Turen gikk til Kjølvollen, hvor flere reinsjegere hadde bivånet et ulveangrep i Gråhøgda halvannen time før jeg kom. Ikke trivelig. Siden det skjedde oppe på et fjell, var det lett å se, og når flokken deler seg i to og løper for livet i hver sin retning, er det også lett å forstå hva som skjer også fra avstand. To jegere stilte innpå flokken, og da ulven fikk været av dem, dro den fort avgårde. Fellingslaget var raskt på plass, men knusktørr kvitkrull gir dårlig vitring, så det var ikke så mye å jobbe med. Da Svipp og jeg kom, hadde flokken passert Kjølvollen og forsvunnet inn i skogen. Svipp jobbet bra han, men var aller lykkeligst over å finne elg (heldigvis), men jobbet også med sporene etter reinsflokken. Det ble en liten kveldssveip oppom Fiskevollvegen, og sørøst for Baksælabakken, viste det seg at flokken holdt seg. Det var en del jegere i området, så den fikk ikke beveget seg som den ville, og det endte med to fall inne i skogen i løpet av de siste to timene før 20.00. Det var en fin dag ute!
Elg der fremme
Solen går ned, og det er liv å jakte i bare en halvtime til denne dagen… «havet» syntes svart, men det viste seg at jeg fikk rett: man må aldri gi opp før klokka slår. 19.58 falt sagens soste skudd
Så ble det litt blod på hendene denne dagen også…
Denne simla ble skutt på kvelden, hang litt bak flokken. Grunnen for det, er vel sannsynligvis at det er ubehagelig å bli bitt av ulv, slik hun var. Den har ikke fått særlig godt tak, men det hadde fort gått infeksjon i det, om hun ble gående med det lenge
