Etter å ha satt ut mårfella, krysset jeg «innsiden» av Runden. Selv om det er omringet av oppkjørt skiløype på alle kanter, er det et rimelig «vilt» terreng der. Så fra innerst og øverst til krysset til danskeløypa tråkket jeg spor. Etter en stund krysset jeg noen rimelig ferske skogsfuglspor, og ikke lenge etterpå hørte jeg en lyd i skogen på siden av meg. Det kom nærmere og nærmere og etter hvert innså jeg at det ikke var en elg eller noe annet stort, men en våryr tiur. Etter hvert kom den frem fra tetta, så jeg kunne se den. Og da tok den vingene fatt og fløy ganske nærme før den virkelig begynte å gjøre seg til med spilling, klukking og brusing med fjærene. Jeg tror vi kunne stått sånn «for alltid», og det var utrolig gøy å se på. Men da den var på 10-15 meter valgte jeg å bevege meg litt ekstra, for å unngå at den skulle tøffe seg unødvendig mye. Etter nærmere en halvtimes fremvisning, tuslet den videre, med håp om å finne seg noen i en litt mer passende størrelse vil jeg tro. En fin og litt rar opplevelse 22. februar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar