Hjortejakt

For en flott dag i det skotske høylandet! Høylandsjakten skulle foregå en god biltur nord for estaten, så vi dro tidlig, ble plukket opp av stalkeren og parkerte og dro opp i høyden fra Loch Loyal. 

Jeg var lovet «jakt som minner om norsk reinsjakt», krevende jakt både med tanke på gåing og få skjulesteder, og det stemte. Ispedt litt regn og skodde, var dette lett gjenkjennelig. Vi gikk oppe i høyden og kikret, og slapp oss nedover mot dyrene. Vi kom oss innpå to flokker i starten, der begge ble vurdert som at hadde for små bukker for meg. Etter hvert så vi en liten rein bukkeflokk i kikkerten. Denne gikk vi for. Og det ble ned i en dal og opp på et fjell, rundt omkring, hit og dit. Krabbe litt, åle litt, snike og vente. Vi kom til slutt innpå, og jeg så raskt at her var en bukk jeg ville ha. Så vi ventet… ventet og ventet.,. De andre reiste seg, vandret og ristet seg, men ikke min. Skodda kom, og sørget for at vi ikke så dyrene innimellom. Etter vel to timer passerte klokka seks, da pleier de å avslutte jaktdagen… Men stalkeren var tålmodig og ventet fortsatt: fem minutter til, fem minutter til… vi hadde hvisket litt om nakkeskudd, som er en veldig liten blink, og på såpass langt hold… Fordelen med at den lå som den gjorde, var at et litt dårlig plasser skudd ville enten gå over eller i bakken. Så da klokka nærmet seg faretruende halv sju, hvisket vi litt igjen og han sa: tror du du klarer det? Hvorpå jeg svarte ja. Da går vi for det sa han og da sa det pang. Hjorten ble liggende på stedet. Det viste seg å være en flott kronhjort, og vi var alle godt fornøyd med resultatet. Andy vippet ut vomma på under et minutt (det er sånt man ikke skal bidra med som kunde skjønte jeg fort, og løp tilbake etter  Argoen. I skumringen lesset vi på hjorten og kjørte ut. Det ble stappmørkt på turen tilbake til bilen, og det føltes som elgjakt hjemme. Bare å glede seg nå!

Trofeet må prepareres før det krysser landegrensene, og Gunnar mente at en uvanlig jakt burde ha et uvanlig trofé, så da blir det brystmontasje til bursdagen. 

Oppsummert må jeg si at jeg ble positivt overrasket over jaktformen, dette var på ingen måte noen «lat selskapsjakt», men krevende for fysikken og for tankene for å forsøke å komme nær veldig vare dyr. Det minner veldig om norsk reinsjakt, men her er det ikke andre jegere ute i samme området. 

Om du eller noen du kjenner kunne tenke seg å prøve utenlandsjakt, anbefaler jeg hjortejakt i Skottland på det varmeste, gjennomDirect Sporting Lets

 

Ivrig etter å komme i gang! 

DNT a la Skottland 

For et fremkomstmiddel! Argoen tok oss opp i høyden fra bilen og stod igjen så det skulle være overkommelig å hente hjelpemiddelet for å få ut bukken på kvelden

Utsikt, Nordsjøen der bak

…og herfra gikk det til fots…

Sjefsspeideren. Vi var riktig heldige som fikk stalker på mandag, hele UK var jo stengt ned grunnet dronningens begravelse. Andy hadde hatt noen hjemmedager uken før, fordi han hadde mistet den eldste hunden sin, og følte vel derfor at han burde jobbe litt igjen. Tror både Elizabeth og jeg  fikk stor respekt for han som hadde tatt seg tid til og prioritert å sørge over sin beste venn 

Speider I

Speider II

Bukk i forbifarten, i spinkleste laget

Krabbet noen hundre meter nede i dette bekkefaret

Fant flokk og bukk å sikte på, men vurderte bukken som i minste laget

…sauer ja, går fritt her også. Spredt over alt og til tidvis ergrelse for jegere som prøver å snike seg frem… 

Blue bell heather, så fantastisk vakker farge! 

Flokken vi hadde vært nær tidligere på morgenen, skvatt avgårde da Andy hentet doningen. De kom i en vanvittig fart over fjellet 

Flokk med 3-4 bukker, men ingen ting å satse på for oss

Jeg var litt spent på dette med stalker også. Å bare «dilte i hælene på en og bli leid frem til det jeg skule skyte liksom». Vel, også her ble mine fordommer gjort til skamme. Riktignok slapp jeg å bære våpenet selv (vurderer herved å alltid medbringe egen våpendrager) og han var den lokalkjente. Men han krevde også mye av oss, og involverte oss i vurderinger og veien videre. Jeg synes det er utrolig gøy å få jakte og dele erfaringer med dyktige jegere, og det var definitivt Andy. En inspirerende opplevelse å gå sammen med stalker altså

Ser du dem? 160 meter unna, i tidvis totalt tett skodde. Min bukk reiste seg aldri. Han er den tredje bukken fra høyre

Der ble den liggende, min første hjort ble en kronhjort i det skotske høylandet

Flaks at jeg har ører, så gliset hadde noe å stoppe mot… med mitt lånte våpen. Jeg hadde bekymret meg over å skulle bruke lånevåpen, mine rifler er jo spesialtilpasset med korte kolber, og det gjør det jo mer stabilt å balansere i tillegg til at det går mye raskere å komme i posisjon og ikke minst: finne det jeg skal sikte på i kikkerten. Heldigvis fikk vi jo (i overkant kanskje?) god tid, så jeg fikk øvd og tilpasset, så skuddet satt på millimeteren, selv på 160 meters hold

Stalkeren Andy, meg og hjortebukken min