Det ble en fin utflukt! -og vi vet nå at Larvik er bare 1,25 timer fra skolen, det er ikke langt!
Dagens beste sitat kom fra en liten elev da jeg luftet Lakka og Bamse da et av trinnene var på vei hjem for dagen:
Elev: "har du disse to hjemme hver eneste dag??"
Jeg: "ja"
Elev: "hvorfor jobber du her da??"
Jeg forklarte han at jeg måtte tjene penger for å kjøpe mat til dem, og det forstod han godt, da var det greit.
Finnes det noe bedre enn disse to? -nei, det gjør det ikke! Så blide, positive og lette å ha med å gjøre! En dag bak i bil og de smiler like godt!
Gjengen med unge damer hjemme hos Irene, god stemning!
Rød og Blå valp. Så skjønne babyer!
Gutta
Rød hvisker meg noen velvalgte ord i øret
Vi koste oss med middag på Big Horn, mannen trenger energi for å løpe på lørdag (og etter lørdag må han feites opp, nå er han planlagt tynn for å minske belastningen på leddene under maratonen).
En artig sak fra restauranten, er da kelneren ivrig forteller at de serverer reinskjøtt... og at det er fra vill rein hvor de har kjøpt kjøttet fra jegere... fruen spør nysgjerrig om hvor disse jegerne holder til, hvorpå svaret er: Finnmark! FINNMARK!! Da er det dessverre sånn at fruen i følget ikke er enn større person enn at det må påpekes: "men det finnes jo ikke vill rein i Finnmark. Det finnes ikke jegere som jakter rein i Finnmark". Servitøren hadde nok ikke vært borti slike teite besserwisser-typer før, og ble ukomfortabel stakkars... forklarte at de hadde i alle fall ikke levd i innhegning, og da lot vi ham gå videre... Vi lot reinen vente til vi kom hjem, og bestilte oksebiff...
Bamse og Lakka foran "liksom-bøk" i Larvik sentrum
