I dag, fire uker og en dag etter at han brøt kragebeinet, ble det operasjon. Ingen sov noe natten før, og tidlig på morgenen satte vi kursen mot Miami.
Jeg slapp av Gunnar først, så ikke han risikerte å komme for sent. Men da jeg skulle parkere bilen, viste det seg at der var det bare valet parkering. Jeg ble helt perpleks, men fikk levert fra meg bil og nøkkel, like greit at vi hadde landet på å la Svipp og Laika passe huset denne dagen.
Vi ventet ca tre kvarter før Gunnar ble tatt inn og skiftet på og montert på ledninger og slanger. Vi fikk pratet litt sammen før jeg ble sendt ut og de begynte med bedøvelsen på Gunnar. Først blokket de ut nerven i armen (som i skrivende stund fortsatt er blokkert. Han kan ikke kjenne eller bevege noe i arm n, den bare henger der. Vi satser på at det her skjedd noe der innen vi våkner lørdag morgen. Etterpå ble han lagt til å sove, før legen skulle gjøre sitt. Å dette kunne ta bortimot tre timer….
Da operasjonen var ferdig, ringte legen meg kort å fortalte hva Gunnar trenger (apoteket for å hente ut medisiner, bruddet var mer krevende enn hva bildene kunne vise og at vi skulle komme til han for kontroll på mandag morgen (han møter opp på jobb for det, til tross for at det er offentlig høytidsdag)). 20 minutter etterpå ble jeg ringt opp av sykepleieren som hadde ansvar for han med beskjed om at han nå var våken og at jeg derfor kunne komme til ham. Jeg hadde vært ute og spist litt og var på lett dagligvarehandel da de ringte, så jeg fylte opp sekken med passelig vomfyll til pasienten, som ikke hadde spist eller drukket noe på 14 timer og kom meg til sykehuset igjen. Der møtte jeg en fortumlet mann som fortsatt var blek om nebbet og ikke skjønte så mye av hva som hadde skjedd og det viste seg at han fikk ikke med seg så mye av hva som ble sagt da heller. Vi fikk gjennomgang av rutiner og føringer, han fikk i seg litt drikke og tok imot sjokolade fra sekken min og så ble han kledd på og trillet ut til bilen. Det gikk overraskende fort fra oppvåkning til han ble satt inn i bilen, en times tid.
Så kjørte vi (og pasienten proppet innpå med lunchables) til apoteket for å hente ut medisiner, og der måtte han faktisk leies og støttes rundt, da han var svimmel. Før vi kom oss hjem til to lykkelige gråtasser! Gunnar kunne innta posisjonen i godstolen og drikke te mens jeg luftet de tålmodige firbente.
Så ble det litt ordnings før vi fikk koselig familiebesøk, som blir til onsdag til kvelds.
Klar!
Denne brandingen var morsom, du får den i hvit også
De hadde sushibuffet rett ved sykehuset, hit drar jeg gjerne igjen. 20 doller for alt du kan spise og drikke (brus)
Klar for å trilles ut
Godt med lunchables
Tur!
Fargerik kveldsmat
Og Key Åline pir har vi alltid på bordet når vi får besøk
Det regnet ute,så ingen trengte å tisse ute før de la seg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar