Maraton har vært på bucket list noen år. 2017 skulle bli året man prøvde seg på maraton - i Cermaq runners club. Målet var 4 timer, men jeg har ikke løpt så mye så langt så det føltes som en hårete mål. Men det har blitt endel løping på vei til og fra jobb, og på reiser, så grunnlaget bør være brukbart.
Her er man klar til start. Fullt av 40-årskrise i alle retninger. Jeg startet langt bak, kanskje litt vel langt bak. Det gikk rolig i starten (pga. kø).
Men haren var langt bak han også - tror dette var en annen type hare enn på andre arrangement.
Der fremme ligger alle pace-keepers. De som løper med ballonger som det står endelig tid på . De løper jevn fart mot hhv. 3:15, 3:30, 3:45, 4:00; 4:15, 4:30, 4:45... etc
Starten gikk fra Rådhusplassen kl. 0930. Perfekt vær, med 12 grader og strålende sol.
Under veis løp jeg forbi noen hundre, eller løpere, og holdt et veldig fint og jevnt tempo. Hadde planer om å løpe med fart på 5:40 per km, men det ble litt raskere enn det. Bena føltes lette og fine. Jeg ventet på at veggen skulle komme, men det skjedde aldri, så jeg klarte å holde farten helt inn. Siste bakken opp mot St.Hanshaugen var tung, men derfra og inn var det nedover, så da var det bare å slippe seg ned.
Endelig i mål, 42,2km er et stykke.
Den offisielle tiden ble 3:51:20, godt under målet om 4 timer. Fornøyd med det. Målgangsfoto ble det også.
Etterpå bar det til bilen på enklest mulig måte, sliten i bena, der ble det spilt en sang for anledningen
Fruens Maraton-bilder:
Det karens opp med pannekaker til middag på fredag
Klar!
Godt med Bamse-kos og ostesmørbrød lørdag ettermiddag
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar