Tre Cime di Lavaredo

På siste etappe til Cortina, fant vi ut at Dolomittenes mest kjente fjellformasjon lå på veien, og var lett tilgjengelig. Så da fikk vi oss en fjelltur før innsjekk i Cortina, godt å få rørt litt på seg etter halvannet døgn i bilen!
Ankomst er på veien mellom Toblach og Cortina, via et koselig tettsted som heter Misurina. Den siste delen av bilturen dit er på en bomvei (som er åpen 07.00-19.00). Fra parkeringsplassen er det en veldig fin vei/sti å gå langs. Etter 3 kilometer har du den kjente utsikten, rett etter at du har passert en åpen hytte med servering (men, husk å ta med kontanter! De tar ikke kort), Rifugio di Lavaredo på 2325 MOH.. Dette er definitivt ikke en rute som gir villmarksfølelsen, siden den er så lett tilgjengelig. Men fint, det var det. Hvis dette hadde vært en tur fra Cortina, hadde vi sikkert fullt en av stiene som gikk videre. Dette er et flott utgangspunkt for vandring i Dolomittene!
De tre toppene Cima Grande 2999 moh., Cima Ovest 2973 moh. og Cima Piccola 2857 moh., er symbolet på Dolomittene sin plass på UNESCOs verdensarvliste. Klikk her for å lese mer om bakgrunnen for hvorfor Dolomittene er på verdensarvlisten.
Vi fikk forøvrig med oss et skikkelig regnskyll på veien, i tillegg til som og snø. Flott flora og spennende formasjoner. Området var også et viktig punkt under første verdenskrig, her var frontlinjen! Flere minnesmerker er reist langs stien vi gikk og selve stien er så bra fordi den var en forsyningsrute under krigen.

Snøsøte

SNØ! Det gjorde godt! Vi merket hetebølgen de siste timene før vi nådde dette punktet. Lakka rullet og akte, til stor fornøyelse for måte seg selv og andre turister. 

 

Drikkestopp. Vi var alle tørste da vi kom til Rifugio  di Lavaredo, jeg hadde bært med vann til de små grå. Heldigvis klarte vi å skrape sammen nok småmynt til en brusboks på  deling til oss tobeinte også. 

 

Mer snø! 

 

 

 

Vi søkte ly for regnet 

 

 

 

Bamse foran den berømte nordveggen 

 

..også vi da... Det synes ikke at det regner på bildene, men det synes på oss at det er vått... vi måtte pakke ned telefonene i bæsjeposer så de ikke skulle bli ødelagt... Derfor ble det litt færre bilder enn hva vi kunne tenkt oss 😊 

 

Minnesmerke fra første verdenskrig, engelen speider nedover Auronzodalen 

 

Gunnar og Bamse 

 

Lakka