Fårö

 

Lørdag var det dags for Fårö, nordspissen av Gotland, en liten tominutters gratis fergetur fra hovedøya. En idyllisk ferieøy med 600 fastboende, elsket av blant annet Ingemar Bergman og Olof Palme. Området med flest rakker på Gotland. Turens siste stop, før vi skulle ta 02.50-fergen fra Visby natt til søndag. Full av små sommarstugor, en dagligvarebutikk og livet er litt enklere og mindre komplisert, folk går og sykler, det er dårlig med mobildekning og bakeriutsalget produserer på bakrommet. Definitivt verdt en visitt om man er i området. 

Dagens måltider inntok vi på en vidunderlig plass, Prima gård, på Gotlandssiden; Fårösund, som får sitt eget innlegg. 

Her er noen av våre minner fra besøket. Vi kjørte rundt hele øya, den er bare 109 kvadratkilometer stor. 

Fun fact om Fårö (og nordre del av Gotland): frem til midten av nittitallet var det forbudt for utlendinger å reise hit. Etter at Sverige ble medlemmer av EU, måtte dette forbudet oppheves. 

Fergen, forvent kø leste vi, det merket vi ingen ting til, heldigvis 

Første stopp: Bergmansenteret

Fint å ha vært innom, selv om jeg ikke har noe sterkt forhold til filmene hans, var det allikevel interessant. Det handlet om både hans virke og forholdet til Fårö

...og en del handlet selvsagt også om vår egen Liv Ullmann

Nydelig vær!

Vi skulle jo bade på Gotlandsturen vår, men det hadde ikke skjedd før...

NÅ! Langgrunt og behagelig temperatur. 

Voldsomt mye maneter

Varmt i sola, Laika fant skygge

Svipp var ikke så opptatt av skygge, det viktigste var kos (og tyggepinner)

Så var det raukene som stod for tur. Det er på Fårö de fleste raukene er. Første stopp var Langhammars naturreservat. Her ved Langhammargubben

De som var med

Vi hadde også lest om et fantastisk bakeri: Sylvis Döttrar hembakeri, som måtte testes

Og det anbefaler vi videre på det varmeste

Det luktet nybakt da vi kom opp trappen utenfor. Slik det luktet på bakerier/kafeer i "gamledager" da alt faktisk ble laget på huset. Og det bugnet i hyllene. Og køen var lang, så man rakk å få lyst på veldig mye før det var din tur i kassen. ...vi prøvde ut litt av hvert...

På fredag lærte vi noe som var nytt for oss. At svenskene tror at vi nordmenn kaller banan for gul bøy (ei som hilste på hundene spurte om det var sant at nordmenn kalte banan for gul bøy, vi kunne fortelle at det hadde vi aldri hørt om før og da ble de overrasket, og vi lærte noe nytt). Så, vi fant ut at vi skulle ha det litt gøy i bestillingen, og sjekke om dette var noe flere svensker trodde. Så vi gikk for banankake og bestilte "en gul bøy", og vi fikk det vi hadde ønsket. Det blir ikke mer moro enn hva en gjør det til selv si... Vi fikk oss i alle fall en god latter

Gotland er full av vakre steingjerder

Vakre Svipp

og søte Laika

På Digerhovud naturreservat, Sveriges største Raukområde som går 3,5, km langs sjøen. 

Her var også en nydelig utsikt til solnedgangen, så mange samlet seg til utflukten med stoler, bord og griller mens vi var der. 

Gunnar fant seg en raukstol

Siste raukområdet, er det som har den mest kjente rauken: hunden. Dette kalles Gamle hamn naturreservat

Vi syntes hunden var veldig fin!

Hunden og hunden

Vi tok fergen tilbake i solnedgang